Anonym bruker Skrevet 15. januar 2013 #1 Skrevet 15. januar 2013 Vi har det vi trenger, men folk synes nok mer synd i oss enn vi selv. To barn, inntekt er 30 000 i mnd, vi eier egen liten leilighet, vi har en gammel, men god bil, ungene har leker og utstyr, men ikke det dyreste. Vi spiser god mat, vi sier sjeldent til barna at vi ikke har penger om det er noe de vil ha. Heller at man ikke skal ha dyre ting utenom jul og bursdager.. Er det flere som oss der ute som ikke lever opp til samfunnets materialistiske standard, men som er rike likevel..? Anonym poster: d4c17e842f1c43b35cdf554fedabb2db
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2013 #2 Skrevet 15. januar 2013 Vi har det omtrent på samme måte, bortsett fra at vi leier. Vi synes vi har det godt vi. Vi voksne har et relativt lavt forbruk i forhold til det som er vanlig i dag, uten at vi savner noe av den grunn. Føler vi har mer enn nok. Anonym poster: e713524f59885b82de99cfea1815802a
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2013 #3 Skrevet 15. januar 2013 Det er tullete å måle livsglede kun i penger. Jeg er vokst opp uten rike foreldre, men vi har hatt det fint og opplevd mye fint for det om. De verdiene vi måles etter er skapt avsamfunnet. Av et materialistisk samfunn. Der viktigste for meg er å vise omsorg for hverandre. Ingen barn eller voksne blir lykkelige kun av å få dyre leker. Anonym poster: 8b17a986c81e27a5d456696d60ae7ffb
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2013 #4 Skrevet 15. januar 2013 Vi har det sånn. Her har vi ca. 40 000 inn i mnd, men bare til lån (hus og studielån) går det 17 000 ut. Eier rekkehus, har en gammel bil som snart takker for seg, to nydelige barn. De har det de trenger av klær og leker, selv om det absolutt ikke er det dyreste. Vi handler det vi trenger av mat, men alle utgifter blir nøye lagt inn i budsjettet. Noen mnd har vi litt til overs, andre mnd rekker pengene bare såvidt. Vi har det godt selv om vi ikke svømmer i penger Enkelte syns nok synd på oss fordi vi noenganger må takke nei til å være med på ting fordi vi ikke har råd til det. Men det bryr jeg meg ikke om Anonym poster: e1d7baa9369fde42f8f68d15154ebbd8
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2013 #5 Skrevet 15. januar 2013 Tja, noen ganger blir jeg litt usikker Vi har så vi klarer oss, men problemet er at vi er forfulgt av ulykker/ uforutsette utgifter. Siste kvartal i fjor hadde vi veldig dårlig råd pga en haug med tannlegebesøk, mange tusen gikk der (og han er ennå ikke ferdig). I jula røyk vaskemaskinen til leieboeren, så da måtte vi kjøpe ny. Nå viser det seg mest sannsynlig at det har kommet mus i veggene i kjelleren (hos leieboerne), så da må de flytte ut en viss periode mens det fikses - ergo vi taper penger. I fjor sommer måtte vi tette et tak, det kostet oss 15000. Vi har ennå ikke kommet oss etter den utgiften (hadde nok klart det fint om det ikke var for tannlegen). Og sånn fortsetter det. Vi kjøper minimalt med kklær, er aldri ute på byen og spiser nesten aldri ute - slik holder vi utgiftene nede. Savner det forsåvidt ikke så mye, det jeg virkelig ønsker meg er en fin ferie til utlandet.... Sukk. Men ellers har vi det fint altså Anonym poster: 3a7f473c08457af761ab47a27922e60b
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2013 #6 Skrevet 15. januar 2013 Når jeg sammenligner meg og søsteren har vi med lavest inntekt det best faktisk. Vi har fire barn og ganske lave lønninger, søsteren min og samboeren har tre barn og tjener omtrent det dobbelte av oss. Den som alltid er blakk er søsteren min... Vi har jo lagt opp budsjett og levestandard etter hva vi faktisk har, vi er fornøyd med å bruke rimelige klær, leie en hytte i sommerferien osv. Mens søsteren min er i utlandet 3-4 ganger i året, de bruker merkeklær, sløser i matbutikken, tenker og planlegger aldri økonomi men bare bruker. De har mindre i boliggjeld enn oss, men likevel er de bestandig blakke og klager over lite penger. Jeg tror jeg og mannen har det bedre enn hun og samboeren hennes har, de er alltid misfornøyd og vil ha mer, mer, mer. Jeg og mannen har ikke mye penger, men vi har det bra Anonym poster: 752638403b1077a047c6065353c2e501
Elsker livet Skrevet 15. januar 2013 #7 Skrevet 15. januar 2013 Hadde jeg hatt økonomiske bekymringer hadde jeg nok slitt litt med å være lykkelig hele tiden. Men å måtte være forsiktig og ikke kunne kjøpe det jeg ville av klær til meg og barna eller reise på ferie årlig hadde jeg nok lært meg å leve fint med.
Gjest Malore Skrevet 15. januar 2013 #8 Skrevet 15. januar 2013 Det spørs hvordan man disponerer pengene...
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2013 #9 Skrevet 15. januar 2013 Vi har hatt begge deler med barn. Vi startet med en middels/dårlig økonomi. De pengene vi hadde disponerte vi bra og var aldri blakke, men det ble mye bekymringer hvis det kom opp noe uforutsett. Nå har vi startet vårt eget firma og har ganske god råd og har det mye bedre. Dette fordi vi slipper å bekymre oss hele tiden. Barna får ikke mer leker og ting enn de gjorde før og vi sløser ikke med det vi har. Det er veldig godt å vite at man kan spare penger til tiden videre og alltid ha noe i bakhånd. Vi er fremdeles en familie som har god tid til hverandre med mye kjærlighet og omsorg Anonym poster: 1585b6e97be309d2f4c363df17d18763
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2013 #10 Skrevet 15. januar 2013 Jeg tror så lenge du har over et visst minimum går det fint an å leve bra med lite penger. Handler mye om å være fornøyd og glad for det en har fremfor å tenke på alt en gjerne skulle kjøpt. Men dersom man sliter med å få endene til å møtes og betalt nødvendige regninger og få mat på bordet kan det være veldig tøft psykisk og gjøre at man ikke har det så bra. Anonym poster: 0c915762cd66ede3a48e87c04702071b
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2013 #11 Skrevet 15. januar 2013 Jeg har vært fattig. Skikkelig fattig. Jeg er ikke lykkeligere nå fordi jeg kan kjøpe meg masse ting, for det gjør jeg ikke, men det gjør meg lykkelig at jeg ikke lengre gråter av sult på natta, at jeg vet at jeg alltid har penger til strømregningen, at jeg vet at jeg kan betale alle regningene mine, at jeg slipper å bekymre meg for inkasso og at jeg alltid har penger til tak over hodet. Man blir kanskje ikke mer lykkelig av penger, men man blir ganske ulykkelig av usikkerheten og sulten når man har lite penger. Anonym poster: 1986adc7ec8cc3566a74f6add7974031
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2013 #12 Skrevet 15. januar 2013 Vi har to barn på 12 og 14 år, og to barn på 1 og 3 år. Fått barn i to omganger, samme pappa. Da de to yngste var små hadde vi dårlig råd, stramt budsjett osv. Slitsomt. Nå mange år senere er vi begge ferdig utdannet i godt betalte stillinger, spesielt mannen min tjener mye penger. Vil si det er godt å ha en del penger, slipper endel bekymringer i forhold til utgifter med barna, utstyr, uforutsette regninger som tannlege, bilverksted osv. Så ja, vi ble lykkeligere og mer avslappet enn da vi hadde lite penger Anonym poster: eba42cf59985b5c2f1e3dce7b29c339d
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2013 #13 Skrevet 15. januar 2013 Det er sant, det er helt klart vanskeligere å være lykkelig når man ikke får betalt regningene sine eller har nok penger til nødvendige ting til seg selv og spesielt til barna. Men har man disse tingene på plass, så kan man ha det fint uten å ha alt det som andre har. Anonym poster: e713524f59885b82de99cfea1815802a
Gjest Anybody Skrevet 15. januar 2013 #14 Skrevet 15. januar 2013 Man kan leve et godt liv med lite midler, det er klart det, men det komemr jo an på hva man er vant med og hva slags standard man har. Jeg personlig kan ikke leve et godt liv med dårlig økonomi, men det er fordi jeg har vent meg til en livvstil jeg ønsker å fortsette med. Så det kommer jo kun an på hva man ønsker og hvilket liv man vil ha om det er et godt liv eller ikke
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå