Jeg har så lyst på hund!!! What to do?

[Anonym bruker]

Åh, vet ikke helt hva jeg vil med dette, men... Jeg har så vanvittig lyst på hund at jeg holder på å bli sprø!!

 

Har alltid elsket hunder. Var så heldig at vi fikk hund når jeg var i ungdomskolealder, men den ble dessverre syk og døde etter ikke så alt for mange år. Jeg elsket det da og har hatt lyst på siden. Vet samtidig hvor mye ansvar det er og at det tar tid og krever engasjement.

 

En av de store ulempene ved å ha hund (føler jeg) er all pelsen som blir liggende i huset. Det var lenge mitt argument for meg selv til hvorfor vi ikke skulle ha hund. MEN det finnes jo hunder som røyter minimalt..

 

Har tenkt på at det gjør det tungvint å reise osv, men nå er det faktisk sånn at vi jo svært sjeldent drar på sydenferie. På hyttetur og liknende er det jo bare helt topp å ha med hund. Dessuten kjenner jeg mange, både familie og venner, i nær omkrets som sikkert kan hjelpe til med pass eller stikke innom hunden om vi blir lenger borte enn planlagt, eller hva nå enn som kan skje.

-Og enda en ting; flere i familien min, som har vært særdeles strixs i hjemmene sine og tidligere neppe ville latt noen firbente komme over dørstokken, er blitt som omvendte i det siste og snakker så varmt om søte små hunder.

 

Vi har dessuten endelig funnet vårt drømmehjem nå, som kan gi god plass til en hund, både innendørs og utendørs. Barnet vårt har lyst på (uten at det er noe å lytte veldig til når det er snakk om barn. De vet jo ikke hva det vil innebære). Mannen er ikke overbegeistret, selv om han egentlig sa vi skulle kjøpe i sommer.. Jeg kommer IKKE til å trumfe igjennom, dersom han sier han ikke ønsker! Vi skal være enig om det!

 

Kikker på finn.no og drømmer meg helt bort i hvilken jeg kan være så heldig å ta med meg hjem, gå tur med, lære triks og kose og stelle med.

 

Så hva skal jeg gjøre? Go for it, eller la være??

 

Anonym poster: ce49bc30cfb7a28d30d7fe0dfbcac2eb

 

Anonym poster: ce49bc30cfb7a28d30d7fe0dfbcac2eb

 

Anonym poster: ce49bc30cfb7a28d30d7fe0dfbcac2eb

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Når du vet hva det innebærer å ha hund, og har så lyst på, så synes jeg du skal skaffe deg hund. MEN, argumentet med at naboene sikkert kan stikke innom og passe hunden når dere er borte, burde du ikke ta med i regnestykket. Folk kan være så hjelpsomme de bare klarer, helt til de faktisk må gjøre en innsats i praksis og ikke lenger kun i teorien.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Go for it Hvilken rase vil du ha?

Endret 14. januar 2013 av Mamma`n til Will&Ailo.

[Anonym bruker]

Ja, er klar over at lovnader om hjelp og avlastning ofte bare er noe de sier, men som aldri blir no av. Likevel er det en del i nærheten som selv har lyst på hund, og jeg tenker at de sånn sett vil være mer "villig". De er dessuten ikke vanskelige å be når det gjelder barnet vårt heller.

 

Angående rase. Jeg har tidligere vært opptatt av at det må være renraset. Det er jeg ikke lenger. Flere grunner til det, men så den dokumentaren fra Storbritania om rasehunder på NRK2 i stad og ble ikke veldig gira på rasehund..! Vel, ikke at jeg tror at alle oppdrettere er sånn og det var fra Storbritania og ikke fra Norge. Forhåpentligvis er det bedre her!

En annen grunn er at jeg ikke lenger tror at renrasede ikke er bedre individer. Vet ikke helt, men er ikke opptatt av det..

 

Ser etter hunder som er blanding av f.eks puddel (ikke storpuddel) eller Bichon Frisé med Spaniel eller en Terier, eller andre kombinasjoner jeg ser interessante ut. Det er viktig at det er en hun som vil trives i en familie med barn!

Ellers skal den gjerne kunne være med på aktiviteter, men ikke ha et kjempebehov for trim. Gjerne ikke så stor. Tenker at den blir lettere å han med rundt. 1, fordi den tar mindre plass i bilen når man skal på tur og likevel har nok pikpakk. 2, ser for meg at folk letter slipper den inn i hjemmene sine på hytter osv.

 

Tips til raser og ting man bør tenke på i forhold til valg av hund tas imot med takk!! :-)

 

Anonym poster: ce49bc30cfb7a28d30d7fe0dfbcac2eb

[Anonym bruker]

Ehm, #4 var HI. Også er jeg visst litt trøtt.. Det ble mange skrivefeil. Håper dere skjønte hva jeg mente

 

HI, igjen

 

Anonym poster: ce49bc30cfb7a28d30d7fe0dfbcac2eb

[Mari_83]

Hei!

Jeg sjønner godt ditt store ønske om hund, har hatt det slik selv. Nå har vi en mops som er 2,5 år. Har også en datter på snart to.

 

Det jeg vil si er at 'uansett' hvor forbredt du er så er det et stort ansvar. Jeg ble nesten litt overrasket selv om jeg alltid har hatt hund fra jeg var liten osv. Det du må huske på er at det fort kan bli litt styr, særlig hvis du har små barn. Så er plutselig mannen bortreist med jobben/ute med venner etc og hunden må på tur og barnet sover. Da er det veldig greit å ihvertfall ha en hageflekk å slippe ut hunden på når det kniper.

 

I tillegg er jeg enig men den over ang pass, det er 'alltid' mange som lover å passe i det vide og brede men som ikke ønsker det når spørsmålet faktisk kommer. Så jeg anbefaler å ihvertfall ha en 'sikker' passer til de få gangene det trengs.

 

I tillegg trenger du jo å ta litt fri når du får valp, den trenger jo å øve på å være alene hjemme (hvis den skal det da), og renslighetstrening osv.

 

Men det viktigste rådet er å velge en rase som faktisk passer deg og det livet du lever, ikke velg hund bare fordi den er søt. Er du en sporty person som går masse turer og er aktiv så kan du skaffe en hund som trives med dette, er du motsatt så er det bedre å innrømme dette på forhånd og heller gå for en rase som ikke trenger så mye mosjon.

 

Og tilslutt, en hund lever oftest i 10-15 år, så husk å tenke på hvordan livet ditt vil være i den perioden (i den grad det er mulig). Skal du flytte, ha barn osv.

 

Lykke til med valget! Det er kjempestas med hund