Andre som syns bryllup er en litt kjedelig pliktgreie.

[Elsker livet]

Å være gjest er greit nok, men jeg ville helst ha sluppet unna. Mitt eget bryllup har jeg aldri drømt om. Har alltid ønsket å gifte meg, men selve bryllupet har for meg bare vært en plikt som må gjennomføres for å komme til poenget. Har alltid gledet meg til dagen etter. Den dagen vi er mann og kone. Vi flytter sammen og skal skape vår egen familien. Var så spent på det at bryllupsdagen ikke kunne bli fort nok over. Alle detaljer som blomster, mat, oppdekking, invitasjoner, gjester osv. var fullstendig uinteressant. Det lot jeg andre ta seg av.

 

Jeg vet vi har forskjellige ting som opptar oss, så det er vel enkelt og greit svarte. Men jeg klarer ikke å forstå helt de som allerede lever som mann og kone som gleder seg så utrolig mye til bryllupet. Peser seg i hjel med alle detaljene, og setter ofte urimelige krav til omgivelse kun for at alt skal være til punkt og prikke den ene dagen. Når dagen er over så er de neste dagene nokså like som før bryllupet?

[3 nøtter til Askepott]

Så de som gifter seg etter de flyttet sammen og har barn samnen peser seg ihjel og stiller urimelige krav til omgivelsene, og det hadde de ikke gjort hvis de bodde fra hverandre og ikke haade batn?

[Elsker livet]

Det var ikke akkurat det jeg skulle frem til. Syns mange som ikke har bodd sammen også peser seg hjel og stiller urimelige krav, og motsatt. Jeg finner bare lite interesser i planlegge bryllup og gå i bryllup. Syns bryllupsfester er uinteressant.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk helt enig med deg, HI. Men folk har ulike prioriteringer. Ikke sikkert at de forstår alt jeg gjør heller.

 

Anonym poster: 1c4b4299d97028c703671b1cfe056d18

[Anonym bruker]

Nei, dagene etter bryllupet er ikke akkurat som før fordi det er noe spesielt med å være gift. Man har liksom ropt det ut til hele verden at det er vi to som er sammen!

 

Jeg tipper kanskje at grunnen til at du gledet deg sånn til etter bryllupet var fordi du ikke hadde hatt sex før?

 

Det høres jo veldig rart ut at du kjedet deg i ditt eget bryllup. Jeg har heller aldri drømt om å gifte meg, men det var da den beste dagen i mitt liv for det:-)

 

Anonym poster: fd6aa49f217999142ed381e040d80ad0

[Elsker livet]

Jeg kjedet meg ikke, det må ingen tro. Men jeg syns det var stressende og ubehagelig å ha det fokuset på meg, dessuten fullstendig uinteressant med detaljene som sagt.

Var ikke sexdelen som var det mest spennende, men å skape et liv sammen med mannen min. Sexen var i grunnen en litt skummel skygge i det hele, men det gikk i grunnen strålende.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er helt enig med deg! Og det er hovedgrunnen til at jeg fortsatt ikke er gift, faktisk! Jeg kunne godt tenkt meg å være gift (kirkelig), men jeg orker ikke tanken på å arrangere en stor fest for våre store familier. Drømmer om et lite, intimt og gjerne litt utradisjonelt bryllup kun for våre aller nærmeste. Mens mannen min faktisk drømmer om et skikkelige mega-flerdagers bryllup -ellers vil han ikke gifte seg!

 

Så der står vi litt fast, foreløpig. Vi er nok et slikt par som hadde trengt hjelp av typen "TV-program-der-noen-arrangerer bryllup-for-oss-i-all-hemmelighet".

 

Folk er forskjellige. Jeg synes bryllupsfester er kjedeligere dess mer perfekte, lekre og planlagte de er.

 

Anonym poster: b6787893c9b5aebd22abb5e099662d26

[Miamimom]

Jeg er helt enig, jeg giftet meg for ekteskapets skyld,for å bli mann og kone og for å starte familie :-)

Bryllupsdagen var selvfølgelig en fin dag, men jeg er også helt uinteressert i planlegging, kjole, hår sminke, bordkort o.s.v.

Har aldri drømt om å være prinsesse for en dag, det er så langt fra min tankegang som du kommer.

[Dorrimor ♂♂]

Jeg er egentlig litt enig med deg HI. Synes også det blir så voldsomt mye styr for den ene dagen. Vi valgte et lite bryllup med nærmeste familie og venner, var kun 15stk.. Jeg følte også at jeg helst ville være gift, men var ikke så om og gjøre med all den planleggingen og styret. Selve dagen var koselig den, men jeg kunne faktisk ha valgt et enda mindre bryllup for min del. Det viktigste var å være gift! Og nei, det var ikke sexen for min del, vi ventet ikke til etter bryllupet.. Husker det var mye press blant venninner; dere kan jo bare ta en vennefest i tillegg, skal dere ikke ha større bryllup? Sleng nå på en kurvfest for venner i det minste da? Jeg ble gal av det. Dette er mitt bryllup, da bestemmer vi hva vi skal eller ikke skal!

[Gjest Kira bjeffer]

Jeg er helt enig med deg.

Orket selv ikke tanken på et tradisjonelt bryllup, så vi reiste til utlandet og giftet oss i Sjømannskirken der. Hyggelig og intim sermoni (var til og med samme prest som hadde konfirmasjonen til mannen min og hans mor begravelse). Etterpå reiste vi til hotellet og skiftet til litt mer uformelle klær før vi spiste en fantastisk middag sammen med våre forlovere.

 

Men skjønner samtidig at andre foretrekker å gjøre det på sin måte.

[Anonym bruker]

Ok, om du ikke liker fokuset skjønner jeg at du ikke syns bryllup var noe stas. For oss som liker oppmerksomhet er det helt supert nemlig.

 

Jeg giftet meg forøvrig for 9 år siden, før barn.

 

Anonym poster: fd6aa49f217999142ed381e040d80ad0

[Anonym bruker]

Vi giftet oss på tinghuset, bare oss to til stede. Kjempekoselig, romantisk (faktisk) og rørende. Det var oss to og kjærligheten, mer trengte vi ikke.

 

Anonym poster: 3cb67252f6e7a05101c7d2ab5a615a4e

[Elsker livet]

Jeg følte også dette med presset rundt fra venninner og andre kvinner. Skal du ikke engasjere deg mer? Er det noe galt, har du kalde føtter? Er det noen som overkjører deg? Men vil du ikke være hvit brud? Kjedelig med bunad, da får du aldri drømmekjolen. Skal du ha hvite duker? Er det ikke litt stusselig å ikke ta spraytan og legge negler i forkant? Skal du bleke tennene? Skal dere ha oreokake, alle forventer det i et bryllup...

[Anonym bruker]

Jepp! Aldri drømt om å stå brud.. Og det å være gjest er ikke så morro det heller.. Kakene er vel høydepunktet :-P

 

Anonym poster: 32b1025401f0f2cd568fef83a4865737

[Anonym bruker]

Vi giftet oss på tinghuset, bare oss to til stede. Kjempekoselig, romantisk (faktisk) og rørende. Det var oss to og kjærligheten, mer trengte vi ikke.

 

Anonym poster: 3cb67252f6e7a05101c7d2ab5a615a4e

 

Men jeg synes det er kjempestas å bli invitert i bryllup, når jeg kjenner brud og brudgom, vel å merke.

 

Anonym poster: 3cb67252f6e7a05101c7d2ab5a615a4e

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne gifte meg, nå som vi har fått barn hadde det formelt sett vært ganske praktisk. Og mannen har fridd! Men så var det dette bryllupet... ikke vet vi hvordan vi vil ha det, og ikke har vi lyst til å bruke 80-100 000 på det heller. Noe det kommer til å koste skal vi ha et tradisjonelt bryllup med familie og venner. Og jeg er ikke interessert i bruke et halvt år på å kikke i brudemagasiner, prøve kjoler, finne dekorasjoner og servietter! Jeg er anti-bridezilla!!

Samtidig kunne jeg tenke meg noe litt mer enn å bare stikke ned på rådhuset og ha middag for forlovere.. Og hva med foreldre som heg vet gjerne ville ha deltatt på dagen vår, og hva med alle vennene som gjerne vil komme på bryllupsfest? Jaja, blir nok værende samboere noen år til...

 

Anonym poster: 557b6612ee48e7b4999caeaef3886fd9

[Anonym bruker]

Enig med deg. Jeg kan godt tenke meg å være gift med samboer men festen har jeg ikke noe behov for. Jeg hater å være i fokus, hater å bli tatt jilde av og så skal jeg leke superlykkelig i en dag rundt masse fjerne slektninger som jeg skal bruke masse penger på. Ja vet vi kan ha et lite bryllup men det er ikke akseptert i samboer sin familie. blir kvalm av å tenke på hvit kjole, blomster, kake, og alt annet dill dall som følger med. I tilkegg skal jeg være forlover for tredje gang nå. Tre år på rad. Møkk lei av at alle årets måneder skal handle om bryllup. Men kan ikke si dette til venninner som er helt oppslukt i bryllup.

 

Anonym poster: 1e7e618edada30dc31b4a193a35f84b4

[Elsker livet]

Jeg føler heller ikke jeg kan si for mye til venninner som skal gifte seg. Prøver å engasjere meg i deres lykke, men når det kommer til bordkort o.l. sliter jeg.

Jeg syns også det var veldig ubehagelig å vite at gjestene kanskje syns det er like kjedelig som meg å gå i bryllup. I tillegg fikk de en del kostnader med det. Følte ikke vi sendte ut innbydelser, men en ordre

[Moosh]

Enig. Jeg skulle også gjerne vært gift men orker ikke planlegge bryllup. Men lfi syns det er kjekt å gå å andre sine bryllup da

[Gjest Antarctica]

Har det litt som HI - selve bryllupsdagen er IKKE i fokus. Jeg syns det er morsomt å gå i bryllup og være gjest på en stor fest. Men gruer meg til mitt eget.

 

Samboeren er litt "på den" nå, han har lyst til å legge planer og velge lokaler. Jeg vil bremse i svingene, og vil i alle fall IKKE ha mange gjester. Ikke plikt-gjester i alle fall, vil bare ha folk der som jeg liker ;-)

[Anonym bruker]

Enig med deg. Er vel en av grunnene til at jeg ikke er gift.

 

Anonym poster: 0a9bce773466fa18308887c3966c2e14

[Anonym bruker]

Jeg har vært gift i 16,5 år, og må si at selve bryllupsdagen ikke betydde noe særlig for meg. Det var greit, men egentlig føltes det mest som en fest for gjestene. Hadde sær "ut av kroppen" følelsen ila hele dagen, som om jeg ikke var med, egentlig. Vanskelig å forklare. Giftet meg ung og måtte ta hensyn til familiens ønsker, skulle jeg gifte meg nå ville det vært en enkel sak med få/ingen gjester.

 

Jeg pleier å si at det ikke er bryllupet som teller, det er ekteskapet som følger det. :-)

 

Anonym poster: babdb2793bab56eb6b439508a330a2ef

[Anonym bruker]

Jo mer jeg leser her jo bedre liker jeg mitt eget bryllup og måten vi forberedte det på:-) Jeg tror ikke heller jeg hadde likt det tradisjonelle greiene, så skjønner deg forsåvidt godt HI.

 

Vi bestemte oss 6 uker før bryllupsdagen så ikke en sjel blandet seg inn eller forventet noe som helst. For å få det til måtte jeg og mannen jobbe knallhardt sammen, noe som var fint og lærerikt i seg selv. Ingen av oss hadde noen gang hatt store bryllupsplaner. Vi ville bare gifte oss med hverandre og lage en stor fest for venner og familie.

 

Utgangspunktet var tinghus og party, men det endte med kirke, prest, kjole, blomster, middag og party... (Og 70 000 kr i bryllupslån i banken, men vel verdt det!)

 

Anonym poster: fd6aa49f217999142ed381e040d80ad0

[Anonym bruker]

Jeg ville bare ha ett lite bryllup da vi skulle gifte oss og det var jeg glad for at mannen gikk med på Vi også ville bare bli gift, men jeg elsker å bli bed i andres bryllup

 

Anonym poster: d49f729503eb52f3f121413bb2caec2d

[Anonym bruker]

Jeg synes heller ikke at bryllup er spennende. Verken som gjest eller brud.

 

Anonym poster: a8de2749c25d488c6d7488c2a28c3fa7