lyst på et barn nummer tre,men...

[Anonym bruker]

Hvilken var " værst" å få,nr en,to eller tre? hehe...hvor mye mere jobb og økonomisk er det? har to fødselsdepresjoner bak meg,mn vil ta sjansen en gang til. noen som vil fortelle?

 

Anonym poster: ea60fd531e30b13ef41e35331145e613

[bamali 2rosa og 1blå]

Økonomisk var den største forskjellen fra 0 til 1 barn. Jobbmessig car den største forandringen fra 2 til 3 barn, men så er det bare 18mnd mellom de minste. Jeg er en person som vanligvis er ute i god tid og har god oversikt over økonomi, husarbeid og aktiviteter, men det forsvant når nr tre kom. Nå er minste 9mnd og Jeg begynner sånn smått å få kontroll igjen:) jeg kaller det herlig kaos og kan gjerne få tre til:)

[Anonym bruker]

De "verste å få" her i huset var nr to og nummer fire. Det er fordi de to ikke sov om natten og var ganske krevende babyer.

 

Nummer tre var den letteste, hun sov natten gjennom fra hun var 6 uker gammel og var et usedvanlig lite krevende barn. Var alltid blid og rolig.

 

Økonomisk merket vi ikke så mye før de vokste til litt, når du skal ha to i barnehage, en på sfo og betale for dyre fritidsaktiviteter (vet du hva det koster med ballett, turn, tennis osv?), klær, utstyr o.l. merket vi det godt på lommeboka etterhvert.

 

Matbudsjettet er et kapittel for seg, føler vi er ganske flinke og vi bruker 12.000 i måneden på matbutikken.

 

Etterhvert skal de ha lommpenger, mobil, pc, penger til brus på ungdomsklubben, kino med venner, dagskort i slalombakken osv osv osv. Pengene flyr

 

Men det er veldig gøy med mange barn da, jeg har ikke angret et sekund. Det er alltid liv og røre, musikk, latter, løping i trappene, krangling og leven. Vi velger å holde åpent hus for venner og har nærmest hver eneste helg små overnattingsgjester og koser oss med alt som hører med.

 

Det er hektisk til tider, når håndballtrening, turning og ballett foregår samtidig og på helt forskjellige tider er det jo en kabal som må legges. Det er oppfølging av lekser, kjøring til barneselskaper, vennebesøk, fritidsaktiviteter osv osv, å ha barnehagehagebarn er virkelig ingenting i forhold til hva det kreves å ha mange barn i skolealder..

 

Det er mye klesvask (bare maskinene med treningstøy her i huset kan få meg til å rive meg i håret), det er mye rot og mye lyd. Men man finner jo måter å gjøre ting på som fungerer, vi er opptatt av at barna skal oppdras til å ta i et tak for fellesskapet og at de skal bli selvstendige.

 

Det er en livsstil, med fire barn har vi aldri helt barnefri. Selv om besteforeldre kan låne en unge eller to av og til har vi alltid minst en eller to igjen hjemme, helt barnefri har vi aldri.

 

Anonym poster: 06c505f532e6989b2c16a09f0d4a47e0