Anonym bruker Skrevet 10. januar 2013 #1 Skrevet 10. januar 2013 Fikk endelig en etterlengtet jente etter to herlige gutter. Hun er nå 3 mnd og er veldig forskjellig fra de andre to. Guttene var nesten 5 kg da de ble født og blide og fornøyde og veldig kosete. Jenta var bare 2900 og er tynn og veldig alvorlig. Prøver jeg å kose med henne er hun veldig stiv og virker ikke helt med liksom. Har samsovet med henne for å skape kontakt, men hun sover bedre i vuggen. Aldi noe tull med henne, hun spiser og sover som hun skal. Sier bare pip hvis hun er sulten eller trøtt. Elsker henne like mye som de andre, men skjønner liksom ikke hvem hun er? Akkurat som hun ikke er min liksom.. Ikke ligner hun noen av oss heller. Andre sier hun ligner meg, men ser ikke det i det hele tatt. Synes det er litt sårt, håper det endrer seg snart.. Noen andre som har hatt det sånn? Anonym poster: 92916757061b5d3eb656ad6cee48e380
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2013 #2 Skrevet 10. januar 2013 Ok Anonym poster: 38c3e2acef3ae5ded40341a059666bc1
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2013 #3 Skrevet 10. januar 2013 Ikke heng dere opp i "aldri" i overskriften. Burde heller stått "ikke". Regner jo med at følelsen kommer... Anonym poster: 92916757061b5d3eb656ad6cee48e380
Mallings Skrevet 10. januar 2013 #4 Skrevet 10. januar 2013 Jeg opplevde at det tok lang tid å gå fra å bare ha et sterkt ønske om å passe best mulig på babyen til å elske henne over alt på jord... Men etter 6mnd eksploderte skalaen for følelser! ;D hvorfor det var slik? Muligens pga litt trøblete svangerskap og lav vekt hos henne når hun kom, dom resulterte i en slitsom uke på sykehuset pluss noen ambivalente første uker hjemme...
Gjest Aprikos Syltetøy Skrevet 10. januar 2013 #5 Skrevet 10. januar 2013 Har du snakket med HS om dette? Er jo sårt at det er slik, men tror det er mer normalt enn det man hører om. Er nokk litt tabu å ha det slik. Men kan høres ut som svangerskaps depresjon syntes jeg, uten å ha noen som helst faglig bakgrunn for å mene eller tro noe om det. Men alle barn er forskjellige ta kontakt med HS du lykke til, dette ordner seg
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 10. januar 2013 #6 Skrevet 10. januar 2013 Selv om du fikk morsfølelse tidligere med guttene, varierer det jo fra barn til barn! Som du selv sier er hun litt annerledes i personlighet, tenk så bra! Så spennende å få bli kjent med henne da! Morsfølelsen kommer nok, det er ikke alltid så lett de første månedene, man er trøtt og sliten, barnet sliter kanskje med magen osv...ikke stress, bare fortsett å være nysgjerrig på henne, så ordner det seg nok
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2013 #7 Skrevet 10. januar 2013 Takk for fine svar. Snakket litt med HS om det, men tror ikke helt hun forsto. Hun sa bare at så lenge ungen trives og legger på seg er alt bra(?). Hmmm.. Tror ikke det er depresjon, men det kan jo være.. Synes bare hun er så fremmed og litt rar. Stakkars lille... Men ja, må tenke på at det er positivt at hun er annerledes,hun er jo bare seg selv. Forventer kanskje at hun skal ligne de andre litt, men det behøver hun jo strengt tatt ikke. Anonym poster: 92916757061b5d3eb656ad6cee48e380
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå