Dere som har foreldre som nå er døde...

[Anonym bruker]

Er det noe dere angrer på eller er glade for at dere sa eller gjorde før de døde? Kanskje rart spørsmål, men vi har forberedt oss mange år på at far snart skal dø, men han holder ut:) Jeg vil ikke angre i ettertid..

 

Anonym poster: 832f72cf2f32f80d812ea41a7d48e634

[Anonym bruker]

Min far døde for fem år siden. Da hadde jeg ikke hatt kontakt med han på endel år. Det er mye jeg angrer på, og da særlig at jeg ikke fikk sjansen til å høre hans side av saken, for å si det sånn. Jeg skulle ønske jeg hadde fått sjansen, eller tatt sjansen, til å spørre han hvordan det var å være han.. om han hadde tanker om hvorfor det ble som det ble osv.. Be han om han kunne fortelle _sin historie_ ... Jeg er altså lei for at jeg ikke kjenner hans historie.. selv om jeg også er bitter for mange ting, og klandrer han... (derav mangel på kontakt)... Kanskje kunne det vært lettere å bære hvis jeg hadde nådd inn til han, om han hadde forklart og vært åpen..

 

Jeg vet ikke hva slags forhold du har til din far, men jeg tenker.. dersom det finnes noe uoppgjort mellom dere, noe du stusser over, eller er sår for... Ta det opp, i ydmykhet, og søk svar på spørsmålene dine... Når han dør er sjansen for evig tapt.

 

Lykke til i den siste fasen som støttespiller for din far i den siste tiden.

 

Anonym poster: 6a5569afd552a4f89beccdb728ce65aa

[Meg og alle gutta]

jeg mista min pappa brått og altfor tidlig i fjor, og for min del så sliter jeg med at jeg angrer på at jeg aldri sa at jeg var glad i han eller hvor mye jeg satt pris på han (det var bare ikke naturlig å si sånt).

 

Jeg angrer på at jeg ikke hjalp han mer hjemme og på hytta med vedlikehold og gressklipping, snømåking, raking, klipping av busk osv.

Ser jo hvor mye arbeid han har hatt og hvor mange ting som trengs å fikses rett som det er nå i ettertid når dette har falt på meg.

 

Vi snakka om at vi begge hadde lyst til å reise til thailand og at vi måtte få til det sammen, det ble aldri noe av. trodde vi hadde god tid.

 

 

Jeg angrer på at jeg ikke inviterte han oftere på middag.

 

Jeg angrer på mye dumt som lett kunne vært gjort noe med uten at d kostet noe mens han levde. men jeg trodde alltid vi hadde så god tid så utsatte og utsatte ting jeg så gjerne ville si, men som jeg ikke turte.

[pusekvinne]

Takk for svaret ditt. Det er ett par ting der jeg som tenåring trosset han og det angrer jeg på. Men det føles så teit å ta det opp å be om unskyldning for nå.. Men det er kanskje verdt det. Vi bor mange timer fra hverandre og jeg tenker også på å besøke de mer. HI

[Mamma`n til Will& Ailo]

Faren min døde for 3 år siden og før det var han veldig syk i 6 år,han bodde på pleiehjem. Jeg angrer på:

- at jeg ikke besøkte han oftere

- at jeg ikke sov over den ene gangen han spurte

- at jeg ikke stelte han mer.

- at jeg ikke var der når han sovnet inn( det er det jeg angrer mest på)

 

Jeg er glad for:

 

-At det var jeg som tok alle avgjørelsene på han sine vegene (bla at han ikke skulle få vite at han lå for døden,for det hadde gjort hans siste dager forferdelige)

-At jeg var der hver dag i mange timer de siste 14 dagene han levde

- At jeg overnattet på sykehuset sammen med han de siste dagene.

- At jeg ga han hans siste måltid

- At jeg ga han en grav og ikke begravde han på en minnelund som flere i fam ville.

 

Trist å høre om din far HI, mit råd er å være så mye sammen med han du kan,det kommer du aldri til å angre på!

[:)novemberbarn:)]

Moren min døde for over ti år siden og det er ingenting jeg angrer på. Er så glad for at jeg var der når hun døde, noe som vi nærmeste var alle sammen. Er så glad for at jeg ble med på den siste ferieturen sammen med henne.