Tenk at minste-snuppa mi snart blir et år!!

[Anonym bruker]

Tiden har flydd avsted!! Med førstemann var det ikke sånn synes jeg. Jeg hadde mer tid til å nyte (og ergre meg) over hvert utviklingstrinn, og jeg tok bilder, noterte ned og holdt på! Denne gangen er det nesten som om det har flydd fra meg. Jeg har naturligvis tatt bilder (ikke like mange) og notert ned de viktigste tingene, men på en måte så har hun bare vært med familien når vi har gjort andre ting. Fokuset har ikke så ensidig vært på henne - naturlig nok når en sjalu treårig bror gjør seg gjeldende! Litt trist, men veldig stas at hun har blitt så stor..

 

Hvordan føler dere det ifb med ettårsdag? Bare glede, eller litt tristhet over den ugjenkallelige tiden også?

 

Anonym poster: 55099c22baf3529a723d4a1db7f24142

[Gjest Kira bjeffer]

Her blir minstemann 1 år neste mnd, og kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Blir et helt annet fokus på yngste når man har en (trassig) treåring i tillegg

 

Jeg må innrømme at jeg synes det er ganske deilig at vi får eldre barn. Det er så mye bedre når vi kan kommunisere på et annet nivå, og finne på ting sammen hele familien. Ikke det at bare lillebror "henger" på. Og forhåpentligvis får vi litt mer søvn.

Eneste minuset er at permisjonen min er ferdig i morgen, men heldigvis skal mannen være hjemme noen mnd.

 

Så vi får heller nyte tiden som kommer, i stedet for å se tilbake

[HeltAnonym]

Da gruer jeg meg nesten til neste gang, synes det har gått så uendelig fort denne gangen (førstefødt)! Vil jo ikke det skal gå ENDA fortere neste gang