mislykket liv (langt)

[Anonym bruker]

idag føler jeg meg så mislykket, at hele livet mitt er one big failure.

 

Jeg har god utdannelse og har jobbet hardt for det, men får aldri noen fast jobb og heller ikke det ejg har utdannelse innen. Er økonom på masternivå fra ett universitet i utlandet og det er så vanskelig å få en grei jobb her i Norge.

Har hatt mange jobber men heller korte oppdrag siden jeg var ferdig utdannet i desember 2007. Så og si alle jobbene har vært gjennom vikarbyrå og jeg har vært maks uheldig med tidspunkter jeg har kommet inn i firmaer. Enten havnet de i finanskrise så fikk ikke fast, eller så har jobben ikke vært givende for meg.

 

Har nå begynt i ny jobb idag og på intervjuet ble jeg forespeilet en jobb og da jeg kom idag så er det noe helt annet.

 

Søsteren min fikk fast jobb på første forsøk, hun har alltid vært en vimse og utrolig "blond" men hun sjarmerer seg i hjertet til alle.

 

Nå har jeg blitt alenemor som og eneste i vennegjengen, er også eneste som har skilte foreldre i vennengjengen. Alle lever lykkelig liv med mannen og barna sine.

 

Den tidligere jobben jeg hadde var altfor kjedelig for meg da jeg ikke trengte å bruke en eneste hjernecelle dagen lang, og fikk kun korte oppdrag. Ble ganske godt kjent med en annen innleid der som har blitt mobbet av de fast ansatte lenge. Jeg orket ikke det miljøet og de korte kontraktene at jeg var hele tiden på let etter noe annet så fikk jeg jobb som jeg takket ja til. Nå har hun jeg jobbet med blitt lovet en ganske bra stilling der, noe de så etter jeg sluttet. Samt jeg oppmuntret hun til å søke jobber og nå har hun fått intervju flere steder. Er kjempeglad på hennes vegne.

 

Men føler alle andre får ting så lett, mens jeg må slite rompa av meg for alt...er så lei av å hele tiden måtte kjempe for alt...

 

måtte bare sette noen ord på det for er så trist og føler meg så mislykket.

 

Anonym poster: e7291b0743329c760acf839b3053c845

[Anonym bruker]

Da er vi to.... :/

 

Anonym poster: 9368114e65139046024f4f732a062913

[Anonym bruker]

Da er vi to.... :/

 

Anonym poster: 9368114e65139046024f4f732a062913

 

unner deg på ingen måte det...men litt godt å høre det er flere så er jeg ikke alene om det heller..

 

Anonym poster: e7291b0743329c760acf839b3053c845

[Nyttårs barn]

Jeg har heller ikke noen fast jobb innen det jeg er utdannet i. Er dyktig på mitt felt, men av en eller annen grunn så har det ikke klaffet for meg.

Er mitt høyeste ønske å få en jobb som passer for meg så jeg føler med deg.

Når det gjelder det med å være enslig, så er vel ikke dette noe du trenger å være resten av livet:)

Og alle disse "lykkelige parene", kan love det at det ikke alltid er så rosenrødt som det ser ut til..

[Anonym bruker]

Da er vi to.... :/

 

Anonym poster: 9368114e65139046024f4f732a062913

 

unner deg på ingen måte det...men litt godt å høre det er flere så er jeg ikke alene om det heller..

 

Anonym poster: e7291b0743329c760acf839b3053c845

 

Forstår hva du mener, det er på en måte godt å vite at det er andre som har det litt likt... selv om man ikke ønsker det for noen...

 

Hadde jeg orket skulle jeg fortalt deg enda mer som er galt her hos meg... da hadde du følt deg litt oppløftet, tror jeg

...men orker ikke nå...

 

Håper 2013 blir et år som bare blir bedre og bedre for oss!

 

Anonym poster: 9368114e65139046024f4f732a062913

[Anonym bruker]

Min aller første tanke var at du kanskje sikter for høyt!

 

Å få en GREI jobb i norge når man har en universitetsutdannelse er absolutt ikke så vanskelig. Men hvis du bare ser for deg toppjobber, er jo saken annerledes......Selv med en god utdannelse er det faktisk arbeidserfaring som teller mest når virksomheter skal ansette. Arbeidstakere med variert arbeidserfaring, uansett om det kanskje ikke er akkurat innenfor spesialfeltet sitt, har lettere for å få jobb enn de som kun har kortere ansettelsesforhold på lista. Som Arbeidsgiver ville jeg selv vært litt skeptisk til å ansette noen som i 5 år har gått i kortvarige oppdrag gjennom vikarbyrå.

 

Søker du kun jobber i toppselskaper eller kun høyere stillinger Selv med en master i bagasjen, kan det være lurt å starte litt lavere på rangstigen. Som økonom er du jo kvalifisert til en mengde stillinger både i det private og i det offentlige.

 

Anonym poster: 5b23a717b9ed1382b57ef1fba9428f29

[Anonym bruker]

Min aller første tanke var at du kanskje sikter for høyt!

 

Å få en GREI jobb i norge når man har en universitetsutdannelse er absolutt ikke så vanskelig. Men hvis du bare ser for deg toppjobber, er jo saken annerledes......Selv med en god utdannelse er det faktisk arbeidserfaring som teller mest når virksomheter skal ansette. Arbeidstakere med variert arbeidserfaring, uansett om det kanskje ikke er akkurat innenfor spesialfeltet sitt, har lettere for å få jobb enn de som kun har kortere ansettelsesforhold på lista. Som Arbeidsgiver ville jeg selv vært litt skeptisk til å ansette noen som i 5 år har gått i kortvarige oppdrag gjennom vikarbyrå.

 

Søker du kun jobber i toppselskaper eller kun høyere stillinger Selv med en master i bagasjen, kan det være lurt å starte litt lavere på rangstigen. Som økonom er du jo kvalifisert til en mengde stillinger både i det private og i det offentlige.

 

Anonym poster: 5b23a717b9ed1382b57ef1fba9428f29

 

 

Skal love deg jeg ikke sikter for høyt. Har og vært maks uheldig med forskjellige jobber. Men en ting har du rett i, jeg har ikke god nok tålmodighet med jobber som er altfor lette. Jeg har egentlig tatt jobber som er langt under mine kvalifikasjoner. Har jobbet i ca 3,5 år kun har har 6 jobber. Noen av de har vært for korte perioder pga her nede er det kun vikarbyrå som har jobber der jeg kan søke. Noen av de har vært kortvarige som 4 mnd kontrakter, lengste har vært 1,5 år.

 

Men har venner som har så og si lik utdannelse som har mye bedre jobber som har kortere erfaring enn meg. Har noe variert erfaring som gjør at jeg ser mer helheten i en organisasjon.

 

Men har ingen hull på cv så jo jobber får jeg meg, men ikke noen som utfordrer meg og det er vanskelig å være motivert til i lengden.

 

For all del...man sikter vel for høyt hvis man søker på jobber som ikke krever utdannelse engang...

 

Anonym poster: e7291b0743329c760acf839b3053c845

[Kliko]

For meg virker det nesten som om du har feil forventninger til arbeidslivet? Det er ingen som har massevis av utfordringer hele tiden, spenning og ting er kanskje ikke helt som man tenker seg.

 

Jeg tror du må endre innstillingene dine jeg. Og ikke forvente at arbeidslivet skal møte dine forventninger, men omvendt.

[Gjest marie-s]

Har du gått igjennom med noen hvordan CV-en din er satt opp og hva du sier på intervju eller hvordan du fremstår? Kanskje er du litt for nervøs før intervjuet og får ikke "vist deg frem". Kanskje skryter du for lite av deg selv?

 

Huff, jeg er nok mest slik som søsteren din, og får de jobbene jeg vil ha (og mer til). Men jeg er blitt veldig bevist på hvordan jeg fremstår på et intervju. Jeg er heller ikke nervøs, jeg synes det er moro.

 

Og du, har du tenkt over fordelene med å være alenemor? Du kan se akkurat det du vil på TV. Du trenger ikke å irritere deg over en som bor der og tror du er ansatt for å ta hans skittentøy. Du kan selv velge å få veldig veloppdragne barn, for det er dine regler som er loven i huset. Dere kan av og til spsie dessert før middag uten at du må ha noen gode grunner for det. Du slipper å tenke på at han kanskje er utro. Du har kanskje fri annen hver helg?

 

Uansett, lykke til.

[LittLykkelig]

Ikke for å være slem, men jeg synes du høres sutrete, pessimistisk og misunnelig ut. Tenker at søsteren din oppnår ting fordi hun utstråler positivitet, noe det høres ut som du ikke gjør. Du spiller martyr og offer, samtidig som du sammenligner deg med alle andre. Hvor er gutsen? Passion? Man må stå på for å få det slik man ønsker, man kan ikke starte rett i drømmejobben. De fleste må lide seg gjennom noen jobber de synes er umotiverende for å oppnå noe bedre. Ut ifra det du sier så høres det ut som du gir for fort opp. Noe arbeidsgivere sikkert også tenker ut ifra CVen.

[Anonym bruker]

Har du gått igjennom med noen hvordan CV-en din er satt opp og hva du sier på intervju eller hvordan du fremstår? Kanskje er du litt for nervøs før intervjuet og får ikke "vist deg frem". Kanskje skryter du for lite av deg selv?

 

Huff, jeg er nok mest slik som søsteren din, og får de jobbene jeg vil ha (og mer til). Men jeg er blitt veldig bevist på hvordan jeg fremstår på et intervju. Jeg er heller ikke nervøs, jeg synes det er moro.

 

Og du, har du tenkt over fordelene med å være alenemor? Du kan se akkurat det du vil på TV. Du trenger ikke å irritere deg over en som bor der og tror du er ansatt for å ta hans skittentøy. Du kan selv velge å få veldig veloppdragne barn, for det er dine regler som er loven i huset. Dere kan av og til spsie dessert før middag uten at du må ha noen gode grunner for det. Du slipper å tenke på at han kanskje er utro. Du har kanskje fri annen hver helg?

 

Uansett, lykke til.

 

Når det kommer til jobber i bemanningsbyrået får jeg stort sett de jobbene jeg vil ha. Det som er dumt er at de fleste jobbene er bare oppdrag det er ikke fast.

 

På intervjuer fremstår jeg som selvsikker, reflektert osv. Kommer ofte inn på intervju og får veldig gode skussmål hvordan jeg er på intervju. Vet nesten alltid hva jeg skal si osv. Men føler det bare er litt urettferdig at jeg hele tiden må kjempe for alt. INGENTING skal komme lett for meg (bortsett fra skolen, det er lett for meg).

 

Men bare føler livet mitt er mislykket da jeg ser alle andre rundt meg som har det utrolig bra.

 

Jeg har ikke annehver helg fri nei, eksen min var utro og ja så vet hvordan det er.

 

Beklager at jeg ikke kan se det positive med å være alenemor. Alt ansvaret alene, ingen å dele gleder meg, ingen å dele sorger med. Sitte kveld etter kveld alene med tankene mine.

 

Ja jeg kommer til å få en veloppdragen unge og kan se det jeg vil på tv...men bare føler meg mislykket..

 

Anonym poster: e7291b0743329c760acf839b3053c845

[LittLykkelig]

Og veldig leit med samlivsbruddet! Men ikke grav deg ned. Ønsker deg masse lykke til med alt!

[Anonym bruker]

Alicia 82:

 

Ja er er misunnelig på søsteren min til tider. Jeg er lei av å alltid måtte kjempe for alt. Er lei av å se alle lykkes i alt. Hva vet du om hvordan jeg er til vanlig. Idag skriver jeg dette for jeg har en dårlig dag og er utrolig trist. Dette er noe jeg føler ofte.

 

Har blitt behandlet med bevisst urettferdighet siden jeg var 8 år gammel så er litt lei av at ikke noe kan komme meg til gode noen gang i hele mitt liv.

 

Jeg har og satt livet mitt på vent pga min søster og familie fordi de trengte min hjelp. Jeg hadde kommet igang og fikk tilbud om fast jobb i en kjempebedrift men familien min hadde problemer så måtte takke nei. Så kom finanskrisen. Etter det har det ikke gått noe bra i mitt arbeidsliv.

 

Ja jeg kan og ha litt andre forventninger til arbeidslivet, men jeg har en del erfaring fra arbeidslivet som jeg ikke kan sette på cven min pga familie. For det ser ikke bra ut. Jeg er flink i alle jobber jeg gjør, men jeg er mer en grunder type hvis du skjønner. Så ja jeg tror ofte at jeg ikke blir glad i noen jobber siden det blir for lite utfordringer. Jeg skjønner og at jeg må pine meg gjennom flere jobber, men når jobbene ikke varer lenger så er det ikke så mye jeg kan gjøre med det for jeg trenger også penger til livets opphold.

 

Har også fått forventinger til livet mitt som er mye høyere enn søstren min sitt. Har alltid tatt støyten opp igjennom for henne og jeg unner henne alt godt, men ærlig talt kunne du aldri ønske noe var annerledes. Jeg kunne ønske jeg kunne si at jeg heller ga faen i familien og tenkte på meg selv, men slik er jeg ikke.

 

Blir faktisk litt lei meg når du sier det du sier til meg.....godt å bli sparket når jeg er så lei meg. Noe nytt for meg.....nei, det er det jeg er vant med fra min familie og venner.

 

Men har bestemt meg for en ting...skal ikke skrive her om hvordan jeg har det...

 

Anonym poster: e7291b0743329c760acf839b3053c845

[Mrs Smith]

Det kommer helt sikkert til å ordne seg deg også. Du får lønn for strevet, tro meg. Du er vel ikke mislykket, god utdannelse, barn og at alle andre er så lykkelig? Alle har sitt. Slutt og heng på Facebook he he

Du har vært uheldig i jobblivet så langt, skjønner at du er skuffet og lei deg fordi du ikke har fått fast jobb, det har du lov å være. Men se fremover, glem det som har vært. Bestem deg for at du skal ha jobb, si til deg selv at du er flink, har god utdannelse, utstrål selvsikkerhet, vær blid, smil! Det ordner seg!

Endret 7. januar 2013 av Mrs Smith

[Anonym bruker]

Alicia 82:

 

Ja er er misunnelig på søsteren min til tider. Jeg er lei av å alltid måtte kjempe for alt. Er lei av å se alle lykkes i alt. Hva vet du om hvordan jeg er til vanlig. Idag skriver jeg dette for jeg har en dårlig dag og er utrolig trist. Dette er noe jeg føler ofte.

 

Har blitt behandlet med bevisst urettferdighet siden jeg var 8 år gammel så er litt lei av at ikke noe kan komme meg til gode noen gang i hele mitt liv.

 

Jeg har og satt livet mitt på vent pga min søster og familie fordi de trengte min hjelp. Jeg hadde kommet igang og fikk tilbud om fast jobb i en kjempebedrift men familien min hadde problemer så måtte takke nei. Så kom finanskrisen. Etter det har det ikke gått noe bra i mitt arbeidsliv.

 

Ja jeg kan og ha litt andre forventninger til arbeidslivet, men jeg har en del erfaring fra arbeidslivet som jeg ikke kan sette på cven min pga familie. For det ser ikke bra ut. Jeg er flink i alle jobber jeg gjør, men jeg er mer en grunder type hvis du skjønner. Så ja jeg tror ofte at jeg ikke blir glad i noen jobber siden det blir for lite utfordringer. Jeg skjønner og at jeg må pine meg gjennom flere jobber, men når jobbene ikke varer lenger så er det ikke så mye jeg kan gjøre med det for jeg trenger også penger til livets opphold.

 

Har også fått forventinger til livet mitt som er mye høyere enn søstren min sitt. Har alltid tatt støyten opp igjennom for henne og jeg unner henne alt godt, men ærlig talt kunne du aldri ønske noe var annerledes. Jeg kunne ønske jeg kunne si at jeg heller ga faen i familien og tenkte på meg selv, men slik er jeg ikke.

 

Blir faktisk litt lei meg når du sier det du sier til meg.....godt å bli sparket når jeg er så lei meg. Noe nytt for meg.....nei, det er det jeg er vant med fra min familie og venner.

 

Men har bestemt meg for en ting...skal ikke skrive her om hvordan jeg har det...

 

Anonym poster: e7291b0743329c760acf839b3053c845

 

Vettu hva, dette syns jeg nesten var litt dårlig gjort av deg. Du skriver her inne for å få ut følelsene dine og når folk svarer så kommer du med dette? Hvordan skal de som leser hkvedinnlegge vite at du mista drømmejobben pga søsteren din? Hvordan skal vi vite at du har vært utsatt for overtramp siden du var åtte år? Alle som har svart deg har kun svart det de tror etter hvordan du fremstår.

 

Jeg syns du skal skjerpe deg faktisk. Du får børste av deg støvet og reise deg opp igjen. Det er ingenting å tjene på og ligge i gjørma.

 

Lykle til!

 

Anonym poster: 302a1398447c30a6b0ec18eb74cb0ac4

[det er berre mordi]

Eg synes du får i overkant mykje pepar no. Eg forstår godt at du er frustrert. Eg hadde vore det sjølv om dette gjeldt meg.

 

No er det slik at somme er fødd med ein nisse i sekken. Ein må altså jobbe litt hardare enn andre for å få oppnå ting. Slik er det berre, og det kan kjennast frykteleg urettferdig.

Berre tull at ho skal skru ned forventningane når ho har ei så god utdanning. (Eg hadde skjønt kritikken om utdanninga og markedet var snevert)

Håper 2013 er året ditt:)

[Popelko]

Vet du, jeg tror du må prøve å endre tankegang og innstilling. Få litt selvtillit! Fresh deg opp og føl deg bra, da kommer man langt. Jeg skjønner godt at du har det vanskelig, men det er bare du som kan snu det

 

Sender deg en klem og ønsker deg lykke til

[Gjest Antarctica]

Mange kvinner er overkvalifiserte til jobber de har, og likevel er vi lojale og holder fast i dem. Mange menn er underkvalifiserte til jobbene sine og likevel blir de ikke sparka... Tilfeldig? NEPPE. De lærer jo underveis, og BLIR kvalifiserte... Mens vi pene høflige damene aldri søker en jobb uten å være sikre på at vi kan alt om den. Så viser det seg at det er for lett og for kjedelig. Bare stil høyt du, HI. Og ikke tro at du ikke vil lykkes. Du kan da både få drømmemannen og drømmejobben!

[Anonym bruker]

Jeg er skilt alene med barna 100%, syk (går på aap i dag og håper en dag jeg er ute i jobb igjen men ser ikke slik ut per dags dato.), har barn med diagnose, ingen venner, nesten ikke kontakt med familien min,

 

Livet blir ikke en dans på roser for alle sånn er det bare

 

Anonym poster: 2170bf526e948a0b39bc12cb870528f7

[Anonym bruker]

Mange kvinner er overkvalifiserte til jobber de har, og likevel er vi lojale og holder fast i dem. Mange menn er underkvalifiserte til jobbene sine og likevel blir de ikke sparka... Tilfeldig? NEPPE. De lærer jo underveis, og BLIR kvalifiserte... Mens vi pene høflige damene aldri søker en jobb uten å være sikre på at vi kan alt om den. Så viser det seg at det er for lett og for kjedelig. Bare stil høyt du, HI. Og ikke tro at du ikke vil lykkes. Du kan da både få drømmemannen og drømmejobben!

 

Har du statistikk å vise til når det gjelder dette eller er det bare synsing fra din side??

 

Anonym poster: 5b23a717b9ed1382b57ef1fba9428f29

[Gjest Antarctica]

At kvinner underkommuniserer sin kunnskap/menn overkommuniserer sin - eller vil du jeg skal belegge at HI kan få både drømmemannen og drømmejobben?

 

Hva angår arbeidsmarkedet i Norge og kjønnsdelingen der kan du lese deg til det meste her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2012/nou-2012-15/10.html?id=699915

i tillegg til rapporter som denne som setter fokus på kvinner med innvandrerbakgrunn: http://www.forskerforum.no/wip4/faar-ikke-brukt-utdannelsen/d.epl?id=1068515