Noen flere gravide her som er veldig kvalme?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med hyperemesis igjen, var dårlig i første svangerskap også, men denne gangen slilter jeg skikkelig med å komme meg gjennom hverdagen. Noen fler som sliter eller har slitt med kvalme som vil dele litt erfaringer?

 

Anonym poster: c61a48deea591d1edba8da93cfda3ff3

[Tuttelura881]

Slet også med ekstrem kvalme de første 22 uken. Var veldig slitsomt, og lå strøken mesteparten av tiden. Er litt over uke 23 nå, og formen blir stadig bedre:)

Men det var lite som hjalp når det var som verst. Sofan var det eneste! Hjalp også og drikke en te som het rootbush.

[Anonym bruker]

Hvordan taklet du det psykisk? Jeg er helt nede når jeg har dårlige dager og fatter ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Jeg er i uke 15 nå,og sist var jeg kvalm hele veien. Så det er jo da 25 uker igjen...

 

Greier liksom ikke se lyst på livet i det hele tatt innimellom, og tida går jo sakte når man bare ligger hjemme hver eneste dag...

 

Godt å høre at du blir bedre og bedre:)

 

Anonym poster: c61a48deea591d1edba8da93cfda3ff3

[Anonym bruker]

Jeg er også kvalm, og har null energi. De første dagene jeg kjente det komme, stresset jeg veldig med å finne noe som kunne hjelpe på kvalmen, men nå har jeg bare gitt opp. Har innsett at jeg bare må ligge her på sofaen til det går over. Passer på å ha et variert innhold i kjøleskapet slik at det forhåpentligvis alltid er noe som frister av mat og drikke. Orker ikke spise og drikke de samme tingene hele tiden. Prøver også å ha noe fruktpastiller eller noe i nærheten slik at jeg får littf frisk smak i munnen.

Har veldig dårlig samvittighet overfor 2 åringen som får lite opmerksomhet fra meg for tiden, men prøver så godt jeg kan å leke litt med henne når hun kommer fra barnehagen.

 

Anonym poster: ae5d00f5461a61945ec88a22206f40c2

[Anonym bruker]

Jeg er også kvalm, og har null energi. De første dagene jeg kjente det komme, stresset jeg veldig med å finne noe som kunne hjelpe på kvalmen, men nå har jeg bare gitt opp. Har innsett at jeg bare må ligge her på sofaen til det går over. Passer på å ha et variert innhold i kjøleskapet slik at det forhåpentligvis alltid er noe som frister av mat og drikke. Orker ikke spise og drikke de samme tingene hele tiden. Prøver også å ha noe fruktpastiller eller noe i nærheten slik at jeg får littf frisk smak i munnen.

Har veldig dårlig samvittighet overfor 2 åringen som får lite opmerksomhet fra meg for tiden, men prøver så godt jeg kan å leke litt med henne når hun kommer fra barnehagen.

 

Anonym poster: ae5d00f5461a61945ec88a22206f40c2

 

Uff, ja dårlig samvittighet ovenfor alle for jeg er jo helt ubrukelig nå, synes så synd på eldstemann som ikke får være særlig mye med mor, og mannen som må gjøre alt.

 

Hvor langt er du? Var du kvalm sist også?

 

Noen tips til matvarer du får i deg? Sliter med å finne noe som frister jeg...

 

Anonym poster: c61a48deea591d1edba8da93cfda3ff3

[DaTuMa]

Jeg har også hyperemesis. Går på zofran, det hjelper veldig. Klarer å få i meg mat nesten hver dag. Går du på noen medisiner?

Ang mat jeg spiser så får jeg i meg: rett i koppen, ris og potet med saus, frossen frukt i biter, babygrøt

Endret 14. januar 2013 av DaTuMa

[Anonym bruker]

Hvordan taklet du det psykisk? Jeg er helt nede når jeg har dårlige dager og fatter ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Jeg er i uke 15 nå,og sist var jeg kvalm hele veien. Så det er jo da 25 uker igjen...

 

Greier liksom ikke se lyst på livet i det hele tatt innimellom, og tida går jo sakte når man bare ligger hjemme hver eneste dag...

 

Godt å høre at du blir bedre og bedre:)

 

Anonym poster: c61a48deea591d1edba8da93cfda3ff3

 

Jeg synes det psykiske var like vanskelig som det å være fysisk dårlig. Jeg prøvde å tenke at hver dag overlevd var en dag nærmere målet. Hadde lyst til å dø i ukesvis og var langt nede i en dyp, mørk kjeller...men prøvde å glede meg over små ting, som en klem fra min datter, telefonsamtaler med gode venner osv.

 

God bedring!

 

Anonym poster: 1600ceec435a87fc2a0f8f5bcbb76a28

[Anonym bruker]

Jeg er 11 uker nå. Sist var jeg kvalm til uke 18-20 ca. Var hakket dårligere sist, så håper så inderlig at det vil gi seg litt før denne gang. Holder ikke ut tanken på å ligge sånn her i over to mnd til.

Der er egentlig ikke så mye mat og drikke som frister, men når jeg først får lyst på noe så trygler jeg mannen om å kjøpe det med det samme, før lysten går over. Sist uke hadde jeg så lyst på hamburger. Mannen tok med hjem fra jobb, og det smakte himmelsk.

 

Ellers drikker jeg en del sjokkomelk, og noe gul farris. Veksler og på juice, melk, saft og vann. Men kan ikke drikke saft hver dag f.eks, for da blir jeg bare kvalm av det.

 

Av mat synes jeg det er godt med druer og corn flakes. Ellers frister lite, så spiser bare på trass Er egentlig ingenting jeg spiser her hjemme som smaker godt. På fredag klarte jeg å være med ut til svigerinnen min. Der fikk vi pizza, og da spiste jeg mye, så tenker at det hadde vært lurt å gå ut og spise litt av og til, skifte stue liksom. Men så var det den energien da

 

Anonym poster: ae5d00f5461a61945ec88a22206f40c2

[Tuttelura881]

Har hatt en del dårlig samvittighet, siden jeg har duget til lite hjemme! Men måtte også bare tenke at det e bare før en periode. Samboeren får sæ en glimrende sjanse og se korsen det e og ta vare på hus, 2 åringen og lage middag. Var på jobb, det følte jeg meg bare i veien.

Men ble mye kjøttdeig og spagetti den tiden jeg var dårligst. Han e ikke et geni på kjøkkenet

[Anonym bruker]

Jeg har også slitt med hyperemesis. Førstegangsgravid, innlagt pga dehydrering, kvalme og stor vektnedgang da jeg var 10 uker på vei. Den voldsomme kvalmen gav seg rundt uke 18. Hadde da brukt Phenergan siden uke 9. På det verste syntes jeg det var uutholdelig, kunne plutselig bryte ut i gråt av ren fortvilelse over å være så dårlig. Noen dager var det kun senga, lyset og vinduet på vidt gap som hjalp. Åt lite, fokuset var å få i meg nok å drikke. Ikke tenk på hva som er sunt, det viktigste er at du får i deg næring. Et tips er å kjøpe næringsdrikker på apoteket, finnes mange forskjellige smaker og næringsinnhold. Spør om hjelp der. Da kan det hende du klarer å få i deg en del næring selv om du ikke får til å spise så mye. Ellers er rådet: Lytt til kroppen, slapp av, ikke ha dårlig samvittighet. Formen din blir ikke bedre om du presser deg, derimot blir kvalmen bare verre!

 

Anonym poster: a270f664f18ab28fa4dbd16d661f4242

[Anonym bruker]

Jeg har også hyperemesis. Går på zofran, det hjelper veldig. Klarer å få i meg mat nesten hver dag. Går du på noen medisiner?

Ang mat jeg spiser så får jeg i meg: rett i koppen, ris og potet med saus, frossen frukt i biter, babygrøt

 

Frossen frukt var et smart tips det skal jeg prøve.

 

Jeg får afipran, men får veldig ubehagelige bivirkninger, så orker ikke ta dem hver dag. De tar brekninger men ikke kvalmen føler jeg. Zofran har jeg ikke hørt om, jeg er så redd for at ting skal være farlig for fosteret, men antar den er helt trygg ettersom du har fått den?

 

Anonym poster: c61a48deea591d1edba8da93cfda3ff3

[Anonym bruker]

Hvordan taklet du det psykisk? Jeg er helt nede når jeg har dårlige dager og fatter ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Jeg er i uke 15 nå,og sist var jeg kvalm hele veien. Så det er jo da 25 uker igjen...

 

Greier liksom ikke se lyst på livet i det hele tatt innimellom, og tida går jo sakte når man bare ligger hjemme hver eneste dag...

 

Godt å høre at du blir bedre og bedre:)

 

Anonym poster: c61a48deea591d1edba8da93cfda3ff3

 

Jeg synes det psykiske var like vanskelig som det å være fysisk dårlig. Jeg prøvde å tenke at hver dag overlevd var en dag nærmere målet. Hadde lyst til å dø i ukesvis og var langt nede i en dyp, mørk kjeller...men prøvde å glede meg over små ting, som en klem fra min datter, telefonsamtaler med gode venner osv.

 

God bedring!

 

Anonym poster: 1600ceec435a87fc2a0f8f5bcbb76a28

 

Takk for det! Kjenner til det å ønske å dø. Jeg ønsket også å miste, noe jeg føler meg som verdens ondeste for. Visste jo at da hadde kvalmen gitt seg... Prøver å glede meg over små ting jeg også, men de 25 ukene jeg har igjen overskygger liksom alt. Blir veldlig asosial også, isolerer meg litt... ikke bra...

 

Anonym poster: c61a48deea591d1edba8da93cfda3ff3

[DaTuMa]

Jeg har også hyperemesis. Går på zofran, det hjelper veldig. Klarer å få i meg mat nesten hver dag. Går du på noen medisiner?

Ang mat jeg spiser så får jeg i meg: rett i koppen, ris og potet med saus, frossen frukt i biter, babygrøt

 

Frossen frukt var et smart tips det skal jeg prøve.

 

Jeg får afipran, men får veldig ubehagelige bivirkninger, så orker ikke ta dem hver dag. De tar brekninger men ikke kvalmen føler jeg. Zofran har jeg ikke hørt om, jeg er så redd for at ting skal være farlig for fosteret, men antar den er helt trygg ettersom du har fått den?

 

Anonym poster: c61a48deea591d1edba8da93cfda3ff3

 

Det er mange med hyperemesis som får zofran. Men det er nok siste utvei tror jeg. Den er egentlig for kreftpasienter. Tror det er den sterkeste kvalmestillende man får....

Det står i pakningsvedlegget at den ikke skal brukes av gravide, men stoler på at legene på sykehuset vet hva de driver med. Aldri hørt eller lest om noen som har fått barn med skader av å ta zofran.

Eneste bivirkninger jeg har er hodepine, men det kan jeg leve med. Alternativet er jo å være på sykehuset resten av svangerskapet å få intravenøst. Har vært innlagt to ganger, men etter jeg begynte på zofran har jeg klart å få i meg nok næring til at jeg får lov å være hjemme.

[Anonym bruker]

Hvordan taklet du det psykisk? Jeg er helt nede når jeg har dårlige dager og fatter ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Jeg er i uke 15 nå,og sist var jeg kvalm hele veien. Så det er jo da 25 uker igjen...

 

Greier liksom ikke se lyst på livet i det hele tatt innimellom, og tida går jo sakte når man bare ligger hjemme hver eneste dag...

 

Godt å høre at du blir bedre og bedre:)

 

Anonym poster: c61a48deea591d1edba8da93cfda3ff3

 

Jeg synes det psykiske var like vanskelig som det å være fysisk dårlig. Jeg prøvde å tenke at hver dag overlevd var en dag nærmere målet. Hadde lyst til å dø i ukesvis og var langt nede i en dyp, mørk kjeller...men prøvde å glede meg over små ting, som en klem fra min datter, telefonsamtaler med gode venner osv.

 

God bedring!

 

Anonym poster: 1600ceec435a87fc2a0f8f5bcbb76a28

 

Takk for det! Kjenner til det å ønske å dø. Jeg ønsket også å miste, noe jeg føler meg som verdens ondeste for. Visste jo at da hadde kvalmen gitt seg... Prøver å glede meg over små ting jeg også, men de 25 ukene jeg har igjen overskygger liksom alt. Blir veldlig asosial også, isolerer meg litt... ikke bra...

 

Anonym poster: c61a48deea591d1edba8da93cfda3ff3

 

Jeg tenkte også mye på abort og atjeg ikke greide å få dette barnet. Det er fælt å ha det så vondt i lang tid, tror enhver kunne fått slike tanker.

 

Jeg har også følt meg isolert, ønsket ikke mye besøk. De eneste som kunne komme innom var mine best venner, det føltes ikke stressende og jeg fikk et lyspunkt.

 

Sannsynligvis kommer du ikke til å være like dårlig hele veien, ofte blir formen illefall litt bedre. Her løsnet det rundt uke 21 og jeg greier innimellom å glede meg til barnet som kommer om 17 uker:)

 

Anonym poster: 1600ceec435a87fc2a0f8f5bcbb76a28

[Anonym bruker]

Takk for mange svar, det hjelper å høre at andre er i samme situasjon, selv om jeg såklart ikke unner noen dette, skulle ønske alle slapp! Men en føler seg ikke så alene da. Jeg føler meg som verdens største sytepave og føler meg udugelig, for jeg orker jo ingenting. Er redd psyken tar over og gjør meg deprimert så jeg får enda mindre ork, det er nesten det mest slitsomme, det psykiske.

 

ikke vil jeg plage samboer så mye med det heller, for han er jo utslitt av jobb, husstell, barnestell og å ta seg av meg...

 

Siden jeg for tiden er uten jobb har jeg ingen kollegaer å skravle med, hadde jo ikke sett dem uansett siden jeg er sykemeldt, men da hadde de jo hvertfall hver der. Vennene mine dytter jeg også litt unna, orker liksom ikke, bare det å ta en dusj er jo et ork.

 

Tårene sitter løst, og jeg kan sitte og bare stirre ut i luften og gråte helt til jeg kjenner kvalmen øker på igjen og jeg må spise for ørtende gang. ÅÅÅÅÅÅÅHHHHHHHHH!!!!!

 

 

 

Anonym poster: c61a48deea591d1edba8da93cfda3ff3

[Anonym bruker]

Har hatt en del dårlig samvittighet, siden jeg har duget til lite hjemme! Men måtte også bare tenke at det e bare før en periode. Samboeren får sæ en glimrende sjanse og se korsen det e og ta vare på hus, 2 åringen og lage middag. Var på jobb, det følte jeg meg bare i veien.

Men ble mye kjøttdeig og spagetti den tiden jeg var dårligst. Han e ikke et geni på kjøkkenet

 

Samboeren din er utro og du er den som har dårlig samvittighet. Morsomste jeg har hørt idag. Samboeren din lever som en konge. Litt smasking på hjemmebane og litt utenfor husdøren din med ungjentene:) Latter forlenger livet!

 

Anonym poster: ca9d05afbce20b528baaf7c19b0bd0f5

[megmegmeg]

Jeg var kvalm og kastet opp helt frem til dagen jeg fødte. Har ikke så mange tips å gi

[Mammmaførstegang]

Jeg var 1,5 månde på vei når jeg fant ut av at jeg var gravid, begynte å bli dårlig, bare kastet opp fra morran til kveld å ikke fikk i meg noe, var innlagt på sykehuset pga dehydringen å fikk intravenøs men begynte på igjen når jeg kom hjem, ingenting mat som frister heller, gått ned 6 kilo:( Er 13 uker på vei nå å forsatt dårlig, ikke så ille men ille nok at jeg må holde senga å ikke har no energi. Har prøvd alt. Er det noen som har noen gode råd hva man kan gjøre eller hva man kan spise som frister? Begynner å bli sliten!!

[Gulljnta]

Jeg er også veldig kvalm. Begynte i uke 6. Var kvalm med de andre også, men ikke på denne måten. Ligger til sengs minst 20 timer i døgnet. Skulle legges inn, men det vil jeg ikke..

 

Får i meg litt på kveldstid, men har en del dager der bare et glass med vann må tvinges ned. Grusomt. Har fått postafen, synes det tar toppen sv kvalmen til tider, men ikke mer enn det. Gråter når det er å det verste og tenker at det ikke er verdt det.