Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #1 Skrevet 19. januar 2013 Misforstå meg rett, jeg elsker fortsatt samboeren min. Men han elsker ikke meg, og han er på veg i et forhold til en annen kvinne slik det ser ut til å bli. Jeg er høygravid med hans barn og har barn fra før, har høyrisikosvangerskap og null hjelp med noe som helst fra andre kanter. Dvs, jeg MÅ fortsette å prøve å holde på ham til ungen er et par måneder gammel. Å begynne med brudd, salg av hus og så videre når man er i 8. måned og kjempesyk er ingen god ide for å si det slik... Jeg får ikke en gang flyttet på noe som helst siden jeg har fått total løfteforbud av ting over 5 kilo av legen. Flere som er sammen med mannen sin av diverse årsaker som ikke har noe med kjærlighet å gjøre? Anonym poster: c3ed831f4dc77833555d8cefc5465230
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #2 Skrevet 19. januar 2013 Var det du som skrev om utroskapshistorien der mannens elskerinne var blitt gravid....? Akkurat nå så er jeg gift med mannen på litt annet grunnlag enn dyyyp kjærlighet. Han har vært utro, å jeg prøver å finne ut hva jeg skal gjøre.... Anonym poster: 6a4600e0df5b6552088470f1478c54d5
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #3 Skrevet 19. januar 2013 For meg var det viktigere å gifte seg til velstand enn av kjærlighet. Jeg elsker ikke mannen min, jeg synes han er en gammel ekkel gris. Men jeg vil ikke gi avkall på formuen. Den har gitt meg så mye her i livet. Og skiller jeg meg sitter jeg nesten ikke igjen med noen ting. Anonym poster: 5f207f8851737ea201b2771dda71fd54
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #4 Skrevet 19. januar 2013 For meg var det viktigere å gifte seg til velstand enn av kjærlighet. Jeg elsker ikke mannen min, jeg synes han er en gammel ekkel gris. Men jeg vil ikke gi avkall på formuen. Den har gitt meg så mye her i livet. Og skiller jeg meg sitter jeg nesten ikke igjen med noen ting. Anonym poster: 5f207f8851737ea201b2771dda71fd54 Synes oppriktig synd på deg! Anonym poster: 489907ab1ef88e88fa9e62ba584a65a1
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #5 Skrevet 19. januar 2013 For meg var det viktigere å gifte seg til velstand enn av kjærlighet. Jeg elsker ikke mannen min, jeg synes han er en gammel ekkel gris. Men jeg vil ikke gi avkall på formuen. Den har gitt meg så mye her i livet. Og skiller jeg meg sitter jeg nesten ikke igjen med noen ting. Anonym poster: 5f207f8851737ea201b2771dda71fd54 Hadde aldri ofret livet for penger. Så selv om du har penger så må du ha et fattig liv? Anonym poster: aea3145be75a6dfc3c64a074f4f05f5d
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #6 Skrevet 19. januar 2013 For meg var det viktigere å gifte seg til velstand enn av kjærlighet. Jeg elsker ikke mannen min, jeg synes han er en gammel ekkel gris. Men jeg vil ikke gi avkall på formuen. Den har gitt meg så mye her i livet. Og skiller jeg meg sitter jeg nesten ikke igjen med noen ting. Anonym poster: 5f207f8851737ea201b2771dda71fd54 Hadde aldri ofret livet for penger. Så selv om du har penger så må du ha et fattig liv? Anonym poster: aea3145be75a6dfc3c64a074f4f05f5d Nok penger veier opp for mye annet. Anonym poster: 045af86f974a2b414e8b6d5ff03d0203
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #7 Skrevet 19. januar 2013 Tja, føler kjærligheten er rimelig død her også for tida. Mulig det tar seg opp igjen når vi kommer mer ovenpå igjen -hvis vi noengang gjør det. Småbarnstid, kronisk sykdom, økonomisk trøbbel og uvennskap med andre nære familiemedlemmer har tatt fra oss alt overskudd. Henger sammen av gammel vane, fordi det er praktisk i forhold til barna, og fordi ingen av oss har råd til barnetilpasset bolig her alene. Anonym poster: dd8d6f9e3b5265083e5c4accd073a907
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå