Er det noen her inne med en manisk lidelse??

[Gjest -Truseløs-]

Hvordan påvirker det dere?

 

Ser du på deg selv som en god forelder?

 

Har du oppfølging?

[Gjest Kira]

Jeg tror de fleste som er inne på krangle har en manisk lidelse ja!

[Gjest -Truseløs-]

Jeg tror de fleste som er inne på krangle har en manisk lidelse ja!

He he, javel?

[Iiiiik]

Får en følelse av at dette kan være et seriøst spørsmål som trenger et seriøst svar. Kall meg gjerne naiv.

 

Jeg har ikke en manisk lidelse, men jeg vet litt om det allikevel. Tenker at man godt kan være en god forelder selv om man har en manisk lidelse. Medisinering er lurt, litium stabiliserer fint for de fleste. Dessuten er det greit å ha minst en voksen med på laget som sier ifra når man er i ferd med å lette. Mye kult med det hypomane i hvert fall selv om det maniske kan bli litt vel mye.

[Gjest -Truseløs-]

Takk for svar! Hvorfor virket det ikke som et seriøst spørsmål? Du er ihvertfall ikke naiv i dette tilfellet

 

Hva mener du med siste linjen din?

[Iiiiik]

Det er jo en del tull her inne, så av og til blir det seriøse tatt for tull.

 

Energien, intensiteten og pågangsmotet i periodene der man nærmer seg det maniske (altså når man er hypoman) tror jeg kan være morsomt for barn, men hvis det vipper over i mani, er det nok ikke så morsomt. Da er det kanskje også litt skremmende for barna - å skulle se på at foreldre "mister seg selv" litt er ikke morsomt.

[Gjest -Truseløs-]

Ja, vet det er masse tull her...

 

Tusen takk for svar ihvertfall!

 

Er det egentlig mulig å oppdage det selv? Når man er hypoman tenker jeg. Om noen kommenterer at jeg må passe på så det ikke utvikler seg, blir jeg bare sint og irritert. Og jeg vil så gjerne ikke reagere slik, men gjør det automatisk uten å tenke meg om.

Jeg har god oppfølging. Svært god, om man sammenligner med andre. Og jeg vil det beste for sønnen min. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si fra om det jeg tror kan være svært tidlige symptomer. Jeg vil være en god forelder - og det innebærer jo å holde seg frisk!

 

Så jeg skulle ønske det var mer åpenhet og at noen kunne delt erfaringer.

[Iiiiik]

Jeg tror man rett og slett må alliere seg med en man stoler på og be den om å gi beskjed hvis han/hun ser at det begynner å bli veldig mye luft i stegene og at man selv kan drøfte tanker med denne personen hvis man merker at ankringen i normaliteten glipper.

 

En hypotese er at når du blir irritert over kommentarer, så betyr det kanskje at de har ørlite rett og at du ønsker å benekte det?

 

Jeg har en venninne som har skrevet en bok som heter "Fullt lys og stummende mørke". Det er ikke en bok om manien, men om de dype depresjonene. Treffer deg vel ikke helt, men synes åpenheten er herlig!

 

Ellers har jeg to studievenner som har hatt maniske episoder og har en bipolar, type I diagnose. Begge jobber i miljøer med bøttevis av kolleger som kan noe om diagnostisering og de har begge klienter som vil være skadelidende hvis de de selv blir maniske. De har alliert seg med sine respektive ledere og grad av energi, idéflom osv er tema i ukentlige veiledninger/medarbeidersamtaler.

[Gjest Siklerotte]

Det er nok større sannsynlighet for at du finner folk som er i samme båt inne på anonymforum, f.eks. Der er det litt flere mennesker som skriver.

[Gjest -Truseløs-]

Hjertelig takk for svar! Jeg er ikke så glad i å lese om dagene, men skal ha boken i bakhodet.

[Gjest -Truseløs-]

Det er nok større sannsynlighet for at du finner folk som er i samme båt inne på anonymforum, f.eks. Der er det litt flere mennesker som skriver.

Ja, skjønner det! Tenkte ikke på at det ikke gikk an å være anonym her!

[Gjest Anybody]

Vel hver gang eg er stresset/sliten/burde gjøre noe fornuftig så baker jeg, grenser til manisk, og ja det går utover noe.. Vekten..

[Gjest -Truseløs-]

Vel hver gang eg er stresset/sliten/burde gjøre noe fornuftig så baker jeg, grenser til manisk, og ja det går utover noe.. Vekten..

He he, ja, det er fort gjort!