05!!!! Jeg går på veggen snart :((

[Anonym bruker]

Føler meg totalt utslitt og aner ikke hva jeg snart skal gjøre....

Pappen i like så. Lillemora på 2år sover jo aldri, ikke på dagtid heller. Kan være sint som et uvær og hyle og skrike i timesvis av små ting, eks; sokkene har glidd ut av pysjebuksa, genseren har glidd opp, puta er feil. Foten sitter fast i dyna osv. Lista er uendelig og raserianfallene blir bare større og større. Stakkars de som bor i samme blokk som oss altså. I barnehagen og når vi er blant folk er hun en engel. Da gjør vi liksom plutselig alt rett og hun liker til og med pappen sin. Nå får han knapt lov til å røre henne.. Et lite hjertesukk fra meg..

 

Anonym poster: 73a108872a56e2a27968bfc1eecb71ea

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg. Slik har vi også det. Og fredag avtalte vi at han skulle sove lenge lørdag og jeg søndag. Vi skal ha barnebursdag her i dag også. Han glemte avtalen og gikk ikke og la seg før klokka to. Han kunne godt ta henne en time, men så måtte han få sove noen timer før bursdagen. Så jeg sto heller opp. Her er bare mamma god nok til legging og til å roe ned om natten. Jeg husker ikke hva uthvilt føles som.

 

Anonym poster: 2b18da4ae161cfac3314f61c18ca633c

[Anonym bruker]

Sånn er det her også- ikke alltid lett.

Hvor mye forstår en 2 åring egentllig?

 

Her har det vært liv siden kl 06, altfor tidlig :-(

 

Og han sutrer og gråter for ingen ting. :-/ Trass?

 

Anonym poster: 98957d99bb61e12708134101df9e3bf0

[Anonym bruker]

Jeg holder iallefall på å tørne og tålmodigheten er lik null!!!!! Kjenner at jeg har lyst til å stange hodet i veggen og er sikkert med "hardhendt" og sur enn vanlig..

 

Anonym poster: 942aa99ab90d49e50b4a2257b10e4aa5

[Anonym bruker]

Dette er ikke ment for å være spydig. Men prøv å ikke ta det så tungt, prøv å tenk at sånn er det for en periode og plutselig er det ovet. Bytt på å sove ut. Den som skal opp tidlig legger seg tidlig. Den som skal sove lenge tar henne eventuelt om natta.

 

Anonym poster: 213b6664d7cd67072a9bfc518591fab7

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan det føles å være helt tom for energi og at kroppen skriker etter søvn. Det er fælt! Her var det ubønnhørlig opp kvart over fem i nesten et år.

 

Prioriter søvn fremfor sosiale ting! søvn er så viktig for å fungere!! ikke sitt oppe med mannen og se tv. Legg deg ni om så er, eller tillat deg å sovne på sofaen. Sørg for å få sove ut en dag i helgen og stå opp annenhver dag i uka (ingen grunn til at mannen ikke skal ta sin del).

 

Fattig trøst, men det det er en periode og det vil bli bedre:)

 

Anonym poster: d4ba1d88a2a86559c992777cbf6e60ae

[soleia]

Dette er ganske vanleg når ein har småbarn, og så får ein berre innrette seg etter det og prøve å ta att søvn der ein kan. Eg trøstar meg med at det går over.

Førstemann var typen som vakna mellom 04.30 - 06 i lang tid. Ekstra ille vart det jo då me i tillegg fekk ein baby som heldt det gåande på kvelden dei første mnd. Då måtte mor og baby flytte på gjesterommet.

No søv eldstemann heilt til kl 06.30 (!) medan minste har drive og vakna og halde det gåande på natta ein del i det siste. Han har runda 2 for ei stund sidan, og har byrja å finne viljen sin, for å seie det forsiktig. Nokon slosskampar må me ta, men vel dei med omhu. Merkar at humøret til minste vert prega om han har mykje avbroten søvn, eller om han har litt sjukdom i kroppen. Trur kanskje me må kutte ut dagsovinga for å sjå om det hjelper på nattesøvnen.

 

Alt går over, og det er rart kor lite søvn det går an å leve med, sjølv om det ikkje akkurat er festlig. Prøv å dele på oppgåvene, sov middagslur om det trengs, og kom deg i seng om kvelden (eg er ikkje flink til det, altså) Me har ei madrass inne på rommet til minste slik at me kan legge oss nedpå medan han herjar.

[Anonym bruker]

Nå har d vært sånn siden hun var baby. Sovet lite hele veien og var visst helt normalt. Greit nok d men nå har vi startet dagen kl5 og før d i 2år!!! Rart vi ikke har lyst på en til...

 

Anonym poster: 942aa99ab90d49e50b4a2257b10e4aa5