Om jente på 16 mnd i barnehage

[Anonym bruker]

Som førstegangsmamma må jeg bare spørre litt dere som er mer erfarne. Jenta mi begynte i bhg da hun var året. Hun har alltid vært veldig nærhetssøkende til oss voksne og vi har prøvd å gjøre henne så trygg som mulig. Oppfatter henne ikke som engstelig, men hun har behov for mye kos og klem og å vite at vi er der.

 

Da hun begynte i bhg ble det mye gråt..jeg hadde det helt forferdelig for så og si hver dag da vi hentet henne fikk vi høre at hun hadde grått en del den dagen, altså ikke bare ved levering med i løpet av dagen. Tok dette opp på møte vi hadde med bhg, sa at jeg tenkte mye på dette og virkelig hadde det tungt. Da sa bhg at det hadde vært en misforståelse og at hun ikke gråter fordi hun har det fælt, men fordi hun "vil bestemme" at hun skal bli bært og sitte på fang. De sa de sjekker henne ofte at det ikke er noe annet og at det bare er viljegråt.. jeg falt litt mer til ro med dette da jeg vet hun er en viljesterk lita jente og tenkte at hun trenger nok litt tid for å bli vant til å være en i mengden og å leke mer på egenhånd.

 

Nå har det gått ca 4 mnd og de sier det går mye bedre, hun gråter stort sett heller ikke ved levering. Men fortsatt som i dag da jeg nevnte at formen hennes ikke var på topp fikk jeg høre av en ansatt at hvis hun får velge selv vil hun jo bli bært og sitte på fang hele dagen. Dette sa hun i en ganske krass tone og gjorde at jeg ble litt lei meg og fikk en følelse av at det er vi som gjør noe galt ettersom hun er slik.. i dag gråt hun også veldig ved levering, jeg stod i gangen en god stund for å høre om det gikk over og det tok lang tid og hørtes ikke ut som hun ble trøstet. Fikk helt vondt i meg og hadde mest lyst å gå inn å hente henne igjen.

 

Det jeg lurer på er om det er jeg som er hønemor som reagerer og tenker på dette. Jeg skjønner jo at de ikke kan ha ungene på fanget hele dagen og at de har mange å tenke på, men føler fortsatt at de kan vise litt ekstra hensyn til henne som er så lita og som faktisk har et stort nærhetsbehov. Føler meg som en dårlig mor som har henne i bhg og det er vondt å ikke føle seg trygg på at hun har det bra gjennom dagen. Men vet også at hun er litt dårlig på å leke alene her hjemme, vil helst ha oss voksne på gulvet og vi er kanskje litt raske med å ta henne opp...prøver å vende henne til å være mer og mer selvstendig, men gjør det mer i hennes tempo.

 

Uff føles som det er vi som har gjort noe galt allerede og hun er ikke mer enn 16 mnd, føles som vi feiler i oppdragelsen.

 

Trenger innspill?

 

Anonym poster: bfc98b052adda902c5d7da361262910d

[Anonym bruker]

dytt

 

Anonym poster: bfc98b052adda902c5d7da361262910d

[Anonym bruker]

Høres ut som om jenta di hadde hatt det langt bedre hjemme med pappaen eller mammaen sin. Hun virker ikke klar for bhg, og det er rent skremmende med folk på småbarnsavd som har slike holdninger.

 

Anonym poster: 36ccee0eb24a25861983696b4d7f5a3d

[Anonym bruker]

Gutten min er 18 mnd og er av samme typen. Han er minstemann på avdelingen, men blir veldig godt tatt vare på. Han sitter stadig på et fang og har alltid en hånd å holde i når de er ute. Personalet synes det er koselig med kos, ellers tøyser de og synger på fanget:-) han er begynt å bli mer selvstendig nå. Litt sutrete når han er trøtt sier de, men med smokk og litt kos på fanget kommer han seg fort! Tror det har litt med tid og prioritering fra personalet sin side!

 

Anonym poster: d2b7f7adcf66eb4ab877f1dc1301647e

[Anonym bruker]

Uff ja skulle gjerne hatt henne hjemme i stedet, men vi har rett og slett ikke mulighet slik det er nå og begge jobber. I dag da jeg hentet henne ble hun bært og hadde smokk i munnen, da ble jeg egentlig litt glad, hadde tenkt på henne hele dagen og så for meg at hun ble ignorert..uff.. de fleste virker ok på avdelingen hennes, men så er det noen av de voksne som virker som de har veldig høye krav til de små og hvor selvstendige de skal være.. hun er aller minst der og jeg synes det skal bli tatt hensyn til. Bare lurte på hva som var "normalen" i barnehager og hvordan disse små blir sett og ivaretatt i forhold til det med fangsitting osv..skjønner at det ikke kan skje hele tiden, men noe tid til det må det vel være.. skikkelig i tvil om jeg burde bytte barnehage eller om det er jeg som har for høye krav..

 

HI

 

Anonym poster: bfc98b052adda902c5d7da361262910d

[Strandloppa og lillebror]

Da ville jeg bedt om et møte med ped.leder. selvfølgelig har så små barn behov for masse nærhet, og burde ha muligheten til et fang å sitte på når hun ønsker det. Merkelig holdning blant de ansatte. Jeg reagerte på kommenteren om at hun gråter fordi hun vil bestemme at hun skal bæres. Har de ansatte i det hele tatt innblikk i hvordan så små barn tenker? Skremnde, mener jeg. Her kan må du nok sette litt krav.

[Nettie+jentungen]

Kanskje du skulle snakket litt med ped. leder eller styrer?

 

Jeg jobber selv på småbarnsavd og kosen er jo noe av det beste med jobben. Vi sitter mye på gulvet med barna og da kommer det gjerne en eller to som gjerne vil sitte på fanget

 

Noen barn trenger mer nærhet enn andre og det skal tas hensyn til, mener jeg. Spesielt med de minste barna

[Anonym bruker]

Ja jeg bør vel ta en ny prat med dem. Kan jo hende hverdagen er anderledes enn jeg tror også, men får en viss oppfatning når jeg snakker med enkelte..føler meg som deeeen masete hønemoren, lurer på hva de egentlig tenker, men jeg klarer ikke slå meg helt til ro..

 

Jeg reagerte også på det med at hun gråter fordi hun "vil bestemme".. hun er jo enda lita, sukk!

 

HI

 

Anonym poster: bfc98b052adda902c5d7da361262910d

[Anonym bruker]

ja snakk med leder og finn en løsning sammen. for meg høres det ut som en kombinasjon av at hun har fått bestemme mer enn hva som kanskje er "best" hjemme, men samtidig ikke blir møtt godt nok i bhg. har ei venninne som sliter med sin på 18 mnd, hun hyler når hun ikke får sitte på armen, og jeg kjenner jeg blir frustrert på dems vegne, for de gir ris til egen bak når de hele tiden tar henne opp. da er det ikke rart om hun kanskje skriker andre steder om de ikke gjør det som foreldrene gjør. men det er jo ungene som lider av at de voksne gjør forskjellig, så snakk med de og bli enige om noe. og gjennomfør det samme hjemme som i bhg så går det seg nok til fort

 

Anonym poster: d2457e4e91745accf982c2f954f90788

[Anonym bruker]

Jeg ville også tatt et møte med pedagogisk leder eller styrer. Vi er i en barnehage med bare ettåringer - vår gutt begynte der når han var 11 mnd. I barnehagen sitter alle i personalet på gulvet og leker med barna og lar de sitte på fanget når de gråter eller er slitne. Om barna gråter mye ringer de til foreldrene slik at barna kan bli hentet om ikke barnet roer seg etterhvert. De er veldig obs på at barna skal trives og få nærhet, og jeg er imponert over hvor glade og blide barna virker der på tross av at de er så små.

 

Om de er i tvil om hvordan de skal takle barna spør de hellere engang for mye enn å lage sine egne antakelser - for de vet at foreldrene er de som kjenner barna best.

 

Når det så er sagt, HI, lurer jeg på om jenta di merker at du ikke trives ved å la henne være i barnehagen? For du høres ut som om at du føler så sterkt imot hele greia (og det forstår jeg at du gjør!) at det kanskje kan være vanskelig å skjule. Barna er veldig sensitive for dette.

 

For oss fungerer det best å la gutten vår sitte på fanget til han selv vil ned - da har han glemt oss med en gang og krabber bort til lekene. Det går ganske fort, selv om det er ikke alltid vi har tid til å vente. De gangene han har hylt når vi går er det både trøst og et fang å sitte på - så gir det seg veldig fort. Synes det er helt urimelig at de i barnehagen deres forlanger at en på 16 mnd skal kunne roe seg selv og bare ignorerer barnet - spesielt når foreldrene sier noe annet.

 

Anonym poster: c44016294de28e225d8c0894202e2df6

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg har påvirket henne på noen negativ måte..håper ikke det, jeg er blid og positiv overfor henne når hun skal i bhg og som regel går det helt fint, hun vinker og har det bra når jeg drar, men i dag var hun i litt dårlig form, sovet dårlig osv. og så ble nok avskjeden litt brå, og kanskje personen som tok i mot var lite sensitiv? Tror hun har det ganske greit der, men plages med tanken på at hun ikke blir kost med nok rett og slett og om hun gråter mye.. Men det er kanskje bare mammahjertet som ønsker at alle kan ivareta henne like godt som meg..

 

Men er enig i at vi antagelig har tatt henne opp litt for raskt og at hun er blitt vant til å få mye nærhet og kos når hun vil, men har hele tiden tenkt: hun er jo så lita.. men siden hun begynte i bhg har vi prøvd å gjøre det litt likt her hjemme også at hun noen ganger må være på gulvet selv om hun vil opp.

 

Nei får vel bare ta en prat med dem..igjen..og høre hvordan hverdagen forløper seg nå. mulig det bare er meg som er overbekymret.

 

Anonym poster: bfc98b052adda902c5d7da361262910d

[Anonym bruker]

Ta en prat med ped.leder og fortell dem hva du føler på, så kan de fortelle ordentlig fra hennes hverdag. Husk at hennes hverdag er ikke lik den heller, noen dager går sikkert strålende og andre ikke fullt så strålende, men det er de negative dagene du husker på, ikke de positive.

 

Jeg jobber på småbarn, og jobber man her må man sitte på gulvet slik at barna har sjans til å komme krypende om de vil.

 

Om du ikke er fornøyd med bhg, så vil jenta di merke det, om du tror det eller ikke! De senser dette helt utrolig.

 

Men man kan ikke legge all "skylden" på bhg heller. Dere må også være påpasselig med at hun ikke bæres og løftes opp hver gang hun piper, husk at hun er en av mange i barnehagen,selv om hun er minst!Hun må også lære å vente på tur og være en av mange!

 

Anonym poster: 284e5cc5d6a3fdef6a42a02b45d7cc66

[Gjest Antarctica]

Jeg tror dessverre at jenta senser meget tydelig at mor ikke er klar for å kutte navlestrengen selv.

 

Det må være INNMARI vanskelig for de ansatte i barnehager av og til - når de tar imot et barn i garderoben og sier velkommen og hei hei, og barnet klenger på mor og sier "jeg viiiiiil ikke være her!" og mor deretter svarer, med klump i halsen "jeg veeeet det vennen min, men du måååå jo det!" og så blir sittende litt ekstra lenge og dyrke atskillelsen... er ikke rart om ungene skjønner at dette er et fælt sted, når de får det gnidd inn.

 

HI: ikke sikkert du er blant dem. Men jeg har observert dem, og jeg må si de høster som de sår.