Hater dette svangerskapet så mye.

[Anonym bruker]

Jeg er stolt av magen og strutter stolt med den og gleder meg til å bli mamma igjen.

Men dette svangerskapet har vært et mareritt.

Inn og ut av sykehuset med blødninger, frykten for at nå mister jeg igjen, smertene både fysisk og psykisk, jeg får en stor og flott mage men går nedover i vekt selv, nå begynner jeg å bli tungpusta som gjør at jeg ikke klarer ligge, må delvis sitte å sove, bekkenløsning og hovne smertefulle føtter.

 

Forrige svangerskap var en drøm. Ingen plager, så skjønner ikke hvorfor jeg skal være så plaget nå. Jeg er så lei, har enda leeeenge igjen.

 

Måtte bare ha en utblåsning, sorry.

Flere som har et mareritt av et svangerskap?

 

Anonym poster: 281125124e9f2ee8dd98433cc083c873

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg har hatt fire

 

Hver gang har jeg lovet både meg selv og mannen at nå er det slutt!

 

Men så kommer disse søte, små da, og er på en utrolig måte verd det.

 

Jeg vet hvor tungt det kan være og det som holdt meg oppe de verste dagene var å fokusere på det positive (å, så lett å si, jeg vet). Men jeg prøvde å tenke at det er ikke farlig, det går over og gevinsten er enorm.

 

Men noen dager har man lov til å bare la seg være helt elendig og kreve både trøst, medlidenhet og sjokolade

 

Lykke til videre og håper det blir lettere etterhvert.

[Anonym bruker]

og det hjelper og klage fordi? du har valgt det selv

 

Anonym poster: efb74e5ea170c9f4cba1b6006d9d4616

[Anonym bruker]

Jeg har hatt fire

 

Hver gang har jeg lovet både meg selv og mannen at nå er det slutt!

 

Men så kommer disse søte, små da, og er på en utrolig måte verd det.

 

Jeg vet hvor tungt det kan være og det som holdt meg oppe de verste dagene var å fokusere på det positive (å, så lett å si, jeg vet). Men jeg prøvde å tenke at det er ikke farlig, det går over og gevinsten er enorm.

 

Men noen dager har man lov til å bare la seg være helt elendig og kreve både trøst, medlidenhet og sjokolade

 

Lykke til videre og håper det blir lettere etterhvert.

 

Takk

 

Anonym poster: 281125124e9f2ee8dd98433cc083c873

[Anonym bruker]

og det hjelper og klage fordi? du har valgt det selv

 

Anonym poster: efb74e5ea170c9f4cba1b6006d9d4616

 

For av og til trenger man en utblåsning, og det er godt å vite at man er ikke den eneste av og til som har det tungt.

 

Anonym poster: 281125124e9f2ee8dd98433cc083c873

[Anonym bruker]

Ja, har hatt noen gode dager innimellom, men stort sett er hver dag et slit. Vet ikke hvordan jeg skal klare komme meg gjennom dette. Mest psykisk, men er også veldig sliten. Gleder meg ikke over barnet som sparker i magen og føler at livet ville vært enklere uten denne graviditeten.

 

Anonym poster: 83b38d68e342b775aec11923b80be350

[Anonym bruker]

Ja, har hatt noen gode dager innimellom, men stort sett er hver dag et slit. Vet ikke hvordan jeg skal klare komme meg gjennom dette. Mest psykisk, men er også veldig sliten. Gleder meg ikke over barnet som sparker i magen og føler at livet ville vært enklere uten denne graviditeten.

 

Anonym poster: 83b38d68e342b775aec11923b80be350

 

Selv om du ikke gleder deg så blir det nok bedre når babyen kommer ut

En venninne av meg gikk rundt og hadde absolutt ingen følelser for babyen i magen, men med en gang babyen kom til verden så kom alle følelsene.

 

Håper psyken retter på seg og snakk med jordmor eller lege om det du føler, så kanskje du kan få hjelp lykke til, til deg.

 

 

Anonym poster: 281125124e9f2ee8dd98433cc083c873

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

og det hjelper og klage fordi? du har valgt det selv

 

Anonym poster: efb74e5ea170c9f4cba1b6006d9d4616

 

Å rull inn!!!

[Anonym bruker]

og det hjelper og klage fordi? du har valgt det selv

 

Anonym poster: efb74e5ea170c9f4cba1b6006d9d4616

 

Å rull inn!!!

 

bestandig noen som må kommentere negativt. Skjønner ikke at de gidder, alle trenger en utblåsning og det er ikke bestandig det er like lett å si rett ut til noen hvordan man har det.

Bra noen forstår, som deg inmyheart

 

Anonym poster: 281125124e9f2ee8dd98433cc083c873

[Siamese Hellhound]

Jeg har på langt nær hatt så trøblete svangerskap som deg, HI, men er lei av å være sliten og trøtt etter en liten tur i butikken, vondt i bekkenet, stor og tung kropp, kvalm og vondt i hodet, svimmel...

 

Sist gang spratt jeg rundt på jobben fram til permisjonen, og var i toppform, fulgte spent med hver uke på hva som skjedde i utviklinga og bare koste meg.

 

Klart, det er alltid noen som har det verre, men det er vel ikke forbudt å synes litt synd på seg sjøl for det?

[Anonym bruker]

Jeg har på langt nær hatt så trøblete svangerskap som deg, HI, men er lei av å være sliten og trøtt etter en liten tur i butikken, vondt i bekkenet, stor og tung kropp, kvalm og vondt i hodet, svimmel...

 

Sist gang spratt jeg rundt på jobben fram til permisjonen, og var i toppform, fulgte spent med hver uke på hva som skjedde i utviklinga og bare koste meg.

 

Klart, det er alltid noen som har det verre, men det er vel ikke forbudt å synes litt synd på seg sjøl for det?

 

Takk. Lykke til videre i ditt sv.skap og håper ting blir bedre

 

Anonym poster: 281125124e9f2ee8dd98433cc083c873

[Gjest Hercule Poirot]

Sender over litt medfølelse til deg, HI!

 

Flott at du gleder deg over magen og babyen, og tro du meg - jeg skjønner at det føles nødvendig med en utblåsning over plagene av og til!

 

Jeg er helt sikker på at du takler resten av svangerskapet. Du kommer til å bli møkk lei på slutten, men hvem er ikke det? Heldigvis er det glemt når babyen ligger i armkroken din. Stå på!

 

- og du: Drit i de megasure kommentarene du får! For deg var det viktigste å få blåst ut litt frustrasjon et sted, og jeg mener i alle fall at dette er et sted hvor vi også kan blåse ut frustrasjoner. Vi trenger ikke å diskutere bare interiør, nav, barnehage, bæretøy, bleier og bæsj. ;-)

[Anonym bruker]

Sender over litt medfølelse til deg, HI!

 

Flott at du gleder deg over magen og babyen, og tro du meg - jeg skjønner at det føles nødvendig med en utblåsning over plagene av og til!

 

Jeg er helt sikker på at du takler resten av svangerskapet. Du kommer til å bli møkk lei på slutten, men hvem er ikke det? Heldigvis er det glemt når babyen ligger i armkroken din. Stå på!

 

- og du: Drit i de megasure kommentarene du får! For deg var det viktigste å få blåst ut litt frustrasjon et sted, og jeg mener i alle fall at dette er et sted hvor vi også kan blåse ut frustrasjoner. Vi trenger ikke å diskutere bare interiør, nav, barnehage, bæretøy, bleier og bæsj. ;-)

 

Takk

 

Anonym poster: 281125124e9f2ee8dd98433cc083c873

[skinnfilla]

Du har all min sympati hvert fall:)

Hadde to grusomme svangerskap med blødninger, vondter og alt faenskap. Utrolig glad for at jeg har fått to friske ,vakre jenter og for at jeg aldri skal gå gjennom det igjen.

Helt forferdelig og gå og engste seg halvt ihjel hver dag. Telle dager, uker og mnd for at alt skal gå bra.

Ønsker deg lykke til og for min del må du gjerne skrike ut dine klager her inne

[Anonym bruker]

Du har all min sympati hvert fall:)

Hadde to grusomme svangerskap med blødninger, vondter og alt faenskap. Utrolig glad for at jeg har fått to friske ,vakre jenter og for at jeg aldri skal gå gjennom det igjen.

Helt forferdelig og gå og engste seg halvt ihjel hver dag. Telle dager, uker og mnd for at alt skal gå bra.

Ønsker deg lykke til og for min del må du gjerne skrike ut dine klager her inne

 

er så glad for hver dag som går uten blødninger og hver gang jeg kjenner bevegelser. Vet at når dette er over har jeg et fantastisk flott barn i armene, selv om jeg går og er små engstelig hver gang jeg går på do, men når det ikke er blod hopper jeg nærmest av glede

Godt å vite at noen forstår meg

 

Anonym poster: 281125124e9f2ee8dd98433cc083c873

[♥Madam Mim♥]

Mitt forrige svangerskap var også en drøm... Naive med trodde selvfølgelig st det skulle gjenta seg denne gangen!

 

Rakk akurat å puste lettet ut i uke 9 over at jeg slapp kvalmen denne gangen også og formen er fin...

Jada, kvalmen ble kastet på meg i uke 10 med full styrke. Stort sett sengeliggende fra uke 10-17 med kvalmeanfall som varte rundt 2 timer hver gang og gjerne 3 ganger daglig.

 

Samtidig fikk jeg også veldig lavt blodtrykk.

 

I uke 17 fikk jeg en ukes opphold med kvalme og rakk igjen å glede meg over at den slapp taket.... Så var den tilbake igjen. Heldigvis ikke med samme styrke, men er gjerne uggen 2-4 timer hver dag.

 

Det lave blodtrykket vil heller ikke gi seg, så å jobbe er helt uaktuelt siden mitt yrke består av å stå og gå hele dagen.

 

Formen min nå er egentlig endelig ganske ok sett bort fra at jeg stort sett må sitte. Magen vokser og jeg gleder meg over å kjenne spark hele dagen lang. Jeg er veldig takknemlig for det lille livet som vokser i magen min, og plagene mine har på ingen måte dempet den gleden heldigvis :-)

 

Må si jeg er ganske glad for at dette er mitt andre og siste svangerskap og ikke det første!! Tror jeg ville blitt skremt da gitt :-)

 

Vi får trøste oss med at vi får en fantadtisk gave til slutt, og så fort vi ser det lille mirakelet er alle plager i svangerskapet og smerter under fødsel glemt :-)

 

Jeg er 22 uker på vei i dag :-)

Endret 17. januar 2013 av Madam_mim

[Anonym bruker]

Mitt forrige svangerskap var også en drøm... Naive med trodde selvfølgelig st det skulle gjenta seg denne gangen!

 

Rakk akurat å puste lettet ut i uke 9 over at jeg slapp kvalmen denne gangen også og formen er fin...

Jada, kvalmen ble kastet på meg i uke 10 med full styrke. Stort sett sengeliggende fra uke 10-17 med kvalmeanfall som varte rundt 2 timer hver gang og gjerne 3 ganger daglig.

 

Samtidig fikk jeg også veldig lavt blodtrykk.

 

I uke 17 fikk jeg en ukes opphold med kvalme og rakk igjen å glede meg over at den slapp taket.... Så var den tilbake igjen. Heldigvis ikke med samme styrke, men er gjerne uggen 2-4 timer hver dag.

 

Det lave blodtrykket vil heller ikke gi seg, så å jobbe er helt uaktuelt siden mitt yrke består av å stå og gå hele dagen.

 

Formen min nå er egentlig endelig ganske ok sett bort fra at jeg stort sett må sitte. Magen vokser og jeg gleder meg over å kjenne spark hele dagen lang. Jeg er veldig takknemlig for det lille livet som vokser i magen min, og plagene mine har på ingen måte dempet den gleden heldigvis :-)

 

Må si jeg er ganske glad for at dette er mitt andre og siste svangerskap og ikke det første!! Tror jeg ville blitt skremt da gitt :-)

 

Vi får trøste oss med at vi får en fantadtisk gave til slutt, og så fort vi ser det lille mirakelet er alle plager i svangerskapet og smerter under fødsel glemt :-)

 

Jeg er 22 uker på vei i dag :-)

Er 25 uker, snart 26 håper kvalmen gir seg og at blodtrykket stabiliserer seg gratulerer så mye som gravid forresten

 

Anonym poster: 281125124e9f2ee8dd98433cc083c873