Anonym bruker Skrevet 9. januar 2013 #1 Skrevet 9. januar 2013 Jeg er sammen med min ungdoms kjærlighet og vi har tre perfekte barn sammen. Han er verdens snilleste og tålmodigste sjel. Vi var fra hverandre i mange år før vi fant tilbake til hverandre og det virket som begge hadde forandret seg. Jeg gikk skole og hadde os da vi ble sammen igjen og nå er jeg hjemme i permisjon med bare 6000 i inntekt. Han har en årsinntekt på 600.000 så det sier vel seg selv at han mer eller mindre forsørger oss, noe jeg får høre ofte. Han legger ting overalt! På microen, kjøleskapet, ovnen og alle andre "ledige" plasser. Jeg gjør alt bortsett fra å lage middag, men det får jeg også høre. Hver gang jeg prøver å ta opp noe så går han rett i forsvar og kommer med ting jeg gjør. Han kverulerer og hermer etter meg og jeg er så DRITTlei av at han slenger på røret. Ja, jeg er mye sur, veeldig mye sur, og hakkingen min gjør det sikkert bare verre. Han har to bilvrak stående på jordet nedenfor huset som aldri blir fjernet, en bil han skulle skiftet motor på, en som står på gårdsplassen som skal på dumpen, en bil som må ha ny topp og to biler med småfeil. Er det normalt at mannfolk fader ikke klarer å få gjort noe??? Han sitter å spiller på telefonen og skrur på scooteren osv, mens alt annet forfaller. Han legger skylden på meg for alt! Han har ikke samvittighet (!!) til å bruke så mange timer på bilene, min skyld at han slo tåa forsi jeg ikke hadde ryddet, jeg er alltid sur osv... Kjenner meg møkklei av alt dette og ingenting av det jeg sier går inn. Jeg er så fortvilt og deprimert at jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette mer. Bare synd at jeg elsker han... Anonym poster: a3be7bb6a0d5b5f14265aac5f4a1eae6
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2013 #2 Skrevet 9. januar 2013 Dere kan gå i terapi sammen, eller dump han. Høres ikke ut som om han er noe å samle på. Anonym poster: 24186c552ad880ed0de758dc8643c73d
Gjest yrild Skrevet 9. januar 2013 #3 Skrevet 9. januar 2013 Dette er noe dere kan få forbedret ved parterapi. Dårlige mønstre som dere kan forandre på hvis begge legger godviljen til. Hvis han er en snill og god mann som du sier og i tillegg en god far så ville jeg ihvertfall prøvd terapi en stund før du evt går.
Gjest Antarctica Skrevet 9. januar 2013 #4 Skrevet 9. januar 2013 Han har sikkert mye annet å gjøre... kanskje det er du sjøl som er litt "husblind" og bare ser de nære ting? Ikke ser alle de bra tingene han gjør?
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2013 #5 Skrevet 9. januar 2013 Nå er det så klart de negative sidene som kommer best fram. Men han har mange gode kvaliteter også. Han er veldig flink med barna og hjalp til veldig mye ift dem da jeg gikk gravid. Jeg vil gjerne at det skal ordne seg igjen, men det er vanskelig når han ikke ser problemene og heller ikke orker å høre. Han er nok litt umoden vil jeg si og jeg tør ikke å invistere i et hus eller lignende med han slik som han er nå. Han gjør veldig lite med mindre det handler om hans interesse. Det som gjør meg mest motløs er at det er helt likt som da vi var sammen første gang som tenåringer:/ Anonym poster: a3be7bb6a0d5b5f14265aac5f4a1eae6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå