Anonym bruker Skrevet 18. januar 2013 #1 Skrevet 18. januar 2013 Møtte på en far i bhg i dag når jeg hentet mine egne håpefulle. Jeg har prata med han ett par ganger før, samme med kona hans, kjenner de overhode ikke. Han innledet en samtale med spørsmål rundt en fritidsaktivitet mine barn går på. Ett eller annet sted i samtalen gikk det tydelig "skeis" for plutselig tømmer han seg helt om den håpløse kona si som ikke gidder følge opp ungene og alltid setter kjepper i hjulene for alt de ønsker gjøre. Jeg prøvde diplomatisk å si at denne fritidsaktiviteten var meget enkel å følge opp, at jeg ikke var frisk selv (vet kona hans sliter med rygg etc) og vet hvordan kona har det, men at dette kunne hun klare. Om hun en dag ikke orket og han ikke kunne kan ungene sitte på med oss foreslo jeg. Da ble han sint og sa "det er ikke sykdom som er denne damas problem" også snudde han på hælen og gikk! Omg, jeg trenger ikke slik innsikt i andres liv Hva gikk av den stakkaren? Anonym poster: f64ccb5aafdf5850e220dc76ad0effa9
Gjest Gullguttene Skrevet 18. januar 2013 #2 Skrevet 18. januar 2013 Han følte vel på samme frustrasjon som mange av damene her inne gjør, med en udugelig mann. Og denne stakkars mannen har jo ikke et forum å blåse det ut på.
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2013 #3 Skrevet 18. januar 2013 kanskje han ikke hadde noen å prate med om dette og så bare ploppet det ut. Syns vi bør være litt mer tolerante å høre hvordan folk har det uansett om det er godt eller dårlig om vi kjenner de godt eller ei. Tenker selv, jeg har det ikke bra, men kan ikke si det til noen for folk vet ikke hva de skal si. Så later som jeg har det kjempebra hele tiden, helt til jeg får ett sammenbrudd da kommer alt ut..hehe For å være ærlig syns jeg folk er for opptatte av sine egne liv hele tiden og vil ikke vite noe om andres så sant det ikke er positivt... Anonym poster: 34133b2174bab9391b2ed1d15c960a37
Ikkenonick Skrevet 18. januar 2013 #4 Skrevet 18. januar 2013 Jeg tenker faktisk at mannen har kommet til et punkt hvor han rett og slett trengte å fortelle det til noen, og det ble tilfeldigvis deg. Kanskje det rett og slett er å anbefale at du oppfordrer barna til deltagelse, innimellom uten foreldrene så de kan få litt tid til å snakke sammen Høres ut som om de trenger det.
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2013 #5 Skrevet 18. januar 2013 Hører gjerne på folk jeg og blir gjerne kjent med folk også, men så lenge det ikke står psykolog i panna på meg tenker jeg at jeg gjerne skulle kjent vedkommende litt mer før all dritten kommer. Barna hans sto og hørte på også, unnskyld meg, men jeg syntes ikke noe om det. Men det er meg Anonym poster: 3c3de843060aea4bfaff32e28d48b8a6
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2013 #6 Skrevet 18. januar 2013 Stakkars mann, de har nok store problemer. Og han trengte å få det ut på noe vis, før han ble gal. Mannfolk har ikke så mange kanaler for slikt, i mange kameratgjenger er det helt uaktuelt å prate om kjerring og unger, og i hvert fall om problemer i forholdet! Anonym poster: 9085120c13afd260767b01cc652bac94
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå