Er barnevernet så ille?

[Pompel ★]

Er de så vanskelige? Og tar de barn fra foreldre uten grunn?

 

Syns det er sånn frykt for bv. Og at mange mener de er urimelige.

 

Bare lurer. Dette er ikke ment negativt mot noen. Men skal ikke bv alltid tenke på hva som er best for barna?

[Anonym bruker]

Jeg tror at de som regel ikke er vanskelige, har inntrykk av at de er ganske greie som oftest.

 

Og ja, de SKAL tenke på hva som er best for barna, men det er ikke alle som vet hva de driver med av den grunn. Alt er ikke alltid sånn som det skal være, ikke i noen yrker. Det er mennesker som jobber der, og noen ganger gjør de feil. Man blir ikke automatisk perfekt av å bli ansatt i barnevernet.

 

Anonym poster: b006c3bb40e863ae326bd3199095acf6

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ikke.

 

Brukerundersøkelser visser da også at brukerne av barneverntjenesten har et betydelig bedre inntrykk enn "hvermannsen" som sjelden vet hva de uttaler seg om.

 

Barnevernet tar ingen barn fra foreldre. Det er det rettsinstanser som avgjør. Og nei, det skjer selvfølgelig ikke uten grunn. Det kan forekomme at barn akuttplasseres uten at det er grunnlag for det, og deretter relativt raskt tilbakeføres foreldrene. Det kan forekomme når det er god grunn til å frykte at barnet vil ta alvorlig skade av å forbli i hjemmet, hvor faren fremstår så overhengende at barnet må flyttes mens saken undersøkes nærmere. Dette er sjeldent.

 

Og ja, barnets beste skal være det rådende prinsipp i alt barnevernarbeid.

 

Anonym poster: c7c22423128b5b4483eeb7c9d9cb4126

[Februargullet2013]

Nei de er ikke det,men mange velger og ikke samarbeide så da blir det jo så ille for dem,for de mener at de ikke trenger det,men Barnvernet er der for barnets beste,så er bare dumt av foreldrene og ikke jobbe med dem.

[Anonym bruker]

Tror det finnes en og annen som ikke burde jobbet i bv. Noen feil gjør vel også stort sett de som gjør en god jobb også. Men alt i alt tror jeg at bv ikke er så ille. Har hatt kontakt med dem selv og var sikker på de skulle ta ungene og løpe av gårde med dem, men det gjorde de ikke. Reagerte derimot på at konsekvent brøt tidsfristene, så jeg tror ikke de har så lite å gjøre at de leter etter barn å ta.

 

Anonym poster: abde83789da80516cb3d73cccd5ff526

[Spiffie]

Jeg har ingen personlig erfaring, men kjenner noen oppegående og engasjerte barnevernspedagoger som jeg tror tenker primært på barnas beste.

 

Jeg tror barnevernet får en del negativ omtale fordi:

- de har for få ressurser til å følge opp alt de bør

- enkelte av de som trenger hjelp eller de som ikke kan ta seg av barna sine skikkelig ikke har selvinnsikt til å se det selv

- de over sprer skremselspropaganda

- og i noen tilfeller gjøres det feil også av barnevernet (både barn som skulle vært tatt vekk fra foreldrene og barn som ikke skulle det...)

 

Jeg mener barnevernet bør styrkes! Og jeg tror mange der gjør en god (og viktig) jobb. Og så må vi vanlige dødelige hjelpe dem med å oppdage tilfeller av omsorgssvikt, ved å tørre å bry oss.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er noe med at det er mennesker som jobber i barnevernet, og at det selvsagt gjør at man kan være uheldig, og møte på noen som kanskje ikke er så ok å samarbeide med. Så det er absolutt mulig at noen opplever å bli "tråkket på", eller at man blir misforstått, ikke får den hjelpen man skulle hatt, etc. Men for at omsorgen skal fratas skal det mer til enn at en ansatt fra bv anbefaler det. Da skal man gjennom fylkesmannen som skal gå gjennom alle rapporter, og det må omsorgssak til hvor det kommer en sakkyndig psykolog og observerer, og kommer med sin anbefaling. Jeg tror det er sjelden, men jeg vet via bekjente sakkyndige at det har hendt at de har konkludert med at her må bv bare legge seg flate, og beklage til foreldre og barn hvor bv har vært involvert og kommet med helt drøye påstander og vurderinger.

 

For at barna skal tas ut av hjemmet må det være ganske forferdelige forhold i hjemmet. Selv psykisk utviklingshemmede foreldre kan beholde barna sine, rusmisbrukere, psykisk syke, mennesker som ikke klarer å følge opp barna ift skole, hygiene og annet, kan få beholde barna sine. Barnevernet skal strekke seg langt for å legge forholdene til rette for at barn får bli værende hos sine biologiske foreldre, gjennom ulike tiltak.

 

Men som i helsevesenet, skole, jobbhverdag og annet - man risikerer alltid å møte på en eller annen drittsekk som overhodet ikke burde ha en slik jobb. Selv har jeg kontaktet bv for å få raskere hjelp til et barn som allerede er i bup. Jeg har bare positive opplevelser, flotte saksbehandlere som har vært veldig tilstede, sørget for at jeg får kontakt med familieterapeut som kan veilede ift de spesifikke vanskene ett av barna mine har, gjennom et spesifikt kursopplegg spesielt rettet mot akkurat de vanskene barnet mitt har. Jeg har blitt møtt av mennesker som spør "hva kan vi gjøre for deg - hva ønsker du av hjelp eller tiltak", uten at det på noe vis har blitt stilt spørsmål ved min foreldrekompetanse, eller at jeg har fått noen form for kritikk. Bare ros, varme og konstruktiv hjelp (andre systemer har en tendens til å utsette det meste når de ser at barn har ressurssterke foreldre - da havner man langt bak i prioriteringsrekken). Har gått kjemperaskt å få til det jeg har bedt om (foreldreveiledning ift vanskene), og de har også vært klare på at jeg må komme med andre ønsker om hjelp, som støttekontakt til barnet, avlastning eller annet.

 

Anonym poster: 3e3f80e09bd56178f44e3b3bda61408e

[Anonym bruker]

Det finnes noen mennesker som jobber i barnevernet som er litt maktsyke (som i alle andre jobber) noen som ikke følger regler, noen som lar kjennskap og vennskap bety mer en de fakta som finnes.

Dette går begge veier hvor de ikke setter inn tiltak og hjelper der det skulle gjøres fordi de syntes at mor eller far i familien er så hyggelig også videre. Og der hvor det er snakk om å gå inn der de ikke trenger å gå inn.

 

Men i hovedsak er ikke barnevernet slik.

Barnevernet gjør en del feil avgjørelser, noen ganger setter de inn tiltak hvor det ikke trenges og en familie som ikke trenger eller ønsker hjelp blir "innvandret". Dette er selvsagt grusom for de som opplever det.

Men i hovedsak går nok feilene som gjøres mot at de tar barn for sent eller setter inn for lite eller ingen tiltak der det burde gjøres.

Og barnevernet gjør også veldig mye godt.

Men de som jobber der er mennesker som alle andre og det finnes nok litt av alle mennesketyper.

Så det skulle nok vært litt mer oppsyn med den jobben som er gjort, for å få finne fram til de som misbruker sin stilling eller rett og slett ikke gjør jobben sin.

Vi trenger barnevernet det er helt sikkert, men jeg tenker at politiet har en instans som går gjennom saker der det muligens er noen i politiet som ikke har gjort jobben sin eller har gått utenom loven. Holder de litt i øra. Barnevernet skulle nok hatt det samme. Det ville nok styrke barnevernet og den jobben de gjør.

 

Jeg har forresten en venninne som jobber i barnevernet og har jobbet i 3 forskjellige kommuner/områder gjennom en del år. Og som hun sier det er en del mennesker som ønsker å føle at de har makt over andre som trekker til disse yrkene. Heldigvis er det i hovedsak mennesker som ønsker å hjelpe andre men noen trekker til jobben for å føle makt.

Om man ikke klarer å se at man kan ha gjort en feil avgjørelse, om man ikke klarer å sette egne følelser tilside og være objektiv så har man ikke noe i en slik jobb å gjøre.

 

 

Anonym poster: c2b215a5d3ec8d19885a661ea5d747dd

[Anonym bruker]

det finnes enkelte barnevernsansatte som ikke burde ha vært ansatt.

Jeg har god kjennskap til en pågående sak som ikke omhandler meg seg, men en bekjent. Hun stoler på meg og jeg har fått sett alt av papirer osv.

 

Saken jeg har kjennskap til er en heksejakt uten like. Beskyldninger fra en psykisk syk og en ungdom av typen "mor og far er de verste vesenene på jord og jeg bryr meg ikke om konsekvenser fordi jeg vil ha viljen min", har ført til at en tenåring har blitt fjernet fra hjemmet sitt. Beskyldningene har blitt trukket tilbake i gode perioder og tilbaketrekkingen har blitt trukket tilbake i dårlige perioder. Ingen har prøvd å avdekke hva som er grunnen til det.

 

Det er ingen som bryr seg om hva det fjernede barnet sier og mener. (barnet er 13år) Barnevernet brukte for lang tid på å hente inn opplysninger fra skolen, legen og andre instanser. Opplysninger fra disse førte ingen steder.

 

Heksejakten fortsetter med å nekte mor samvær uten tilsyn (det er ikke mor som er "tiltalt") og frata dem allerede oppsatt samvær. Uten å informere dem om det.

 

Dette er nå er stor suppe av forhør, møter, advokater, politi, barnevern, et svært forvirret barn og to meget slitne foreldre, på randen til å gi opp.

 

Men jeg har alikevel ikke mistet troen på at Barnevernet er en flott instans og jeg stoler på at de stort sett gjør det som er til barnas beste.

 

 

Anonym poster: 56ed80009364887bf38c0142dabe584d