Det å ha 3 barn.. utrolig slitsomt?

[Anonym bruker]

Jeg og sambo vurderer å få en til, vi har to og synes det er mye med to barn men vi tenker det hadde vært kjekt med en til. Men spørsmålet er jo da, hvor mye forandres livet ved å få barn nummer 3?

 

Kan noen her med flere enn 2 barn fortelle meg hvordan livet deres er? Angrer dere? Er det flaut å ha "mange" barn?

 

Anonym poster: 8ba160c7b7969e438cf04c0d0b97da41

[Anonym bruker]

Nei, ikke foreløpig i hvert fall! Faktisk er hele familien, inkludert de to storesøsknene, veldig fornøyde med å få en liten baby. (bare 5 mnd enda). Er klar over at det mest slitsomme året venter enda, mellom 1 og 2 år, med barnehagestart, tilbake i jobb og begynnende trass er verre enn spedbarnstida etter min mening.

 

Ble veldig glad nylig, da mannen min spurte den eldste om det hadde blitt så mye kaos, skriking og opptatte foreldre som vi hadde forberedt søsknene på at det ville bli med spedbarn i huset. Svaret var nemlig: "Hæ? Nei, jeg synes alt er som før jeg! Bare hyggelig med lillebror!".

 

Vi ventet noen år mellom nr 2 og 3 da.

Flaut med "mange" barn? 3 er da ikke mange??? Det er mer normalt med 3 enn 2 i vår omgangskrets i hvert fall.

 

Anonym poster: 7cf5b9092c35b6b64e6dea6baa9c7737

[Anonym bruker]

Nei det kommer jo helt an på foreldrenes energi og prioriteringer. Så lenge man har tid, økonomi og energi til å følge opp alle barna sine så er det jo bare å kjøre på. Men syns det er ille med de som får unge etter unge og aldri finner tida til å delta på foreldremøter, dugnader, kjøre til/fra aktiviteter, være tilstede på håndballcuper og fotballkamper, hjelpe til med lekser osv osv. Og begynner å begrense barnas interesser fordi de selv ikke har tid/råd til at ungen skal ha mer enn en eller max to fritidsinteresser. Da har man fått for mange barn syns nå jeg.

 

Anonym poster: 4fae61eb7b689da500508410c5eef3c6

[Anonym bruker]

I dag blir man vel mer uglesett med 1 barn enn mange?

 

Hilsen 1-barns mor

 

Anonym poster: 4a4b0325a4afc9728d1410fef9b595e1

[Anonym bruker]

Nei det kommer jo helt an på foreldrenes energi og prioriteringer. Så lenge man har tid, økonomi og energi til å følge opp alle barna sine så er det jo bare å kjøre på. Men syns det er ille med de som får unge etter unge og aldri finner tida til å delta på foreldremøter, dugnader, kjøre til/fra aktiviteter, være tilstede på håndballcuper og fotballkamper, hjelpe til med lekser osv osv. Og begynner å begrense barnas interesser fordi de selv ikke har tid/råd til at ungen skal ha mer enn en eller max to fritidsinteresser. Da har man fått for mange barn syns nå jeg.

 

Anonym poster: 4fae61eb7b689da500508410c5eef3c6

Jeg synes også man bør vurdere å begrense etter to fritidsaktiviteter, men det har for vår del INGENTING med økonomi eller oss voksnes tid å gjøre. Men det enkle faktum at tre eller flere fritidsaktiviteter ofte gir barnet selv dårligere tid til lekser og skolearbeid, og også rett og slett kan stresse barnet. Jeg prioriterer tross alt skolen først, og stress er ikke sunt hverken for barn eller voksne! Barn med fullstappede timeplaner er heller ikke særlig kreative på egen hånd.

 

Anonym poster: 7cf5b9092c35b6b64e6dea6baa9c7737

[Anonym bruker]

Nei det kommer jo helt an på foreldrenes energi og prioriteringer. Så lenge man har tid, økonomi og energi til å følge opp alle barna sine så er det jo bare å kjøre på. Men syns det er ille med de som får unge etter unge og aldri finner tida til å delta på foreldremøter, dugnader, kjøre til/fra aktiviteter, være tilstede på håndballcuper og fotballkamper, hjelpe til med lekser osv osv. Og begynner å begrense barnas interesser fordi de selv ikke har tid/råd til at ungen skal ha mer enn en eller max to fritidsinteresser. Da har man fått for mange barn syns nå jeg.

 

Anonym poster: 4fae61eb7b689da500508410c5eef3c6

Hva er galt med at barna har ikke at mer enn en eller max to fritidsinteresser? Bør alle barn ha minimum tre fritidsinteresser?

 

Jeg kommer i hvert fall ikke til å la være å få barn nummer tre fordi storebror skal få gå på fotball, karate og svømming, mens storesøster skal få gå på skiskole, ballett og håndball!

Da er et søsken til langt mer verdt

 

Anonym poster: f19858b8ada2b41ba40d2a563e0adfb5

[Anonym bruker]

Jeg har tre og synes det er utrolig slitsomt. Elsker alle mine barn, men hadde ikke valgt det på nytt... Yngste er 3 år og eldste er 10 år. Med en midt i mellom.

 

Anonym poster: 88e4da8657974def9fab5454ec4eb5a0

[Anonym bruker]

Mente å si: hva er galt med at barna ikke har mer enn en eller max to...

 

Anonym poster: f19858b8ada2b41ba40d2a563e0adfb5

[Anonym bruker]

Jeg har aldri angret.

 

Men det blir jo nærmest en livsstil og innstilling har mye å si. Det er mange ting som må velges bort en periode av livet, og egentid er et begrep som ikke finnes i vår hverdag

 

Men det er morro, det er liv og røre, latter og barnesang, skravling, tramping i trapper, krangling og kos. Det er venner på besøk, masse logistikk, kjøring og henting, mye klesvask og ikke minst koster det penger.

 

Men jeg er selv vokst opp med tre søsken og mannen med to, ingen av oss hadde noen betenkeligheter med å få fire barn. Vi liker storfamilien begge to, og jeg gleder meg til resten av mitt liv med de alle sammen.

 

Anonym poster: ba4cd7d8dfecd4fcbfebbfd9d796b7dc

[Anonym bruker]

Her er det veldig slitsomt fordi yngste barnet har utfordringer som tar mye tid og energi fra oss voksne. Men, det kan jo godt skje med ens første- eller andre barn også. Man har jo ingen garantier. Jeg ville aldri vært foruten yngste men det hadde jo vært enklere om h*n ikke hadde disse utfordringene!

 

Anonym poster: d4a0205264d5869c9dd8c7d7418a5ae8

[Jada-har fire små]

Jeg syntes det var mye mer slitsomt å ha to tette barn ( mine to første) enn tre. Synes ikke det har vært mer slitsomt å ha tre barn enn to. Bare koselig. Men er selvfølgelig travelt med tre små da:). Vi venter nå nummer fire og jeg bare gleder meg:)

[Anonym bruker]

Alle jeg kjenner med tre barn takler dette aldeles utmerket

 

Anonym poster: f19858b8ada2b41ba40d2a563e0adfb5

[Elsker livet]

Nei det kommer jo helt an på foreldrenes energi og prioriteringer. Så lenge man har tid, økonomi og energi til å følge opp alle barna sine så er det jo bare å kjøre på. Men syns det er ille med de som får unge etter unge og aldri finner tida til å delta på foreldremøter, dugnader, kjøre til/fra aktiviteter, være tilstede på håndballcuper og fotballkamper, hjelpe til med lekser osv osv. Og begynner å begrense barnas interesser fordi de selv ikke har tid/råd til at ungen skal ha mer enn en eller max to fritidsinteresser. Da har man fått for mange barn syns nå jeg. Anonym poster: 4fae61eb7b689da500508410c5eef3c6

Vi kommer til å begrense fritidsaktivitetene til barna. Det har i hovedsak med at vi mener barna skal ha tid til å leke, gjøre skolearbeidet skikkelig, tid til å kjede seg innimellom, være sammen med venner utenfor skoletiden i uorganiserte aktiviteter. Det er viktig for kreativiteten at ikke alt er organisert. Dessuten skal de ikke slite seg ut. I tillegg er det en fordel for oss foreldre at vi tid til å delta på det vi bør delta på. Men jeg mener også at man ikke bør stå på sidelinja på hver eneste fotballtrening eller sitte på en stol ved side av pianolæreren og gi applaus under øvelsene. Må da være utrolig irriterende for barna. Endret 9. januar 2013 av Elsker livet

[Anonym bruker]

Nei det kommer jo helt an på foreldrenes energi og prioriteringer. Så lenge man har tid, økonomi og energi til å følge opp alle barna sine så er det jo bare å kjøre på. Men syns det er ille med de som får unge etter unge og aldri finner tida til å delta på foreldremøter, dugnader, kjøre til/fra aktiviteter, være tilstede på håndballcuper og fotballkamper, hjelpe til med lekser osv osv. Og begynner å begrense barnas interesser fordi de selv ikke har tid/råd til at ungen skal ha mer enn en eller max to fritidsinteresser. Da har man fått for mange barn syns nå jeg. Anonym poster: 4fae61eb7b689da500508410c5eef3c6

Vi kommer til å begrense fritidsaktivitetene til barna. Det har i hovedsak med at vi mener barna skal ha tid til å leke, gjøre skolearbeidet skikkelig, tid til å kjede seg innimellom, være sammen med venner utenfor skoletiden i uorganiserte aktiviteter. Det er viktig for kreativiteten at ikke alt er organisert. Dessuten skal de ikke slite seg ut. I tillegg er det en fordel for oss foreldre at vi tid til å delta på det vi bør delta på. Men jeg mener også at man ikke bør stå på sidelinja på hver eneste fotballtrening eller sitte på en stol ved side av pianolæreren og gi applaus under øvelsene. Må da være utrolig irriterende for barna.

Var ikke lenge siden det var en artikkel det en barnepsykolog gikk ut og sa at mange barn i dag faktisk opplever STRESS, fordi de har et så stramt program på "fritiden" sin. DET er trist det!

 

Ellers er jeg enig med deg i at barna fint kan gjøre ting uten at foreldrene heier og roper fra sidelinja hver eneste gang.

 

Anonym poster: f19858b8ada2b41ba40d2a563e0adfb5

[Cinnamon4]

Nei det kommer jo helt an på foreldrenes energi og prioriteringer. Så lenge man har tid, økonomi og energi til å følge opp alle barna sine så er det jo bare å kjøre på. Men syns det er ille med de som får unge etter unge og aldri finner tida til å delta på foreldremøter, dugnader, kjøre til/fra aktiviteter, være tilstede på håndballcuper og fotballkamper, hjelpe til med lekser osv osv. Og begynner å begrense barnas interesser fordi de selv ikke har tid/råd til at ungen skal ha mer enn en eller max to fritidsinteresser. Da har man fått for mange barn syns nå jeg. Anonym poster: 4fae61eb7b689da500508410c5eef3c6

Vi kommer til å begrense fritidsaktivitetene til barna. Det har i hovedsak med at vi mener barna skal ha tid til å leke, gjøre skolearbeidet skikkelig, tid til å kjede seg innimellom, være sammen med venner utenfor skoletiden i uorganiserte aktiviteter. Det er viktig for kreativiteten at ikke alt er organisert. Dessuten skal de ikke slite seg ut. I tillegg er det en fordel for oss foreldre at vi tid til å delta på det vi bør delta på. Men jeg mener også at man ikke bør stå på sidelinja på hver eneste fotballtrening eller sitte på en stol ved side av pianolæreren og gi applaus under øvelsene. Må da være utrolig irriterende for barna.

Orker ikke skrive alt likt, så signerer dette helt og holdent. Mine eldste har flere i klassen som dog har fullpakket program, også på helgene, og jeg har hørt ungene si at de har lyst å slutte på det og det pga at de ikke får vært med på morsomme, uorganiserte ting (som å ake i bakken her borte, komme på besøk for å se på nye leker etc). Helt tydelig - iallefall her - at det er foreldrene som bestemmer hvor mye aktivitet ungene skla ha og det er ikke rett. Mine har en aktivitet hver og det er mer enn nok ift lekser, lek og avslapning.

 

altså, signerer Elskerlivet

Endret 9. januar 2013 av Cinnamon4