Ingenting gleder meg lengre..

[Anonym bruker]

Ja her kommer et "syte"innlegg til...

Men er veldig langt nedfor for tiden, og har det veldig vanskelig. Har ingen å snakke med om dette og håper kanskje noen kloke sjeler her kan gi meg noen gode råd.

 

Bor langt fra venner og familie, vår lille familie her har ikke så mange venner og familie her. Mannen min er herfra og ser nesten aldri familien sin, og det er en god grunn til det. Synes synd på barna som aldri får møte familien sin osv. Min familie er utrolig fantastisk, støtter oss på alle måter selv om vi er laangt vekke fra dem.

 

Nå i to år har jeg prøvd, virkelig prøvd å få meg venner her. Mannens kompiser er gift, og konene er gode venner og pleier å finne på ting sammen. Jeg blir stadig invitert, men mistrives veldig i deres selskap. Det eneste de gjør er å skryte over hvor "bra" de har det, rakke ned på andre mennesker og det er nesten kvalmende. Har prøvd å bli kjent med nye, invitere de ut på kaffe osv men får lite tilbake. Gidder bare ikke mer, det er så mange falske mennesker i denne lille byen her. Nå orker jeg ikke mer, jeg er så ensom. Livet består av det samme hver dag, er hjemme alene hele tiden, mannen er alltid ute pga jobben.

 

Har ingenting her, gruer meg til å stå opp om morgen. Tenker på familien min hver eneste dag... Det er så vanskelig å flytte tilbake også... Vet ikke hvordan dette skal gå..

 

Anonym poster: 73bec7b252e012cbe714b61adadbd589

[Anonym bruker]

Du må snakke med mannen din om det. Hjelper lite hva vi her inne sier til deg for vi kan ikke løse dette.

 

Kan han gå med på å flytte?

 

Anonym poster: 479f5acfbc09475097e813f4c173c7cc

[Anonym bruker]

Nei det gjør han ikke, da må jeg evt gå fra ham..

 

Anonym poster: 73bec7b252e012cbe714b61adadbd589