Huff, sa nettopp noe stygt til mannen min

[Anonym bruker]

Jeg sa "skulle ønske du bare kunne reise til nordsjøen i morgen likevel"

 

Han skulle egentlig reise i morgen, men det ble utsatt en uke. Jeg er hjemme i permisjon med en unge som bare skriker og har også en 2 åring. Jeg bærer på babyen fra morgen til kveld (6 mnd) fordi hun ikke kan ligge alene et sekund, og det KUN er mamma hun skal være hos. Er nok litt bitter på mannen der, mener det er litt hans feil. Han var helt passiv i forhold til henne helt til hun var 3 mnd. Måtte minne han på å holde henne litt før jeg la henne for kvelden, kom ikke på at han faktisk hadde en baby også. Nå er han udugelig til alt som gjelder henne, skriker hun blir hun bare lempet over til meg. Er så sinnsykt lei av både han og ungene. Elsker jo ungene, men føler jeg blir kvalt noen ganger. Klarer ikke å høre meg selv tenke en gang for det er skriking og gråting konstant, og bærer jeg ikke på babyen kommer 2 åringen på fanget med en eneste gang.

 

Altså, jeg er ALDRI alene, mens han valser rundt og gjør sine ting etter jobb. Tenker at jeg like godt kunne vært alene for da hadde jeg ikke irritert meg over han. Var derfor jeg buset ut med den kommentaren, og mente det. Jeg skulle faktisk ønske at han reiste så jeg fikk litt avstand. Men ser jo at den var litt stygg, han ble ihverfall sur og gikk på rommet.

 

Burde jeg si unnskyld? Vet ikke helt hvordan jeg skal beklage meg heller, er så sinnsykt lei...

 

Anonym poster: ba847837f571284b04a3cfaa9ce022f3

[Gjest yrild]

Synes ikke det var stygt sagt jeg :-)

 

Hvis du er missfornøyd med delingen av oppgaver i hjemmet og at du ikke har alenetid må dere nok rett og slett snakke om det. Og du må ta deg alenetid når han er hjemme!

Du må nok også bare gi ham barna og gå ut en tur slik at han venner seg til å ha dem alene. Driver du kanskje å "brannslukker" så fort han gjør noe "galt"? Overtar, for å hjelpe barna?

[Gjest yrild]

He he.. Mente misfornøyd...

[Anonym bruker]

Ha ! Ikke stygt sagt, men fakta. Han må skjerpe seg!

 

Anonym poster: 0bc661bf4a0c84ba5a7787d9598a9fe8

[Anonym bruker]

Ja jeg følte den kommentaren var på sin plass, altså! Men så jo hvor såra han ble. Han er fortsatt på rommet, men jeg føler ikke for å si unnskyld. Jeg blander meg ikke for mye, forteller han hele tiden at han må delta mer. Han lover bedring helt til hun gråter igjen. Han prøver seg i 5 min, så gir han opp og lemper henne over til meg. Hun blir somregel rolig da, men vil jo at hun skal lære seg å roe seg ned hos pappaen også, ellers vil jeg jo alltid være den som må gjøre alt med henne. Skal bli herlig å få han bort litt, så jeg kan få muligheten til å savne han. Spørs om jeg ikke bare ringer jobben og spør om de vil beholde han der ute.

 

Han er fantastisk på mange områder altså, men å dele på ansvaret med ungene, der er han ikke så flink. Han forventer liksom at jeg kommer og fikser alt. 2-åringen er også blitt veldig "mamma-skal-gjøre-det". Da burde han si "nei, nå gjør JEG det". Istede sier han at jeg må gjøre det fordi 2-åringen ikke samarbeider med han.. arrggh!! HI

 

Anonym poster: ba847837f571284b04a3cfaa9ce022f3

[Anonym bruker]

Ta den teksten du skrev her, skriv den om så den er rettet til ham. Send den til mannen i en sms, og avslutt den med at du elsker han og, du håper han forstår hvorfor det ble litt mye for deg nå og at han trår til lit mer når du trenger det.

 

Anonym poster: ce14c7e6e3096b4dc9f4c8ddaea408ac

[Anonym bruker]

Meg lengre opp igjen. La han få prøve seg alene, la han få tid med barna alene. Kom deg ut på noe. En hyttetur? weekend med venninne, søster etc? Noen menn trenger et spark i ræva, jeg er 99% sikker han vil bli en mer involvert far om han bare tar tak i det å tør være mer involvert og ikke minst han MÅ hvis du går ut av huset mer.

 

lykke til

 

Anonym poster: 0bc661bf4a0c84ba5a7787d9598a9fe8