ellen-propellen Skrevet 12. januar 2013 #1 Skrevet 12. januar 2013 I eldste sin klasse er det kommet en ny elev. Eldste liker dette barnet godt og ønsker at barne skal komme til oss på besøk/overnatting. Jeg har aldri møtt moren,men på Facebook er det statuser ala " sex på kjøkkenbenken" ol. Hun er nå gravid med barn nr 3 og barnefaren nr 3. Jeg vet hvem han er, en skikkelig hurragutt på snart 50. Den nye eleven sin far er en kriminell som bla har sonet medvirkning til drap. Vil jeg la mitt barn leke med den nye eleven? Vil jeg la dette barnet komme hjem til oss? Jeg vet jo at barnet ikke kan hjelpe for omstendighetene, men er redd for å bli sugd inn i noe jeg ikke vil være en del av. Enten at jeg blir ett ulønnet besøkshjem så mor kan ha sex på kjøkkenbenken, eller at barnefaren kommer for å hente henne en gang. Hvordan ville dere håndtert situasjonen?
☆☆☆ Skrevet 12. januar 2013 #2 Skrevet 12. januar 2013 (endret) Barn leikar med den dei vil uavhengig av kva mor ønskar. Ville heilt klart ønska at leiken føregjekk i min heim framfor der det foregår sex på kjøkkenbenken med heile facebook som heiagjeng. Men ha ballar til å be barnet gå heim når det ikkje passar familien din! Endret 12. januar 2013 av ★
LillaGorilla♥♥ Skrevet 12. januar 2013 #3 Skrevet 12. januar 2013 Sier meg enig med stjerna her. Ungen får få leke med dem han vil, men jeg ville nok ikke sendt min unge på besøk dit så ofte, tror jeg, ville heller hatt dem her hvor man ikke har sex på kjøkkenbenken i tide og utide (iallefall informerer vi ikke facebook-venner om akkurat det..). Og gitt klar beskjed om ungen så ut til å flytte inn her...
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 12. januar 2013 #4 Skrevet 12. januar 2013 Gutten kan neppe lastes verken for mor sine sex- og Facebookvaner eller for far sin kriminelle løpebane. Er gutten grei i seg selv så hadde ikke hatt noen problemer med at guttene var venner.
Gjest Nerdens'mus Skrevet 12. januar 2013 #5 Skrevet 12. januar 2013 Var jeg deg ville jg heller hatt gutten på besøk hos dere. Enn at gutta boys drev å snek seg rundt i lag. Evt i lag med foreldrene til den nye gutten. Tror jeg vilke satset på å gjort hjemmet hos dere så koselig at dere fikk mer innvirkningpå den nye gutten. Enn hans foreldre får på din gutt.
Gjest sug lut Skrevet 12. januar 2013 #6 Skrevet 12. januar 2013 Enig med alle her - å ha dem hos deg er et tryggere konsept, og du kan være den ene, det ene mennesket, som gjør forskjellen. Så lenge barnet er hyggelig og ikke skadelig for ditt barn bør de få leke.
ellen-propellen Skrevet 12. januar 2013 Forfatter #7 Skrevet 12. januar 2013 Takk for svar alle sammen. Jeg syns dette er veldig vanskelig. Jeg vet jo at det ikke er barnets feil at foreldrene er ....ustabile....Jeg ønsker heller ikke å være den som dømmer ett barn som følge av opphavet. Det som jeg sliter mest med er min redsel for barnefaren. Han er veldig farlig. Det er i hovedsak det som gjør at jeg holder igjen. Kan jeg spørre moren om han har samvær? Eller om jeg kan risikere at han kommer hit? Eller vil det bare være frekt?
Iiiiik Skrevet 12. januar 2013 #8 Skrevet 12. januar 2013 Jeg er enig med de andre - å styre barnas vennskap klarer man ikke når de vokser seg større uansett. Skjønner allikevel tvilen din, det er lettere å være raus på avstand. Legg til rette for at den nyinnflyttete er hjemme hos dere, da får du jo også sett om det er en positiv lekekamerat eller ikke. Snakk med barnet ditt om lekene de leker, hvordan den andre har det hjemme osv. Barna trenger jo å selv kunne vurdere hvem det er godt for dem å være sammen med og hvem som skaper trøbbel. Jeg jobber med ungdom med atferdsvansker og vet at ved siden av foreldre som følger opp og en skole som tilrettelegger, så er positive jevnaldrende den sterkeste beskyttelsesfaktoren mot negativ utvikling atferdsmessig. I stedet for at den andre trekker din unge i feil retning, kan han altså bidra til at denne ungen klarer seg.
Gjest fjernet-medlem-1402 Skrevet 12. januar 2013 #9 Skrevet 12. januar 2013 Takk for svar alle sammen. Jeg syns dette er veldig vanskelig. Jeg vet jo at det ikke er barnets feil at foreldrene er ....ustabile....Jeg ønsker heller ikke å være den som dømmer ett barn som følge av opphavet. Det som jeg sliter mest med er min redsel for barnefaren. Han er veldig farlig. Det er i hovedsak det som gjør at jeg holder igjen. Kan jeg spørre moren om han har samvær? Eller om jeg kan risikere at han kommer hit? Eller vil det bare være frekt? Jeg ville kanskje ikke startet en samtale med å ta opp de spørsmålene, he he Men, med det sagt, så er det utrolig mye informasjon man kan tilegne seg gjennom en vanlig samtale. Hvis situasjonen tilsier det så kan du jo høre om barnet er hos pappaen sin og i tilfelle hvor ofte. Da har du jo en mulighet til å holde tilbake på lekebesøk de dagene/helgene. Til sist så vil jeg bare si at selv om faren er farlig så er det ofte slik at de ikke er farlige for mennesker som ikke tråkker de på tærne... Og en person som tar til seg barnet og tar vare på det er ikke i faresonen for vrede:) Har gjennom livet kjent en del mennesker som er på feil side av loven og selv om jeg ikke har de i min indre krets er det ofte hyggelige mennesker som setter familie og venner høyt (nå snakker jeg ikke om konemishandlere ol.)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå