Vanskelig fødsel.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en vanskelig fødsel som endte i hastesnitt (katastrofesnitt).

Jeg gikk på overtid og hadde høyt blodtrykk, mye vann i kroppen, hodepine og proteiner i urinen. Var på sykehuset hver andre dag for prøver.

 

Første gang jeg var inne hadde jeg blodtrykk på 135/95. Tok blodprøve og legen sa den var godkjent.

 

To dager sener var jeg inne igjen da hadde blodtrykket steget til 140/100. Blodtrykket ble målt liggende etter ctg-registrering. Hadde også lite fostervann igjen så det ble bestemt at jeg skulle settes igang dagen etter.

 

Jeg skulle føde på et mindre sykehus med fødeavdeling. Da jeg kom inn morgenen etter sa jordmoren til oss at hun ikke hadde tenkt å måle blodtrykket mitt fordi hun var ganske sikker på at det ville vere høyt og da måtte jeg reise til et større sykehus for å føde. Dette mente hun var bare tull for de hadde utført slike fødsler i alle år og dette var nye rutiner. Jeg har tro på at helsepersonellet vet hva de gjør så vi reagerte ikke så mye mer på det.

 

Men etter en del timer i fødsel faller hjertelyden til jenta mi. Den ligger på 88 slag og vil ikke stige. Det kommer enda en jordmor inn og de sier de skal sette en elektrode på hodet til babyen. Men plutselig blir jeg veldig dårlig. Tror først jeg skal kaste opp, men når jeg snur meg rundt i sengen så kjenner jeg det er tett før jeg besvimer. De legger ned sengen og da får jeg noen vannvittige smerter midt på ryggen. Har aldri kjent slike smerter før. Smertene flytter seg oppover og setter seg oppe i hodefestet også. Jeg roper og rister i hele kroppen. Plutselig greier jeg ikke å puste lenger.

 

Alarmknappen blir trykt inn og plutselig er rommet fullt av mennesker. Får beskjed om at de må få ut babyen og at de triller meg til operasjonsstua. De løper med sengen min og alt skjer veldig fort. De tar seg ikke tid til å vaske hverken seg selv eller meg.

 

Våkner fra narkosen av at mannen kommer trillende med jenta mi. Heldigvis har det gått bra. Men hun var ganske dårlig når hun kom og hadde fått en apgarscore på 4 etter 1 min. Men hun kom seg raskt og etter 5 min var hun oppe i 8, og 9 etter 10 min. Men de hadde tatt noen blodprøver og de var ikke helt fine så hun ble fraktet i helikopter til et sykehus med neonotalavdeling. Jeg fikk 5 min med henne før hun dro alene. Jeg fikk ikke reise for jeg slet fortsatt med pusten. Fikk reise et døgn senere.

 

Heldigvis gikk det bra med jenta mi og hun er frisk og rask.

 

Det er nå snart 2 år siden fødselen, men jeg sliter med å forstå hva som skjedde. Jeg hadde en samtale med jordmor som var på vakt da alt gikk galt (ikke den som tok imot meg). Hun hadde fått beskjed fra første jordmor at blodtrykket var målt og det var fint (noe som ikke er sant). Hun sa at ingen av de som var inne hos meg (to jordmødre og to leger) hadde noen gang opplevd noe slik, og de visste ikke hva det var som hadde skjedd.

Tenker fortsatt på om det ville vert noen forskjell om de hadde målt blodtrykket mitt og vert mer forberedt på at det kunne være svangerskapsforgiftning.

 

Under keisersnittet, måler de ikke blodtrykk da? Kan det være at det står i journalen min?

 

Tusen takk for at du orket å lese. Dette ble veldig langt.

Er det andre som har lignenede opplevelse? Gode råd til meg?

 

 

Anonym poster: 70ecc1e4226a0246312739e7872d3ff6

[<3 2G <3]

Wow, det det hørtes ikke bra ut. Jeg hadde villet snakket med spesialjordmor og fått gått gjennom journalen din sammen med henne.

Høres ikke bra ut ei jordmor ikke ville måle trykket ditt når du hadde klare tegn til svangerskapsforgiftning! Det gikk jo ikke bra, så hun feildømte helt klart.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg har ikke noe erfaring med det du har opplevd, men jeg slet også mye med å bearbeide fødselen, ikke alt gikk som det skulle, jeg følte at informasjon ble holdt fra meg, og det var mye kaos. Jeg fikk komme.på sykehuset noen måneder etter og da gikk vi gjennom fødselen, med utskrift fra journalen. Det var godt, men jeg følte meg fremdeles ikke ferdig. I dag, over to år etter, har ting falt mer på plass. Jeg kjenner likevel at jeg kommer til å bli mer bekymret ettersom fødsel nr to nærmer seg oer gravid), så jeg kommer til å bruke jordmorkontrollene til å snakke om dette. Det har vi allerede planlagt, og det føles litt trygt.

 

Vet ikke om dette ble svar på noe som helst, men mitt råd er å skaffe deg mest mulig informasjon om det som skjedde, samt snakke snakke snakke deg gjennom det

[Gjest Antarctica]

Da har den første jordmora (som ikke ville måle blodtrykk) bløffet... og det skulle uansett ha vært skrevet ned, ikke bare sagt muntlig at "blodtrykket er fint".

 

Høres ut som om hun lot yrkesstoltheten gå foran pasientsikkerheten siden hun ikke ville innrømme at ditt tilfelle burde ha vært på et større sykehus....

[Junimage]

Jeg hadde oxo en vanskelig fødsel med nr 1, og fikk lite info under fødsel og etterpå. Er nå gravid med nr 2, og skal følges opp av jordmor. Men man blir absolutt flinkere til å spørre og grave når man har vært igjennom det før. Håper at jeg under fødsel oxo er flinkere til å si klart ifra når noe ikke er greit, og jeg føler meg utelatt av avgjørelser. Kommer til å oppfordre mannen til å snakke på vegne av meg når jeg ikke klarer å formidle det jeg ønsker selv

Ble sugekopp her til slutt, og barnet pustet ikke da han kom ut, så de løp bare avgårde. At "oj" er jordmors reaksjon når barnet kommer ut, er ikke det man vil høre.

 

Hvis jeg var deg så ville jeg skrevet opp alle spørsmålene du har, og bedt om en ny samtale med jordmor, for å få en avslutning på den vonde opplevelsen.

[Anonym bruker]

Gå gjennom journalen din enten sammen med jordmor eller gynekolog.

Blodtrykket ditt måles hvert minutt under keisersnitt, men ofte skrives det kun ned verdier hvert 3-5 min. Blodtrykket vil også være lavt grunnrt narkosen.

 

Håper du får en bedre fødsel neste gang.

 

Anonym poster: 1ffab6940d2b3f379d47bf5ca0302e06