En helg alene på hotell?

[Anonym bruker]

Vi har ei lita ei på litt over et år og jeg er gravid på nytt, ikke planlagt. Jeg sliter med depresjon og dårlig form og er generelt veldig nedtrykt for tiden.. legen har henvist meg til psykolog, men ikke hørt noe enda. Jeg er så utmattet og sliten hele tiden og dette sliter veldig på meg.. har så dårlig samvittighet overfor jenta mi også som jeg føler jeg ikke greier å ta meg av slik jeg burde. Samboer er kjempeflink med henne da og har tatt over veldig mye her hjemme. Nå har han foreslått at jeg tar en helg på hotell her i byen bare for å hente meg inn..ville du gjort det? Føler det er så vanskelig å skulle dra bort fra familien hele helga og tenker på at det er bortkastet penger på en måte.. samtidig høres det jo fantastisk ut å få sovet ut og hvilt, har jo aldri overskudd. Men jeg vet ikke..

 

Alt føles så håpløst og jeg ser skikkelig mørkt på fremtiden, det er så utrolig tungt å ha det slik. Vesla er ikke helt i toppform i dag og skrek veldig da jeg etterlot henne i bhg, jeg begynte å gråte selv på vei hjem, føler meg som en dårlig mor som ikke har henne hjemme når jeg kan, men er så på bristepunktet at jeg greier ikke ha henne her en hel dag, skal heller hente henne tidligere og leverte henne senere. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, er bare så utrolig trist og lei meg og sliten..føles som det aldri blir bedre.

 

Anonym poster: a77d5bad12d27cada3e4ec2a6cd5808b

[TPK]

Ja, det kan høres ut som du trenger en pause! Men du trenger jo ikke ta en hel helg hvis det føles lenge. Hva med ett døgn?

 

Og jeg tror hormonene dine skaper en del av den dårlige samvittigheten. Jeg var også sånn da jeg ventet nr.2. Synes jeg var en forferdelig dårlig mor som utsatte eldste gutten min for dette, og frarøvet ham min fulle oppmerksomhet! Men nå er det så herlig å se at de har mye glede av hverandre

[Anonym bruker]

Tja, jeg vet ikke helt hva som er best for deg.

 

Jeg har hatt perioder hvor jeg har vært fryktelig sliten jeg også, og å sette seg på bussen/toget og reise til nabobyen, ta inn på hotell og bare bruke helgen til å lese, slappe av, legge seg i badekaret, rusle noen turer og være alene har vært en stor drøm. Men jeg har aldri vært deprimert da, og koser meg i eget selskap siden jeg har fire barn og sjelden har tid for meg selv.

 

Så for meg hadde det vært kjempeluksus å få være alene på hotell en helg.

 

Men når sinnstemningen er som den er hos deg er jeg ikke sikker på at det beste er å være alene? Du sier du er hjemme mens barnet ditt er i barnehagen, så du har jo egentlig masse tid til å slappe av, sove, lese og nyte det å være alene.

Hvordan tror du tankene dine vil bli om du sitter alene en hel helg? Vil du ikke bare synke lenger ned i depresjonen. Jeg synes ikke det høres ut som noen god idè at du skal sitte alene med dine triste og svarte tanker en hel helg...

 

Da ville jeg heller prøvd andre ting for å få deg opp av depresjonen, for det er jo den som tapper deg for krefter. Har du snakket med helsesøster, på helsestasjonen her har de en helsearbeider man kan gå til samtaler hos, psykomotorisk fysioterapi kan også være til hjelp, gå turer, høre fuglene kvitre, få frisk luft, spise sunt, ta noen kosttilskudd og gjøre det du kan for å føle deg bedre. Møte venner, gå på kino, låne en morsom bok på biblioteket, prøve å le litt.

 

Det høres banalt og enkelt ut, men det er faktisk alle disse små tingene som gir glede i hverdagen som kan hjelpe deg opp av den negative spiralen du er inne i. Finne de små tingene som gir deg energi, som du synes er koselig og morsomt å gjøre.

 

Det er ikke lett, det sier jeg ikke, men du må ikke gi opp! Akkurat nå er ikke kroppen din helt frisk, men ikke mist troen på at den kan bli det igjen, for det kan den.

 

Ønsker deg alt godt!

 

Anonym poster: 58b315d1007567bf51202c9b9e007ec7

[Aliniane]

Om du er veldig deprimert er kanskje ikke den beste løsningen å være alene. Enig med den over her som skriver at kanskje du bør prøve en natt, få sovet ut og slappet av. Men for lenge kan slå feil vei også om man er veldig deprimert.

[Anonym bruker]

Det er det jeg også tenker på, at jeg har jo dager her hjemme som jeg kan hvile på, jobber deltid, og ofte sover jeg store deler av dagen, men blir aldri uthvilt, er også usikker på om jeg burde være alene så lenge, til vanlig liker jeg meg i eget selskap, men nå merker jeg jo at tankene spinner enda mer alene..skulle så ønske at vi hadde noe familie i nærheten, bare det å kunne få litt avlastning hos noen, men sånn er det ikke.

 

Vet jeg burde gjøre sånne små ting som du skriver over anonym, men føles ikke som jeg orker..orker jo ingenting

 

Det er så tungt å ha det slik.

 

HI

 

Anonym poster: a77d5bad12d27cada3e4ec2a6cd5808b

[<3 2G <3]

Hva om hele familien tok en hotell helg? Stikke ut fra rutinene og være turist i egen by? Bryte mønster for å se om det blir bedre?

[Anonym bruker]

Det er det jeg også tenker på, at jeg har jo dager her hjemme som jeg kan hvile på, jobber deltid, og ofte sover jeg store deler av dagen, men blir aldri uthvilt, er også usikker på om jeg burde være alene så lenge, til vanlig liker jeg meg i eget selskap, men nå merker jeg jo at tankene spinner enda mer alene..skulle så ønske at vi hadde noe familie i nærheten, bare det å kunne få litt avlastning hos noen, men sånn er det ikke.

 

Vet jeg burde gjøre sånne små ting som du skriver over anonym, men føles ikke som jeg orker..orker jo ingenting

 

Det er så tungt å ha det slik.

 

HI

 

Anonym poster: a77d5bad12d27cada3e4ec2a6cd5808b

 

Det blir en vond og negativ spiral som det føles umulig å komme ut av, men den eneste som kan bryte ut av den er faktisk du selv.

 

Det er tungt å føle at man sitter på sidelinjen og ser livet suse forbi uten å orke ta del i det, men det er ingen som kan gjøre denne jobben for deg.

 

Skal du ut av depresjonen må du ta jobben selv.

 

Jeg er ikke deprimert, men er kronisk syk og klarer ikke jobbe så mye, må prioritere veldig hva jeg skal bruke kreftene mine på, og jeg tror at vi sitter og føler på mange av de samme tingene. Vi får ikke deltatt i eget liv som vi ønsker, får ikke gjort alle de tingene vi ønsker, kommer til kort uansett om det er snakk om barna, familie, venner, arbeid osv osv

 

Men man kan ikke sette seg til og sørge over de tingene man ikke kan gjøre noe med, også må man ta tak og gjøre de tingene man kan. Det er så lett å bare gi opp, men du er snart tobarnsmor og kan ikke tillate deg selv å gjøre det.

 

Sett deg små mål og kjenn på den gode følelsen det gir å nå dem. Du trenger ikke løpe maraton, men hva med å sette seg som mål å gå en tur på 15 minutter etter at du har levert jenta i barnehagen. Du har så godt av både bevegelsen og den friske luften, og det føles så mye bedre å sette seg i sofaen og hvile etterpå.

Bestem deg for å ringe en venninne en gang i uken, det å høre en blid stemme i telefonene vil gi deg styrke og humør. Ikke ring en av de som bare vil snakke om sykdom og elendighet, men en av de spudlende venninnene (eller et familiemedlem) som kan tøyse litt, fortelle noe gøy osv, da blir du påvirket av det humøret.

 

Du er nødt til å finne de små tingene som gir glede og energi i hverdagen og langsomt tvinge mer og mer av det inn i livet ditt igjen...

 

Anonym poster: 58b315d1007567bf51202c9b9e007ec7