Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #1 Skrevet 12. januar 2013 Fordi jeg revnet under fødselen. Skammer meg over at kroppen ikke gjorde jobben sin. Anonym poster: b8e25cde4a47e017866c39af3ea3bf68
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 12. januar 2013 #2 Skrevet 12. januar 2013 Da gjorde kroppen din jobben sin. Kroppen gjorde det kroppen måtte gjøre slik at babyen kunne komme ut. Kroppen din fungerer akkurat som den skal
Gjest fjernet-medlem-1402 Skrevet 12. januar 2013 #3 Skrevet 12. januar 2013 Prøv å fokusere på hva kroppen faktisk har klart. Kroppen din har laget det barnet du nå er velsignet med, nyt å være mamma og vit at det å revne under fødsel er helt normalt. Er virkelig ikke noe å skamme seg over.
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #4 Skrevet 12. januar 2013 Kroppen din gjorde akkurat som den skulle. Tenk på de som blir klipt da. Det er verre. Anonym poster: 3e8e91cd9fc8ff048c0cf83c64868ae1
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #5 Skrevet 12. januar 2013 Å herregud. Skal jeg skamme meg fordi jeg hadde bekkenløsning da? Anonym poster: 5b5de3b20dd368d119091f68ee7db87d
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #6 Skrevet 12. januar 2013 Kommer ikke over det. Måtte jo sy i over en time. Nå 8 uker etter ser alt helt svart, blått og lilla og helt jævlig ut. Fått hudfliker her og der og usj. Føler at hele fødselen er en eneste stor skam. Jeg hylte. Og når babyen kom kom det bæsj. Med første var det ikke sånn. Jeg var rolig og hylte ikke. Alt gikk etter planen da. Nå gikk ingenting som det skulle. Anonym poster: b8e25cde4a47e017866c39af3ea3bf68
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #7 Skrevet 12. januar 2013 Kommer ikke over det. Måtte jo sy i over en time. Nå 8 uker etter ser alt helt svart, blått og lilla og helt jævlig ut. Fått hudfliker her og der og usj. Føler at hele fødselen er en eneste stor skam. Jeg hylte. Og når babyen kom kom det bæsj. Med første var det ikke sånn. Jeg var rolig og hylte ikke. Alt gikk etter planen da. Nå gikk ingenting som det skulle. Anonym poster: b8e25cde4a47e017866c39af3ea3bf68 Som det skulle? Du vet at fødsler er forskjellige? Det du beskriver er helt normalt, og det er faktisk sånn for de aller fleste. Inkludert det med revning og bæsj og hele pakka. Anonym poster: cf5878b037f408fe82611258ae2dd7de
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #8 Skrevet 12. januar 2013 Skammer deg? Vi er alle forskjellige. Jeg revnet ikke, men jeg var sikker på at jeg gjorde det for vondt var det! Når det er sagt så hadde jeg sikkert bæsjet på meg om jeg ikke hadde fått klyster:p Anonym poster: 8b6ba1450ddb7c3f7c880d176aec2f65
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #9 Skrevet 12. januar 2013 Ja. Vet jo det. Denne skulle ikke være lik den forrige. Men planen min for denne var ikke sånn det ble. Jeg ville kose meg med babyen, men måtte istede bli sydd. Og i dagene etter klarte jeg ikke å gå eller noe. Føltes ut som om jeg var døden nær både under og etter fødselen. Anonym poster: b8e25cde4a47e017866c39af3ea3bf68
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #10 Skrevet 12. januar 2013 Venninna mi måtte opereres sammen igjen etter sin fødsel, hun revnet så voldsomt, de var tre leger som sydde i 2 timer. Hun har aldri vært så stolt av kroppen sin som etter svangerskap og fødsel. Og det med rette Bæsj, tiss, tiss blod og gørr hører med til fødsel, slik er det for alle. Heller personalet som skulle skamme seg som ikke gjorde jobben sin og gav deg klyster! Jeg hadde noen urkvinnebrøl som kom langt inni fra sjela mi under fødsel, skammer meg slett ikke. Jeg hadde forjævlig vondt og hadde ingen kontroll over stemmebruk der og da... ikke vær så streng med deg selv, du har vært kjempe flink! Anonym poster: 3e97b640df40637b1d9f12f19e64284b
LillaGorilla♥♥ Skrevet 12. januar 2013 #11 Skrevet 12. januar 2013 Kjære deg, man kan ikke planlegge fødsler. Og det at man revner, bæsjer på seg eller andre ting, har ingenting med om kroppen gjorde jobben sin eller ikke, og er ikke noe man kan noe for.
Gjest Vicky Pollard Skrevet 12. januar 2013 #12 Skrevet 12. januar 2013 Tenk hvor jeg skammer meg da, som har en kropp som ikke takler fødsler og må feige ut med keisersnitt
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #13 Skrevet 12. januar 2013 Håper jeg venner meg til tanken om at det er ok. Jeg var stolt etter første kom. Nå ikke i det hele tatt og det er ikke noe god følelse Jeg elsker jo vesla like mye som første. Jeg vet ikke. Sitter bare igjen med utrolig dårlig følelse etter denne fødselen Anonym poster: a9bc9fd13550bad9897bd81425da2f3c
Gjest Vicky Pollard Skrevet 12. januar 2013 #14 Skrevet 12. januar 2013 Kommer ikke over det. Måtte jo sy i over en time. Nå 8 uker etter ser alt helt svart, blått og lilla og helt jævlig ut. Fått hudfliker her og der og usj. Føler at hele fødselen er en eneste stor skam. Jeg hylte. Og når babyen kom kom det bæsj. Med første var det ikke sånn. Jeg var rolig og hylte ikke. Alt gikk etter planen da. Nå gikk ingenting som det skulle. Anonym poster: b8e25cde4a47e017866c39af3ea3bf68 Det er ikke alltid det blir dom man planlegger. Det kunne vært verre, husk det
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2013 #15 Skrevet 12. januar 2013 Det er da ikke noe å skamme seg over! Da burde jeg hvertfall skamme meg og, fikk aldri mer enn 9 cm åpning, selv etter maaaange timer på drypp. Anonym poster: 31859e4a15a58427a3df259f80e2ff9d
Gjest Antarctica Skrevet 13. januar 2013 #16 Skrevet 13. januar 2013 En fødsel er liksom noe man aldri helt kan forberede seg til... Jeg var neste i sjokk etter nr 1. Jeg hadde faktisk ikke trodd at realitetene var såpass barske...
soleia Skrevet 13. januar 2013 #17 Skrevet 13. januar 2013 Så du hadde planlagt ein stille og rolig fødsel, utan skriking, revning og bæsjing? Det er då reine utopien, ikkje mange som føder slik, nei. Eg gjorde alt det der begge gongene, og likevel sa jordmora at det var reine draumefødselen og at eg hadde fødekropp. Du må slutte å sette slike urealistiske mål og forventningar til deg sjølv!
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2013 #18 Skrevet 13. januar 2013 Kroppen din gjorde akkurat som den skulle. Tenk på de som blir klipt da. Det er verre. Anonym poster: 3e8e91cd9fc8ff048c0cf83c64868ae1 Skjønner at du prøver å trøste, men det er ikke sant at det er verre å bli klippet. Da får man en ren, liten rift ( riktig nok litt dyp, men det kjenner man ikke før etter ungen er ute) på et kontrollert sted og sys sammen på et par minutter. Dersom man revner, kan du trygt si at jordmor burde ha klippet i stedet, noe de stortsett gjør på de store sykehusene dersom de mistenker at det kan forekomme rifter. Anonym poster: c163bf50d6cce923da44f1864d832c92
pip pip Skrevet 13. januar 2013 #19 Skrevet 13. januar 2013 det er veldig forskjellige grader av revning. Hos noen kan klipping ha vær mye bedre. Jeg revnet så det sang. En grad 3c. Men skammer meg ikke. Det bør ikke du HI gjøre heller. Håper du klarer å snu den følelsen etterhvet
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå