1001

[stearin]

Er antallet innlegg jeg har skrevet. Det er over 3 år siden jeg lagde en bruker hit, og da var jeg en forvirret 17 åring. Uplanlagt gravid og ikke sammen med barnefar.

 

Takk for gode råd og veiledning! Mye av støtten og mange av rådene jeg har fått har veid opp for min situasjon. Min mor er ikke i stand til å bry seg, vise omsorg og gi råd til meg, mange av dere har fylt opp nettopp de tomme hullene. Så jeg vil si tusen takk!

 

Dette er ingen avskjedstale, bare et lite innlegg om hvor takknemlig jeg er. Og at jeg har bikket 1000 innlegg

[Gjest UndrendeUllteppe]

Gratulerer jeg synes også det er godt å få støtte eller råd her inne, det et mange trivelige folk her, som faktisk kan ha en innvirkning på våre liv!

[mamma_til_gutt]

Så bra! Hvordan går det forresten med deg og faren din? Har tenkt på deg! Lyst til å oppdatere oss?

[Anonym bruker]

FYI så startet tellinga på nytt januar 2011, så det er heller tusen innlegg det siste året. Ellers så er jeg glad du er her for du er hyggelig.

 

Anonym poster: f62fedf5a3e8b7797e9aa18b1ceafa4d

[stearin]

Så bra! Hvordan går det forresten med deg og faren din? Har tenkt på deg! Lyst til å oppdatere oss?

 

Jeg kopierer noe jeg sendte til en bruker her inne som også lurte

 

 

Det gikk bra Jeg ble invitert av han til min lillebrors bursdag i mitt barndomshjem og dro dit sammen med min datter. Var selvfølgelig lite tid til ettertanke og mimring med 4 barn rundt meg hele tiden. Jeg har ikke vært i det huset på 5 år, ble brått revet bort derfra i starten. Dro altså fra mine klær, ting, album osv. Fikk kun noe av det igjen, så visste at mye lå igjen.

 

Før bursdagen tok jeg også en tur til min farmor, som var veldig glad for å se meg igjen. Hun gråt og lo på samme tid. Jeg hadde også savnet henne mye, og møtet ble ganske emosjonelt. Hun er snart 90.

 

Etter dette har jeg og faren min sendt noen få meldinger til hverandre, siden min biologiske farfar ligger for døden. Min far har aldri hatt noe særlig kontakt med sin biologiske far fordi hans biologiske mor døde da han var baby, og farfaren min prioriterte de to eldste sønnene og "ga" bort min far. Far har reist til kona sin familie nå for hele januar, men i februar tenkte jeg å ta en tur til han når mine søsken ikke er hjemme.

 

Eneste "negative" som har skjedd som følge av gjenoppretting av kontakt er at jeg og min mor har sklidd mye fra hverandre. Ikke det at det gjør noe, er bare litt sårt i starten tenker jeg. Min mor sliter mye psykisk og hun er en stor del av mine problemer (depresjon og angst). Går til psykolog, og på sist møte mente psykologen jeg er frisk nok til å slutte til sommeren. Jeg føler meg sterkere og sikrere nå enn jeg har gjort på... tja...sterkere å sikrere enn noen gang kan jeg si Aldri følt en slik ro i meg, jeg føler at jeg er så mye friskere i sinnet nå enn for f.eks. 4 måneder siden, og det har klar sammenheng med at jeg tok opp kontakt med min far igjen.

 

 

I går fikk jeg også sms fra han. Han spurte om hvordan det går med oss, så vi "snakket" litt i går også.

[mamma_til_gutt]

Så fantastisk! Jeg blir helt rørt jeg du skal se at moren kommer deg med tiden. I mellomtiden skal du bare fortsette å fokusere på deg selv og det gjør deg lykkelig! Du skal være stolt av alt du har fått til... God klem til deg