Lærerinne som skriker, straffer, kritiserer og forskjellsbehandler...

[Anonym bruker]

Min gutt går i fjerde klasse og i år har de i tillegg til sin faste lærerinne gjennom tre år fått en deltidspensjonert lærerinne. De to har klassen alene annenhver uke eller to uker hver i måneden.

 

Problemet er denne nye lærerinnen. Hun er som sagt deltidspensjonert og et klassisk eksemplar av "den gamle skole". Hun snakker ikke, hun skriker, glefser, kjefter og styrer i vei i klasserommet, og deler ut straff (gjensitting, brev med hjem - som ungene selv må skrive, utskjelling, etc.) over en lav sko. Hun har sett seg ut enkelte ofre i klassen. Heldigvis er ikke gutten min en av dem, men bestekompisen hans er. Hun er også konsekvent på jentenes side. Gutter i klassen (blant dem også min) blir straffet for ting som hun ikke har observert, men som jentene har fortalt om uten at dette blir sjekket. Guttene kommer absolutt ingen vei med sine argumenter, i stedet ber hun dem rett og slett holde munn (!!).

 

Dagligdagse eksempler utover det som jeg har skrevet allerede er "inndragning" av dobbeltime i gym fordi noen sparket fotball når de ikke skulle (i stedet hadde de da tre (!) timer engelsk), egenskrevet brev med hjem med krav om underskrift fra foresatte fordi noen har ledd av andre, brev med hjem når ungene kommer til klasserommet samtidig med henne (det er forsentkomming), bruk av tvang for å spise opp skolematen, med gjensitting dersom dette ikke innfris, etc.

 

Det verste er faktisk skrikingen og mangelen på respekt hun legger for dagen, spesielt i forhold til guttene. Gutten min har alltid likt seg på skolen og vært flinki alle fag, men nå merker vi godt at det går nedover. han klager naturligvis på denne lærerinnen, men jeg merker også at han ofte har vondt i magen på kvelden og morgenen, for han vet at nå må han på skolen igjen. Bestekompisen hans har fått veldig mye fravær dette året, og jeg vet moren hans er i konflikt med den aktuelle lærerinnen pga. dette. En annen av kompisene hadde henne som hjelpelærer i fjor, og heller ikke de har mye godt å si om henne. Selv har jeg ikke tatt noe initiativ til nå, for det at andre foreldre er i konflikt med henne har nemlig bare virket negativt - hun tar dette utrolig nok enda mer ut over barnet i fokus!

 

Har tenkt på å forfatte et saklig brev til henne sammen med andre foreldre, men det er jo få som faktisk våger legge hodet på blokken når det gjelder noe... Hva slags virkemidler/rettigheter har jeg til disposisjon i denne situasjonen? Det må da være noe som beskytter mot at lærere dreper skolegleden og gleden over å lære??

 

 

 

Anonym poster: 22f7bf19ec6f2d06b6dcf79abe42adef

[Gjest Nerdens'mus]

Ville tatt det direkte med rektor. Høres ut som en lærer som vil ta det utover elevene hvis hun møter kritikk.

Trodde ikke gjensitting var lov lengre.

[Anonym bruker]

Oj oj oj. dette høres jo ut som en katastrofe. Hadde det vært min gutt som hadde hatt en sånn lærer, hadde hans lyst til å gå på skolen vært ødelagt for all fremtid.

Det går rett og slett ikke an! En sånn lærer kan man rett og slett i ha, og det e rjo ekstra ille når det er snakk om såpass små barn som fjerdeklassinger.

Hadde gjoirt ALT for å få henne vekk A.S.A.P.

 

 

Anonym poster: 8f24b3271ee4f7c22c41de09cd0cc0ec

[Anonym bruker]

Det der hørtes helt jævlig ut.. Få hu fjerna.

 

Jeg ville tatt en prat med FAU, så kan de innkalle til foreldremøte med rektor. Evt ringt kommunen. Ville nok ikke skrevet brev til henne, men prøve å få henne sagt opp...

 

Anonym poster: 41efd7b2fec93593be124f97baaaa3be

[Major HotLips Houlihan]

Rektor er den du skal snakke med her. Når det er så ille at det går ut over ungenes fravær og lærevilje så er det ekstremt og noe må virkelig gjøres!

[ana baroma]

Ta dette opp med rektor pr brev, med kopi til skolesjefen. Be om at den aktuelle læreren fjernes fra klassen og at dere som foreldre får informasjon om hvordan klassesituasjonen er og skal kunne bli bedre. Dette er straffemetoder jeg trodde var ute av norsk skole forlengst! Om ikke ksolen tar det alvorlig nok, så går henvendelsen til skolesjefen, rådmann osv. Gå rett til toppen, da blir det fortgang i sakene er min erfaring.

Og du, jeg hadde nok aldri sendt mitt barn på skolen når hun underviste. Det er alt annet enn trygt å sende sine barn til en skole med slike lærere.

[Gjest Antarctica]

Det ER ikke lov. Ta det opp med rektor. Skolen er sikkert i en kattepine mht vikarer/arbeidskraft hvis de bruker denne megga...

[Anonym bruker]

Er det min gamle lærer de har fått eller?

Ta det opp med rektor fort før klassemiljøet blir totalt forsyrret og forsuret, som da jeg gikk på skolen. I tillegg drev denne læreren og satt foreldrene opp mot hverandre - "bråkeforeldrene" mot "snillbarnforeldrene" liksom. Psykopat eller what

 

 

Anonym poster: 9a08b5bf9d5a461ec28d3c6cb2909d14

[bestemt oss:) *mamma*]

Ikke ta det opp med henne, men hennes arbeidsgiver! Iallefall når det virker motsatt når det blir tatt opp med henne.

Det er jo overhode ikke slik skolehverdagen skal være, og derfor må dere ta det opp med rektor.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg hadde kontaktet rektor og i tillegg bedt om et foreldremøte med kun rektor, evnt skolesjefen, og oss foreldre. Der kunne alle få si sin mening, regner med det er mange frustrerte foreldre i deres klasse, så da må også rektor ta dette på alvor. Eller dere kan skrive et brev til rektor hvor alle foreldrene som er enige signerer.

 

Dette er uakseptabel oppførsel, og dere må få henne fjernet! Hun tar fra dem gleden av å gå på skolen. Det sosiale er like viktig som det faglige (på forskjellige måter så klart) og denne dama bidrar bare til negative erfaringer for barna.

[Gjest Antarctica]

Jeg vil faktisk kalle det for mobbing av elever, dersom hun har sett seg ut noen som får ekstra mye kjeft.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg hadde kontaktet rektor og i tillegg bedt om et foreldremøte med kun rektor, evnt skolesjefen, og oss foreldre. Der kunne alle få si sin mening, regner med det er mange frustrerte foreldre i deres klasse, så da må også rektor ta dette på alvor. Eller dere kan skrive et brev til rektor hvor alle foreldrene som er enige signerer.

 

Dette er uakseptabel oppførsel, og dere må få henne fjernet! Hun tar fra dem gleden av å gå på skolen. Det sosiale er like viktig som det faglige (på forskjellige måter så klart) og denne dama bidrar bare til negative erfaringer for barna.

 

Men kjenner jeg meg selv rett så kunne jeg fint troppet opp i klassen og brukt samme teknikk som henne. Kjeftet henne opp og ned, og når hun prøver å protestere, hadde jeg bedt henne holde munn og sagt klart og tydelig: Ser du nå hvor frustrerende og ydmykende det er for deg når jeg behandler deg som dritt? Vel, det er akkurat slik du behandler barna våre!" Så hadde jeg snudd på hælen og gått.

 

Jeg har litt kort lunte og liten toleranse når det gjelder sånt

[Anonym bruker]

Hvis ikke rektor tar det alvorlig, håper jeg dere går til media. Å bli terrorisert av en lærer er helt jævlig. Det ble jeg i tre år. Vår lærer sto alltid bakerst i klasserommet, men vi skulle se på tavla. Han gikk frem og tilbake for å skrive, og inspiserte alle med kritisk blikk. Hvis noen avvek fra å se på tavla, løp han frem og dundret knyttneven i pulten. Våkn opp, brølte han. Litt som Gordon Ramsey. Hvis en av guttene vippet med stolen, snek han seg opp og sparket stolen over ende. Jeg satt ofte og tittet ut av vinduet, så han hatet meg.

 

Hvis noen ville tisse, fikk de beskjed om å holde seg til friminutet hvis de ikke hadde diarré. Jeg måtte selv forklare nøye om nyrebekkenbetennelse før jeg fikk gå. I friminuttene sto han utenfor toaletet, og hvis han syntes noen satt der for lenge så gikk han inn. Han dundret på dørene og ropte at han visste det ikke var tissing, men et forsøk på å snike seg unna og nå var det på tide å komme seg ut. Og han sto der til man kom.

 

Han kritiserte mobbeoffer for å irritere mobberene med sin personlighet, og mente at det sikkert måtte være ens egen feil hvis mer enn en person banket en. Det var liksom bevis på at du var en irriterende person.

 

Da mine foreldre forsøkte å ta ting opp, ble min far utvist fra foreldremøtet og brølt til. Rektor brydde seg ikke. Skolens verste mobbere var barn av en lærer, og det var akseptert av alle lærere at mobbeoffer ikke fantes, de var bare løgnere og provokatører.

 

Da jeg mange år senere møtte læreren på gata, følte jeg trang til å fortelle han om min adhd diagnose. Jeg hadde nettopp fått den. Trodde jeg ville møte forståelse rundt min lettdistraherte oppførsel. I stedet sa han: Ja der ser du. Jeg SA jo det var deg det var noe galt med. Så gikk han. Jeg har aldri følt meg ynkeligere.

 

Så hvis du kan gjøre noe for å bedre ditt barns skoletid, gjør det!!!

 

Anonym poster: ba3efc8c6d2615519c6f3ef011288718

[Anonym bruker]

HI her.

 

Skolen er ikke i kattepine mtp. vikarer og slikt. Ettersom jeg har forstått er hun blitt tilgodesett med en viss periode i deltidsjobb fordi hun ikke har lyst å heltidspensjonere seg ennå. Klassen har jo en lærer som har fungert greit i tre år!

 

Det er mange som anbefaler å gå rett til rektor, og det er sikkert også det jeg/vi kommer til å gjøre. Jeg er bare redd for at det ikke er "rettferdig" overfor henne å plutselig angripe såpass sterkt uten at hun har fått en forvarsel om det. Det er sikkert ikke mange som mener hun trenger noen mild behandling, men jeg føler dette er en sak hvor vi må opptre korrekt og saklig fra begynnelsen. Mye av dette er jo også ting som jeg får høre fra barns munn, og en del av det er selvsagt veldig subjektivt (selv om straffemetodene hennes ikke hører hjemme noen sted uansett "forbrytelse").

 

Jeg skal fluksens ta en prat med andre foreldre jeg vet har problemer og kartlegge hvordan stemningen er hos de i klassen vi ikke har så mye kontakt med. Det kan jo være mye mer enn hva jeg har fått vite.

 

Jeg kjenner også at sinnet ulmer som hos noen av dere andre, men jeg tror jeg gjør lurt i å holde det i sjakk...

 

Anonym poster: 22f7bf19ec6f2d06b6dcf79abe42adef

[Gjest Antarctica]

Dere trenger ikke advare henne. Hun ser jo stygt på dem som har prøvd det!

 

Sørg for å ha mange foreldre i bakhånd, f eks innkall til et møte uten læreren der og bli enige om fremgangsmåte.

[Anonym bruker]

Høres ut som en beryktet lærer i Bærum som kalles Malfoy.

 

Anonym poster: 98aecd14f921744fc0273e72c2970e6f

[ms.Pond]

Hvis ikke denne læreren viser mine til å ville forandre oppførselen sin, så er det viktig at de som har ansvaret for skolen får vite hvordan dere og barna deres opplever henne. De kan ikke vite om ingen forteller dem det.

Innkall til foreldremøte og gå sammen alle sammen om å skrive et brev til rektor, evt be om et møte med rektor, og forklar situasjonen sånn dere oppelver den.

 

Hvis jeg skjønner det rett har hun dessuten allerede fått flere tilbkemeldinger om at dere ikke er fornøyde med måten hun oppfører seg på. Og da har dere jo prøvd. Veien videre nå blir å ta det med sjefen hennes.

[Anonym bruker]

Høres ut som en beryktet lærer i Bærum som kalles Malfoy.

 

Anonym poster: 98aecd14f921744fc0273e72c2970e6f

 

Det er ikke henne og ikke i Bærum...

HI

 

Anonym poster: 22f7bf19ec6f2d06b6dcf79abe42adef

[Anonym bruker]

Hvis ikke rektor tar det alvorlig, håper jeg dere går til media. Å bli terrorisert av en lærer er helt jævlig. Det ble jeg i tre år. Vår lærer sto alltid bakerst i klasserommet, men vi skulle se på tavla. Han gikk frem og tilbake for å skrive, og inspiserte alle med kritisk blikk. Hvis noen avvek fra å se på tavla, løp han frem og dundret knyttneven i pulten. Våkn opp, brølte han. Litt som Gordon Ramsey. Hvis en av guttene vippet med stolen, snek han seg opp og sparket stolen over ende. Jeg satt ofte og tittet ut av vinduet, så han hatet meg.

 

Hvis noen ville tisse, fikk de beskjed om å holde seg til friminutet hvis de ikke hadde diarré. Jeg måtte selv forklare nøye om nyrebekkenbetennelse før jeg fikk gå. I friminuttene sto han utenfor toaletet, og hvis han syntes noen satt der for lenge så gikk han inn. Han dundret på dørene og ropte at han visste det ikke var tissing, men et forsøk på å snike seg unna og nå var det på tide å komme seg ut. Og han sto der til man kom.

 

Han kritiserte mobbeoffer for å irritere mobberene med sin personlighet, og mente at det sikkert måtte være ens egen feil hvis mer enn en person banket en. Det var liksom bevis på at du var en irriterende person.

 

Da mine foreldre forsøkte å ta ting opp, ble min far utvist fra foreldremøtet og brølt til. Rektor brydde seg ikke. Skolens verste mobbere var barn av en lærer, og det var akseptert av alle lærere at mobbeoffer ikke fantes, de var bare løgnere og provokatører.

 

Da jeg mange år senere møtte læreren på gata, følte jeg trang til å fortelle han om min adhd diagnose. Jeg hadde nettopp fått den. Trodde jeg ville møte forståelse rundt min lettdistraherte oppførsel. I stedet sa han: Ja der ser du. Jeg SA jo det var deg det var noe galt med. Så gikk han. Jeg har aldri følt meg ynkeligere.

 

Så hvis du kan gjøre noe for å bedre ditt barns skoletid, gjør det!!!

 

Anonym poster: ba3efc8c6d2615519c6f3ef011288718

 

Det der virker jo enda mer ekstremt! Stakkars deg, håper du ikke har fått med deg altfor mye bagasje av den idioten:(

 

Joda, jeg skal nok gjøre alt jeg kan for å forsøke å få til en løsning på situasjonen!

 

Klem,

HI

 

Anonym poster: 22f7bf19ec6f2d06b6dcf79abe42adef

[Gjest Antarctica]

Hvis ikke rektor tar det alvorlig, håper jeg dere går til media. Å bli terrorisert av en lærer er helt jævlig. Det ble jeg i tre år. Vår lærer sto alltid bakerst i klasserommet, men vi skulle se på tavla. Han gikk frem og tilbake for å skrive, og inspiserte alle med kritisk blikk. Hvis noen avvek fra å se på tavla, løp han frem og dundret knyttneven i pulten. Våkn opp, brølte han. Litt som Gordon Ramsey. Hvis en av guttene vippet med stolen, snek han seg opp og sparket stolen over ende. Jeg satt ofte og tittet ut av vinduet, så han hatet meg.

 

Hvis noen ville tisse, fikk de beskjed om å holde seg til friminutet hvis de ikke hadde diarré. Jeg måtte selv forklare nøye om nyrebekkenbetennelse før jeg fikk gå. I friminuttene sto han utenfor toaletet, og hvis han syntes noen satt der for lenge så gikk han inn. Han dundret på dørene og ropte at han visste det ikke var tissing, men et forsøk på å snike seg unna og nå var det på tide å komme seg ut. Og han sto der til man kom.

 

Han kritiserte mobbeoffer for å irritere mobberene med sin personlighet, og mente at det sikkert måtte være ens egen feil hvis mer enn en person banket en. Det var liksom bevis på at du var en irriterende person.

 

Da mine foreldre forsøkte å ta ting opp, ble min far utvist fra foreldremøtet og brølt til. Rektor brydde seg ikke. Skolens verste mobbere var barn av en lærer, og det var akseptert av alle lærere at mobbeoffer ikke fantes, de var bare løgnere og provokatører.

 

Da jeg mange år senere møtte læreren på gata, følte jeg trang til å fortelle han om min adhd diagnose. Jeg hadde nettopp fått den. Trodde jeg ville møte forståelse rundt min lettdistraherte oppførsel. I stedet sa han: Ja der ser du. Jeg SA jo det var deg det var noe galt med. Så gikk han. Jeg har aldri følt meg ynkeligere.

 

Så hvis du kan gjøre noe for å bedre ditt barns skoletid, gjør det!!!

 

Anonym poster: ba3efc8c6d2615519c6f3ef011288718

 

Syns faktisk det høres ut som om du kunne ha krav på erstatning.

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Hvis ikke rektor tar det alvorlig, håper jeg dere går til media. Å bli terrorisert av en lærer er helt jævlig. Det ble jeg i tre år. Vår lærer sto alltid bakerst i klasserommet, men vi skulle se på tavla. Han gikk frem og tilbake for å skrive, og inspiserte alle med kritisk blikk. Hvis noen avvek fra å se på tavla, løp han frem og dundret knyttneven i pulten. Våkn opp, brølte han. Litt som Gordon Ramsey. Hvis en av guttene vippet med stolen, snek han seg opp og sparket stolen over ende. Jeg satt ofte og tittet ut av vinduet, så han hatet meg.

 

Hvis noen ville tisse, fikk de beskjed om å holde seg til friminutet hvis de ikke hadde diarré. Jeg måtte selv forklare nøye om nyrebekkenbetennelse før jeg fikk gå. I friminuttene sto han utenfor toaletet, og hvis han syntes noen satt der for lenge så gikk han inn. Han dundret på dørene og ropte at han visste det ikke var tissing, men et forsøk på å snike seg unna og nå var det på tide å komme seg ut. Og han sto der til man kom.

 

Han kritiserte mobbeoffer for å irritere mobberene med sin personlighet, og mente at det sikkert måtte være ens egen feil hvis mer enn en person banket en. Det var liksom bevis på at du var en irriterende person.

 

Da mine foreldre forsøkte å ta ting opp, ble min far utvist fra foreldremøtet og brølt til. Rektor brydde seg ikke. Skolens verste mobbere var barn av en lærer, og det var akseptert av alle lærere at mobbeoffer ikke fantes, de var bare løgnere og provokatører.

 

Da jeg mange år senere møtte læreren på gata, følte jeg trang til å fortelle han om min adhd diagnose. Jeg hadde nettopp fått den. Trodde jeg ville møte forståelse rundt min lettdistraherte oppførsel. I stedet sa han: Ja der ser du. Jeg SA jo det var deg det var noe galt med. Så gikk han. Jeg har aldri følt meg ynkeligere.

 

Så hvis du kan gjøre noe for å bedre ditt barns skoletid, gjør det!!!

 

Anonym poster: ba3efc8c6d2615519c6f3ef011288718

 

Syns faktisk det høres ut som om du kunne ha krav på erstatning.

'

 

 

Ååååfyyyfaen!!! Om du har krav på erstattning vet jeg ikke. Men snakke med en advokat! Tenk på alle de andre han har prega for livet med den oppførselen der! Det som provoserer meg allermest her i verden er folk som ALLTID slipper unna! Ta han!!! Grrr.....