Vil ikke at barnet mitt skal bli enebarn..

[Anonym bruker]

Men foeler meg ikke bra nok til aa faa et barn til..

 

Kan dere hjelpe meg aa tenke..?

 

Dette er dillemmaene:

 

Vi bor trangt, men finnes mulighet for utbygging. Eier egen leilighet med over 400 000 i egenkapital. Har lite laan altsaa. Har ogsaa 100 000 paa konto som vi vil bruke for aa nedbetale studielaan.

 

Vi har lite utdanning, en av oss er varig ufoeretrygdet, den andre har fast jobb, og vi vurderer utdanning

 

Vi har i dag utbetalt 35 000 i mnd.

 

Ville dere turt?

 

Unner barnet vaart aa faa et soesken, men er ansvaret og alvoret saa veldig bevisst..

 

Anonym poster: 7974c27ba65153618e37301690ec5f11

[☆☆☆]

Vil tru de har råd til to på denne inntekta, spørsmålet er om den av dykk som er ufør har kapasitet til to..

[Anonym bruker]

Vært mer usikker på om den som er ufør har kapasitet til to barn ja, barn krever veldig mye etterhvert som de vokser til. Barnehage, skole, dugnader, lekser, mye kjøring til og fra aktiviteter osv. Og IKKE bruk sparekapital til å betale ned studiegjeld, kjøp heller bolig og bruk pengene til å betale ned på boliglån. Studiegjeld slettes ved dødsfall og renta fryses ved arbeidsledighet, finnes ikke bedre gjeld å ha... Og om dere har 35 000 ut og så og si ingen gjeld så sitter dere MYE bedre i det økonomisk enn de fleste andre småbarnsfamilier

 

Anonym poster: 7bc1144055c2e5b0d82e66ec06804ce3

[Anonym bruker]

Ja. Det er vel kanskje der skoen trykker mest.

Det er jeg som er ufoer og det var jeg da den foerste ble fodt ogsaa. Gikk gjennom den samme tvilen da og erfaringen viste at jeg klart det godt. Han er et trygt og harmonisk barn.

 

Med en eventuell nummer to vil eldste vaere 4.

 

Takk for svar. Det hjelper meg aa reflektere.

 

Barn er saa stort ansvar, men magefoelelsen min sier jeg kommer til aa angre om vi ikke faar en til..

 

Anonym poster: ec4fbf9c1d79e07e47fcde6fd53a867c

[Anonym bruker]

Om det er den beste løsningen for dere er det bare dere som vet.

 

Vi har bestemt oss for å ha enebarn. Vi har god økonomi, men føler at vi ikke har kapasitet til å følge opp mer enn et barn. For det er svært tidkrevende å følge opp barna omtrent fra de begynner på skolen.

 

Føler dere at dere har nok overskudd, tid og penger til å følge opp 2?

 

Anonym poster: 644f0138900fe845c0e3c8ce37d3a72d

[Anonym bruker]

Takk for raad om nedbetaling av gjeld. Vi vurderer nedbetaling av studielaan for aa evt ta opp et nytt for at mannen skal faa fagkompetanse i det han jobber med og dermed mer inntekt.

 

Men vi vurderer ogsaa aa nedbetale boliglaanet.

 

Anonym poster: ec4fbf9c1d79e07e47fcde6fd53a867c

[Anonym bruker]

Takk til alle som gir meg spoersmaal! Det hjelper meg aa tenke..!

 

Ja, jeg foeler vel egentlig at det er en vektskaal som gaar i favoer av at vi kan klare det. (sorry manglende norsk alfabet..

 

Vet det blir slitsomt, men barnets glede ved aa ha et soesken veier opp. Barnet er 3 og er veldig glad i mennesker. Vi har liten familie og han har ingen soeskenbarn og vil heller ikke faa det dessverre.

 

Anonym poster: ec4fbf9c1d79e07e47fcde6fd53a867c

[☆☆☆]

Om det er du som sit med studiegjeld (les det slik sida mannen manglar fagkompetanse), undersøk om du kan få gjelda sletta. Studiegjeld har innebygd uføreforsikring.

 

Til sjuande og sist må de nok følgje magefølelsen på denne avgjerda.

[Anonym bruker]

Det er mannens studiegjeld innenfor et studie som dessverre ikke er fullfoert og som ikke var saerlig gjennomtenkt.

Mitt er slettet.

 

Ja, disse avgjoerelsene.. Er veldig ambivalent.

 

Anonym poster: ec4fbf9c1d79e07e47fcde6fd53a867c

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig vil, skal det være mulig. Vi er litt i motsatt situasjon, alle forholdene ligger til rette for nr 2, bortsett fra at jeg er skikkelig ambivalent. Jeg trivdes ikke i permisjon og slet veldig det andre året også. Det var veldig rart, jeg elsket gutten over alt på jorden allerede da, men det føltes som om jeg aldri noensinne ville være lykkelig mer. Alt var så fremmed ift hva jeg er flink til, trives med og ånder etter.

 

Jeg følte at jeg fikk virkelig grepet på morsrollen først når gutten var 2. Nå går det som en drøm.

 

På en side føler jeg at jeg godt kunne ha 2 barn, og jeg unner sønnen søsken. På en annen side føles det nesten uoverkommelig å gå for 2 år til i skyggenes dal.

 

 

Anonym poster: ef137d0ec5e3f63806f893905b42d7e2

[Anonym bruker]

Høres jo ut som om dere er så og si gjeldsfrie da? De fleste barnefamilier har som regel lån tilsvarende 2-4 ganger sin egen årsinntekt så økonomien deres er jo svært romslig. Om dere syns dere bor trangt så er det bare å kjøpe større... Jeg syns at å ha barn er 5 ganger mer slitsomt enn å være i jobb, så stusser kanskje litt over at du orker å få to barn når du er permanent uføretrygdet på heltid.

 

Anonym poster: 7bc1144055c2e5b0d82e66ec06804ce3