Hvordan venne 17mnd gutt til å sovne uten at vi er der?

[Anonym bruker]

Jeg vet det har vært dumt av oss, men har ikke sett at det gikk på noen annen måte. Vi har sittet med ham til han har sovnet, noen ganger holdt han, andre ganger bare vært der. Går vi ut før han sovner hyler han. Noen ganger tar det 10 minutter før han sovner, andre ganger 2 timer... da tuller han masse...

 

Vi venter en til til sommern og må få ryddet opp i legginga hans, men hvordan skal vi gå fram? Han har aldri brukt smokk, tott, sutteklut eller bamse, så han har ingen trøst eller "erstatter" for oss. Han er fortsatt på vårt rom, men vi må flytte ham nå og tenkte vi DA skal fikse på legginga.

 

Han har vært mye syk siden august pgs bhg oppstart og da blir det jo litt ekstra gråt og oppvåkning. Noen ganger har vi gitt opp og latt han sove i vår seng og så sammen med oss, da sover han bra alltid.

 

Noen med noen tips? Har dere noe i senga annet enn pute/ dyne? (den vil han forresten heller ikke bruke, så han har to pysjer og sokker på) Vi har ingen himmel eller spilledåse eller noe. Han er som sagt 17 mnd.

 

Anonym poster: c7541f61df203710cab7fc822dbfae85

[Anonym bruker]

Glemte å si at leggeritualet er kun kveldsmat, stell på badet, inn på rommet, en sang og litt kos, og så sove. Burde vi begynne å lese på senga kanskje?

 

Anonym poster: c7541f61df203710cab7fc822dbfae85

[Anonym bruker]

det er deres egen feil skulle sluttet med med for lenge siden.

 

Anonym poster: 36ac79422de28b30a1f108c50c84879f

[Anonym bruker]

Lignende tråd på småtroll 1-2år, sjekk den og del erfaringer:)

 

Anonym poster: d035d1cc6f6374cf495ca8dbdf193a2f

[Anonym bruker]

Min er lik som din, vi må være der og helst riste han til han sovner. 17mnd. Ingen råd, men vi er i samme båt:)

 

Anonym poster: d035d1cc6f6374cf495ca8dbdf193a2f

[missme]

Den eneste måten å få stopp på er å gjøre det hardt og brutalt ved å fortelle han før dere legger han at når han er lagt så sier dere god natt og da går dere ut av rommet og da skal han sove.

Vil garantert bli mye gråt i starten, men det går over etter en stund, forhåpentligvis innen en uke, kommer litt anpå hvor utholden han er.

Kanskje prøve å unngå å la han få formidagshvilen sin i helgen slik at han er trøtt når han skal legges, da tipper jeg det går raskere før han sovner selv om dere ikke er der.

[Collette]

Kan dere ikke bare være der da? Hvorfor skal et så lite barn sovne alene? Så lenge det ikke tar timesvis så klart! Jeg sitter hos min gutt på fire år ennå jeg. Er så koselig at, dagens høydepunkt!

[Spiffie]

Den eneste måten å få stopp på er å gjøre det hardt og brutalt ved å fortelle han før dere legger han at når han er lagt så sier dere god natt og da går dere ut av rommet og da skal han sove.

Vil garantert bli mye gråt i starten, men det går over etter en stund, forhåpentligvis innen en uke, kommer litt anpå hvor utholden han er.

Kanskje prøve å unngå å la han få formidagshvilen sin i helgen slik at han er trøtt når han skal legges, da tipper jeg det går raskere før han sovner selv om dere ikke er der.

 

Det er absolutt ikke den eneste måten å få slutt på det! Mulig at det er den raskeste, men det er ikke den eneste.

 

Jeg anbefaler "The no-cry sleep solution" av Elizabeth Pantley. Fin bok med mange gode tips som man kan forsøke, men ingen lovnader om mirakelkur. Passer bedre om du er litt bløthjertet som meg, og helst ser at barnet ikke hyler seg i søvn, men heller lærer seg at senga er et godt sted å være og at søvn er digg

[Anonym bruker]

Da er det på tide å introdusere kosekluter og gjerne et stort, mykt kosedyr Som du selv skriver så har han jo ingen tryggheter i senga nå.

 

Når det gjelder påkledning om natta så høres det veldig ukomfortabelt ut med to pysjamaser utenpå hverandre. Vi har en helt fantastisk deilig sovepose i ull til vår gutt på 21 mnd:

 

http://mimmis.no/produkt/3205-bambino-merino-ullsovepose-gra.aspx

 

Veldig, veldig lurt at han endelig får et eget rom, men pass på at dere ikke endrer på altfor mye samtidig. Og husk at i sykdomsperioder er det unntakstilstand hos de aller fleste når det gjelder søvn. Lær dere å skille sutregråt fra redselsgråt. Om gutten hyler i 30 sekunder og så er stille i ti sekunder så er han ikke redd, da vil han bare ha oppmerksomhet. Vær konsekvente og samkjørte. Start i det små og sitt ved siden av sengen til han sovner uten å ta i ham. Sett dere lengre og lengre unna for hver kveld og til slutt kan dere stå like utenfor døra. Og jeg sier det igjen; bestem dere og vær konsekvente. Han blir bare utrygg og usikker om en av foreldrene kapitulerer hver kveld og tar ham opp. Da bekrefter dere jo for ham at legging/natt er skummelt, noe det virkelig ikke er.

 

Den er laang og holder fint i minst et år til (han er 87 cm lang nå). Perfekt for viltre gutter som stuper kråke i søvne natta gjennom <3

 

Anonym poster: 7748b014063c8588a2c66c6b713fb92e

[Tovehvit]

Du spørr om råd nå, og skal ikke ta det før sommeren?

Da har du 5 mnd ekstra med vanen at dere er der, noe som igjen kan gjøre det værre å bryte søvnmønsteret.

 

Men start nå og ta det gradvis. Sitt ved senga, så ta en stol midt på gulvet, så sett stolen ved døra, så utenfor døra osv osv osv. Så ser han fremdeles at dere er der, men litt på avstand.

Mye ros, og kanskje klistremerker om han er flink?

[Anonym bruker]

Hvordan gjør de det i barnehagen forresten? Han sover vel der på dagtid? Viktig at dere kjører på med eget rom så fort som mulig slik at han er "godt innkjørt" før søskenet kommer.

 

Anonym poster: 7748b014063c8588a2c66c6b713fb92e

[sologsommer]

Start med at sit på en stol til han sovner, når han har aksepterteret det, flytter du stolen bort fra sengen, men stadig i rommet.

Når han er klar på det, kan du flytte deg ut av rommet, evt. Legge sammen klær ell. Ofte lønner det seg og gjøre noget, så han hører at du er der.

Og vips sover han uten deg.

[Anonym bruker]

Ooofff... vært i samme båt og vi klarte aldri bryte det.. Vi slet med dette tullet til barnet var 5-6 år.

Så da jeg fikk enda et barn var det kort prosess. Jeg satt aldri inne på rommet, sa god natt og gikk rett ut. Barnet har vært en drøm å legge hele tiden!

 

Jeg tror det har noe med den forelskelsesrusen du har etter første barnet. Man ønsker ikke at barnat skal ha det noe vondt! Derfor sitter man med barnet istedenfor å kjenne på smerten det er å høre "unødvendig" barnegråt. Unødvendig mener jeg fordi man lett stopper gråten ved å dulle barnet slik dere har gjort

 

Uansett måte du nå må prøve på, - husk det er ikke vondt for barnet(bare hos deg) og han kommer ALDRI til å huske det

 

Anonym poster: 5b5013797d39d48aae78027cc1c1e5fa

[Anonym bruker]

Kan dere ikke bare være der da? Hvorfor skal et så lite barn sovne alene? Så lenge det ikke tar timesvis så klart! Jeg sitter hos min gutt på fire år ennå jeg. Er så koselig at, dagens høydepunkt!

 

Fordi vi får en baby til i juni, og da vil jeg slippe dilemma med to hylende unger på en gang. Det er greit at eldstemann sovner lett når en skal ta vare på en til tenker jeg.

 

Anonym poster: c7541f61df203710cab7fc822dbfae85

[Anonym bruker]

Da er det på tide å introdusere kosekluter og gjerne et stort, mykt kosedyr Som du selv skriver så har han jo ingen tryggheter i senga nå.

 

Når det gjelder påkledning om natta så høres det veldig ukomfortabelt ut med to pysjamaser utenpå hverandre. Vi har en helt fantastisk deilig sovepose i ull til vår gutt på 21 mnd:

 

http://mimmis.no/pro...vepose-gra.aspx

 

Veldig, veldig lurt at han endelig får et eget rom, men pass på at dere ikke endrer på altfor mye samtidig. Og husk at i sykdomsperioder er det unntakstilstand hos de aller fleste når det gjelder søvn. Lær dere å skille sutregråt fra redselsgråt. Om gutten hyler i 30 sekunder og så er stille i ti sekunder så er han ikke redd, da vil han bare ha oppmerksomhet. Vær konsekvente og samkjørte. Start i det små og sitt ved siden av sengen til han sovner uten å ta i ham. Sett dere lengre og lengre unna for hver kveld og til slutt kan dere stå like utenfor døra. Og jeg sier det igjen; bestem dere og vær konsekvente. Han blir bare utrygg og usikker om en av foreldrene kapitulerer hver kveld og tar ham opp. Da bekrefter dere jo for ham at legging/natt er skummelt, noe det virkelig ikke er.

 

Den er laang og holder fint i minst et år til (han er 87 cm lang nå). Perfekt for viltre gutter som stuper kråke i søvne natta gjennom <3

 

Anonym poster: 7748b014063c8588a2c66c6b713fb92e

 

Men hvordan få han til å like kosedyr og kosefiller. Han har til enhver tid en bamse og en koseklut i senga, men bruker dem ikke da. Tuller med dem når han ikke sovner med en gang, og kaster dem rundt, men koser ikke med dem. Er ikke bare å få ham til å ta en trygghet heller da...

 

To pysjer går helt fint. Har prøvd sovepose og det var nok tortur. Tvangstrøye tror jeg han ville kalt det, så det er ingen vits. Fungerer kanskje på små babyer, men han greier jo ikke bevege seg stort i den...

 

Jeg tror metoden du beskrev skal prøves, litt og litt lengre unna, Men det jeg er redd for er at vi skal overhøre det en dag han faktisk er redd eller syk, og så bare ignorere ham da, det føles ubehagelig å tenke på, men vi hører det vel på gråten evt. Eller?

 

Anonym poster: c7541f61df203710cab7fc822dbfae85

[Anonym bruker]

Skjønner behovet deres, men er litt enig med colette. Dere kan begynne med å fortelle ham at det nå er noe nytt når han skal legge seg. Ha et kveldsrituale på sengekanten og si natta. Sitt litt. Deretter forflytt til en stol ved døra og deretter ut i gangen osv osv. Første gang han spretter ut av senga - si at det er natta og han må sove. Neste gang - natta - neste gang si ingen ting osv osv. Det er en styrkeprøve men det funker - uten skrikekur!

 

Anonym poster: dea03dc6855ca1517001d4a92d3f6e78

[Anonym bruker]

Du spørr om råd nå, og skal ikke ta det før sommeren?

Da har du 5 mnd ekstra med vanen at dere er der, noe som igjen kan gjøre det værre å bryte søvnmønsteret.

 

Men start nå og ta det gradvis. Sitt ved senga, så ta en stol midt på gulvet, så sett stolen ved døra, så utenfor døra osv osv osv. Så ser han fremdeles at dere er der, men litt på avstand.

Mye ros, og kanskje klistremerker om han er flink?

 

Spør om råd nå, skal ta det nå, fordi vi får en baby til til sommern. Vil være klar til da:) Tror han er for liten til klistremerker, han skjønner nok ikke poenget med det enda, eller?

 

Anonym poster: c7541f61df203710cab7fc822dbfae85

[Anonym bruker]

Hvordan gjør de det i barnehagen forresten? Han sover vel der på dagtid? Viktig at dere kjører på med eget rom så fort som mulig slik at han er "godt innkjørt" før søskenet kommer.

 

Anonym poster: 7748b014063c8588a2c66c6b713fb92e

 

I bhg sovner han selv i vogna. Han sovner raskere selv på dagen hjemme også, de dagene han sover. Ikke alltid han vil ha dupp.

 

Anonym poster: c7541f61df203710cab7fc822dbfae85

[Anonym bruker]

Ooofff... vært i samme båt og vi klarte aldri bryte det.. Vi slet med dette tullet til barnet var 5-6 år.

Så da jeg fikk enda et barn var det kort prosess. Jeg satt aldri inne på rommet, sa god natt og gikk rett ut. Barnet har vært en drøm å legge hele tiden!

 

Jeg tror det har noe med den forelskelsesrusen du har etter første barnet. Man ønsker ikke at barnat skal ha det noe vondt! Derfor sitter man med barnet istedenfor å kjenne på smerten det er å høre "unødvendig" barnegråt. Unødvendig mener jeg fordi man lett stopper gråten ved å dulle barnet slik dere har gjort

 

Uansett måte du nå må prøve på, - husk det er ikke vondt for barnet(bare hos deg) og han kommer ALDRI til å huske det

 

Anonym poster: 5b5013797d39d48aae78027cc1c1e5fa

 

Men det går ikke ann å gjøre slikt med en liten baby vel? De skal jo ikke gråte alene. Skjønner at vi må tåle litt gråt med eldstemann, men vil minimere det så mye som mulig.

 

Anonym poster: c7541f61df203710cab7fc822dbfae85

[Anonym bruker]

Vår eldste hadde heller ikkje glede av bamse, koseklut eller sutt ,men då han byrja å få med seg ein yndlingsbil i senga vart det betre.

Me har hatt "flytte-stol-kur"på han eit par gonger, sist no ved tre år, og det funkar bra.

 

Anonym poster: 148d464190c42c21c673d27943e66a1b

[Anonym bruker]

Da er det på tide å introdusere kosekluter og gjerne et stort, mykt kosedyr Som du selv skriver så har han jo ingen tryggheter i senga nå. Når det gjelder påkledning om natta så høres det veldig ukomfortabelt ut med to pysjamaser utenpå hverandre. Vi har en helt fantastisk deilig sovepose i ull til vår gutt på 21 mnd: http://mimmis.no/pro...vepose-gra.aspx Veldig, veldig lurt at han endelig får et eget rom, men pass på at dere ikke endrer på altfor mye samtidig. Og husk at i sykdomsperioder er det unntakstilstand hos de aller fleste når det gjelder søvn. Lær dere å skille sutregråt fra redselsgråt. Om gutten hyler i 30 sekunder og så er stille i ti sekunder så er han ikke redd, da vil han bare ha oppmerksomhet. Vær konsekvente og samkjørte. Start i det små og sitt ved siden av sengen til han sovner uten å ta i ham. Sett dere lengre og lengre unna for hver kveld og til slutt kan dere stå like utenfor døra. Og jeg sier det igjen; bestem dere og vær konsekvente. Han blir bare utrygg og usikker om en av foreldrene kapitulerer hver kveld og tar ham opp. Da bekrefter dere jo for ham at legging/natt er skummelt, noe det virkelig ikke er. Den er laang og holder fint i minst et år til (han er 87 cm lang nå). Perfekt for viltre gutter som stuper kråke i søvne natta gjennom <3 Anonym poster: 7748b014063c8588a2c66c6b713fb92e

Men hvordan få han til å like kosedyr og kosefiller. Han har til enhver tid en bamse og en koseklut i senga, men bruker dem ikke da. Tuller med dem når han ikke sovner med en gang, og kaster dem rundt, men koser ikke med dem. Er ikke bare å få ham til å ta en trygghet heller da... To pysjer går helt fint. Har prøvd sovepose og det var nok tortur. Tvangstrøye tror jeg han ville kalt det, så det er ingen vits. Fungerer kanskje på små babyer, men han greier jo ikke bevege seg stort i den... Jeg tror metoden du beskrev skal prøves, litt og litt lengre unna, Men det jeg er redd for er at vi skal overhøre det en dag han faktisk er redd eller syk, og så bare ignorere ham da, det føles ubehagelig å tenke på, men vi hører det vel på gråten evt. Eller? Anonym poster: c7541f61df203710cab7fc822dbfae85

 

Hmm gutten vår klarer fint å reise seg opp i senga og å stabbe rundt i soveposen sin om han sklir ned på gulvet fra senga vår (av og til samsover vi), såå søt med hendene foran seg i tilfelle han faller <3 Men ja det er jo helt sikkert barn som hater sovepose også. Her gnir gutten seg i øynene bare han ser posen så den er en del av kveldsritualet

 

Gutten vår ble glad i koseklutene sine når han var 7-8 mnd gammel, før det fikk han bare panikk om han fikk noe over ansiktet. Kosekaninen i senga begynte han plutselig å bli glad i for et par måneder siden (nå 21 mnd gammel). Skjønner det ikke er lett når han ikke er interessert i å finne seg noe å kose med i senga Her får han alltid teppe og bamse i bilen på vei til og fra barnehagen så trur det har gjort at han koser seg litt mer med dem...

 

Syns ikke du skal ta utgangspunkt i at han kommer til å gråte. Kan hende det går langt bedre enn du tror. Ikke kjør skrikekur for det er påvist skadelig om småbarn skriker alene over tid (de får økt mengde stresshormoner i hjernen). Men som flere her foreslår, start ved å sitte ved siden av senga og flytt lengre og lengre unna for hver kveld. Om han begynner å gråte så flytt nærmere, men flytt alltid litt lengre unna like før han sovner (det hører dere på pusten).

 

 

 

 

 

Anonym poster: 7748b014063c8588a2c66c6b713fb92e

[Portishe]

Hva med å gradvis prøve å snu leggingen til noe morsomt og koselig? Har av og til måttet "nullstille" leggeritualet vårt, og har da begynt med at vi ligger å koser oss i senga sammen, og gradvis tatt det derifra. Etter noen dager har det pleid å gå å legge han i sin seng igjen uten problemer eller tull. Ikke lett dette med soving, håper det ordner seg for dere

[Anonym bruker]

Hva med å gradvis prøve å snu leggingen til noe morsomt og koselig? Har av og til måttet "nullstille" leggeritualet vårt, og har da begynt med at vi ligger å koser oss i senga sammen, og gradvis tatt det derifra. Etter noen dager har det pleid å gå å legge han i sin seng igjen uten problemer eller tull. Ikke lett dette med soving, håper det ordner seg for dere

 

Men det er jo koselig, det er jo kjempekos og kose sammen før leggetid, og han koser seg med å tulle med mamma og pappa om han ikke får sove. Det er ingen gråt eller noe slikt, derfor vi har fortsatt, det funker jo, tar bare litt tid av og til. Det er jo nettopp ukoselig det blir om vi skal greie å venne ham til å sovne selv, for da kommer han til å bli frustert og gråte, til han skjønner at nå må han greie det selv og alene... Uff, ikke lett dette.

 

Anonym poster: c7541f61df203710cab7fc822dbfae85

[Collette]

Kanskje det er nettopp denne kosestunden alene med mamma eller pappa som gjør at dere slipper unna søskensjalusi? Min sønn er litt eldre enn din og han fikk to søstre i sommer. Likevel har jeg valgt å være sammen med han til han sovner og det virker det som han setter pris på.

 

Noen kvelder blir det litt vanskelig, spesielt hvis jeg er alene, men det løser seg alltid. Alle sover søtt til slutt!