Hvor vondt er det å presse ut babyen?

[Anonym bruker]

Og hvor lenge varer den vonde biten, dvs når hodet / skuldrene presses ut?

 

Skal føde for første gang om noen uker, og gruer meg spesielt til den siste delen..

 

Anonym poster: a11980f25b66a6bdd75f08965f468790

[BareMas]

Dette er veldig individuelt, så jeg kan bare svare for meg selv.

Da hode presset på føltes det litt som at det stoppet opp uten at jeg vil si at det var vondere enn resten, men følte det nærmest som en befrielse da hode var ute.

 

Det går nok helt fint, skal du se. Lukk ørene for alle skrekkhistorier, vi er minst like mange som har hatt gode fødeopplevelser også

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Det er jo vondt! Men på mine fødslser har det gått så fort over at det har vært helt greit.. Og den ufattelig deilige følelsen akkurat når babyen glir ut og du skjønner at nå er fødselen over, er verdt det;)

 

Men ingen fødsler er like!

 

Lykke til;)

 

 

 

Anonym poster: 07db5a6b65953ea8d995f875c8d37b80

[Anonym bruker]

For meg var det verste veene, jeg trodde faen meg jeg skulle dø!!Fikk ikke pustet meg ordentlig igjennom de for de varte så lenge. Da jeg endelig hadde 10 cm og kunne presse, var det ikke vondt å få ut babyen (ikke noen av gangene) i det hele tatt, alt var så bedøvd og utstrekt at et gikk for meg bra. men så var jeg heldig å få barn med små hoder også, selv om den ene kom som supermann med handa først:)

 

dette er så individuelt at du får bare tenke at "det som skjer det skjer"Du må bare bli med på ferden:)

 

Anonym poster: 9bed062fff820732d117146a4ccb9be7

[Cmyk]

Jeg måtte stå over ei ri med hodet i åpninga, og det var forferdelig vondt - men ikke mer enn et minutt eller to, når jeg endelig fikk lov å presse, var det en befrielse - og babyen kom ut på neste ri.

[Lille diamant]

Hei

 

Husker veldig godt hvor spent og nervøs jeg var før fødselen til datteren min og...men for min del var det verst frem til jeg hadde full åpning, og ikke under pressriene. Da var jeg så lykkelig for at jeg endelig skulle få presse at det gikk veldig kjapt og fint. Nå skal det sies at jeg hadde epidural og riestimulerende drypp under fødselen, så pressriene var de minst smertefulle hos meg pga at de da hadde slått av dryppet og det kun var kroppen min som styrte pressriene. Og epiduralen la nok en demper på de.

 

Hos meg varte den siste delen med pressing i 30 min, men det føltes som 10 min Du er så lykkelig når du er ferdig, ingenting slår det altså...med en herlig baby på brystet.

 

Masse lykke til, og snakk med jordmor om det du gruer deg til..det hjalp på mine fødenerver ihvertfall.

 

[Krystallen]

Jeg synes det var HELT for jævli, takket være pressriene klarte jeg å presse ut. Men så hadde jeg nesten ikke vonde rier før det. 10 min i helvete er bedre enn flere smertefulle timer. Jeg kom i himmelen da hodet kom ut. Søsteren og venninnene mine synes ikke det gjorde vondt å presse ut ungen, riene som var verst dem. Helt umulig å si hvordan det blir for deg.

Selv om det gjorde vondt de 10 minuttene så gleder jeg meg til å føde igjen. Følelsen av å få ungen på brystet er ubeskrivelig fantastisk! Du har noe å se fram til

[Anonym bruker]

Det var vondt, men åpningsriene var mye verre syns jeg. Husker nesten ikke det å presse ut babyen som spesielt vondt fordi det før var så ille... Med det var meg da, det er veldig individuelt.

 

Anonym poster: 7aad657a02a1cd199de5c61377d9e651

[Mallings]

1time med slitsomme pressrier som ikke var særlig effektive var ikke særlig godt. Synes det var lettere å takle riene før full åpning-da kunne jeg bevege på meg og måtte ikke jobbe ræva av meg i tillegg (pressriene føles som en mega-treningsøkt)... Hehe, men du glemmer det i etterkant og bare gled deg-jeg føder gjerne igjen !!

[Anonym bruker]

Kan ikke huske at pressriene var særlig vonde. Det var et slit å presse, var gjennomvåt av svette, men kan ikke huske smerter.

 

Det å presse hodet ut nederst, svei og var vondt et øyeblikk, men det varte ikke lenge at jeg kjente de smertene heller.

 

Det som var vondest, var åpningsriene. De siste cm, fra 5-6 til 10 cm, gikk ganske fort (2-3 timer med nr. 1 og 1 time med nr. 2), så riene var effektive og vonde. Fikk god smertelindring ved lystgass og akupunktur ved begge fødslene. Anbefales!!

 

Anonym poster: a925c2b50a1b0ab2021b676d0b74b3b5

[Anonym bruker]

Hjelp. Klarer ikke å glede meg til det i det hele tatt. Har hatt fødselssamtale på sykehuset + samtaler med jordmoren på helsestasjonen, men er fremdeles like redd.. HI

 

Anonym poster: a11980f25b66a6bdd75f08965f468790

[Anonym bruker]

Men førstebarnet var riene værst, fra 8-10 cm var innmari vondt, jeg hadde epidural, hadde en meget lang fødsel på ca 30 timer, og når endelig pressriene kom så var det en lettelse. Men husker det svidde veldig akkurat i det hodet stod i åpningen, det det gikk fort over.

 

Med andrebarnet hadde jeg en helt annen innstilling, slappet mer av og visste hva jeg gikk til, riene var vonde, men ikke i nærheten av hva det var i første fødsel, fødselen varte i 4 timer fra 3 cm, brukte ikke smertestillende, kun pittelitt lystgass, ved denne fødselen var pressriene værst, og det gjorte veldig vondt når hodet skulle ut, men det gikk fort over heldigvis :-)

 

Ingen fødsler er lik, det gjør vondt ja, men hvis man er avslappet i kroppen, og klarer og puste gjennom riene og slappe av i kroppen mellom riene så er det mye bedre, og litt mindre vondt.

 

Lykke til, det går så bra så :-)

 

Anonym poster: c18b5f9ebe32ec0b69bda41321c3d2b8

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Pressingen syns jeg ikke var vondt i det hele tatt. Riene var litt vonde, men ikke uoverkommelige og det å ha nyrebekkenbetennelse og vondt i en visdomstann var langt verre enn hele fødselen, for meg.

 

Lykke til

[Ikkesåallerværst]

Første gang var med vakuum og jeg hadde kun 15 minutter fra full åpning til han var ute. Kjente ikke smerter fra veene og lite fra presset av hodet. Jeg revnet en del og det kjente jeg godt, men ikke i nærheten av så vondt som jeg hadde forestilt meg på forhånd.

 

Andre gang var veene kjempevonde, men ikke vondere enn åpningsriene. Værsr var den ekle følelsen av press i endetarmen.. Presset fra hodet var vondt, men helt overkommelig da jeg sluttet å være hysterisk for å revne på nytt. Aner ikke noe om skuldre.. Skal sies at fra 8 cm til han var ute gikk det ti minutter, så det gikk nok litt i ett og vanskelig å skille hva som var hva.

 

Der er veldig individuelt som du sikkert leser nå. Lykke til med fødsel! Stol på jordmor og få mannen til å finne en ny om hun ikke passer til deg . Åh, kjenner jeg nesten misunner deg litt!

[Ikkesåallerværst]

Hjelp. Klarer ikke å glede meg til det i det hele tatt. Har hatt fødselssamtale på sykehuset + samtaler med jordmoren på helsestasjonen, men er fremdeles like redd.. HI

 

Anonym poster: a11980f25b66a6bdd75f08965f468790

 

Da spør du om en samtale til. Det er fryktelig vondt for de fleste, men du kommer i en annen sinnstilstand. Tidsbegrepet endrer seg og kroppsfølelsen også. Vanskelig å forestille seg på forhånd.

[Anonym bruker]

Du, dette klarer du helt fint! Jeg for min del synes begge fødslene mine har vært fullt overkommelige mtp smerte. Når du har født, vil du føle deg som ei superkvinne!

 

Anonym poster: a925c2b50a1b0ab2021b676d0b74b3b5

[LillaGorilla♥♥]

Jeg synes ikke riene var det verste, de kom jeg meg greit gjennom, selv uten epidural.

 

Og selve pressingen var, selv om det var dritvondt og fryktelig slitsomt, ganske forløsende og "deilig"- dvs at da fikk jeg bruke kroppen, konsentrere meg om den jobben og jeg visste jeg snart var ferdig.

 

Men rett før, mens jeg hadde pressetrang, ungen sto i åpningen- men jeg IKKE fikk lov til å presse enda og måtte holde igjen, DET var det verste. Det svei som pokker, og var en enorm påkjenning å måtte holde igjen. Så da jeg fikk lov å presse var jeg bare glad til.

 

Men jeg synes fødselen var mye mindre vond enn jeg hadde fryktet, og jeg ble igangsatt (skal visstnok gjøre det verre), og fødte dessuten uten epidural.

 

En fødsel er nok det vondeste man gjør, men for de fleste går det jo helt bra, og man gjør det stort sett flere ganger!

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg gruet meg veldig, husker jeg skalv når jordmor sa at nå kan du begynne å presse. Jeg syns det svidde ganske mye når hodet sto i åpningen. Det varte kansje 30 sekund, maks 1 min. Etter hodet var ute, så var det ikke vondt mer. Så jeg ble gledelig overasket

[Anonym bruker]

Jeg måtte stå over ei ri med hodet i åpninga, og det var forferdelig vondt - men ikke mer enn et minutt eller to, når jeg endelig fikk lov å presse, var det en befrielse - og babyen kom ut på neste ri.

 

Her sto hodet til babyen i åpninga i tre kvarter... Jeg truga og truga så jeg trodde jeg skulle brekke ryggen i to og poppe ut øyeeplene(hadde ikke pressrier), men hodet svuppet like jævlig inn igjen hver gang jeg måtte puste og slappe av i noen sekunder. Trudde seriøst at noen holdt en brannfakkel oppi skrittet mitt. Brukte halvannen time på å få truga den ungen ut.

 

MEN - kjære HI. Det er faktisk dumt å lese skrekkhistorier. På èn måte er det bra fordi du ikke går blindt og naivt inn i det, jeg gledet meg til fødsel og til å finne urkvinnen i meg, det skal jeg love deg at jeg IKKE gjorde.. Men det finnes masse smertelindring der ute, skriv et tydelig fødselsbrev om hva du kunne tenke deg. F eks pudendalblokkade er en bedøvelse som jordmor eller lege kan sette midtveis oppi skjeden din før utdrivingsfasen om du har hatt veldig veldig vondt underveis, det vil ta vekk sikkert 30-40 % av smertene og muligens gi deg en mye hyggeligere utdrivingsfase. Men mange kvinner har ikke spesielt vondt når de føder, mens andre har så sinnsyke smerter at de besvimer, kaster opp, tør ikke få flere barn osv. Det er umulig å si hvordan du vil føle det. Jeg krysser fingrene for at du får en flott fødeopplevelse!

 

Anonym poster: 8ab222c410016c10ca90245d28d5e3c9

[Anonym bruker]

Jeg har født to ganger. Første gang med epidural og riestimmulerende drypp, etter en veldig langvarig åpningsfase. Andre gang, helt naturlig, tre timer etter vannavgang. Begge gangene har jeg hatt dårlige preasriee og jeg har gjort jobben selv. Tungt og vondt, men verdt det.

 

Første gang brukte jeg 1,25 timer og siste gang brukte jeg 45 minutter. Begge gangene lå jeg i senga, noe jeg tror var avgjørende for variheten, spesielt andre gang. I tillegg skal det sies at begge barna hadde en hodeomkrets på 38 cm og en hånd opp i halsgropen.

 

Du får først din egen fasit etter å ha født. Det kommer til å gå bra. Mitt beste råd til deg er å ta det som det kommer. Det som skjer det skjer og du er hele tiden i trygge hender. Lykke til!

 

Anonym poster: 4ff917bc1b80386508384bc201d85968

[Anonym bruker]

Hjelp. Klarer ikke å glede meg til det i det hele tatt. Har hatt fødselssamtale på sykehuset + samtaler med jordmoren på helsestasjonen, men er fremdeles like redd.. HI

 

Anonym poster: a11980f25b66a6bdd75f08965f468790

 

Dette klarer du! Du kommer til å ha ei jordmor som hjelper deg, og kroppen "vet" hva den må gjøre.

 

Husk at hvis det blir veldig vondt så finnes det masse smertelindring. Før i tida måtte du ha klart deg uten muligheter for lystgass og epidural. Du hadde klart det også.

 

De færreste av oss får orgasme når vi føder. Det gjør vondt, men mange av oss velger å få flere barn enn ett, så smerten er til å holde ut.

 

Riene får du pause mellom, og for hver ri så er det ei mindre rie du må gjennom. For meg var det å presse ut barnet en lettelse, fordi da visste jeg at det snart var over.

 

 

 

Anonym poster: 73051e87b190344c779e5a890abd4f7b

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Og hvor lenge varer den vonde biten, dvs når hodet / skuldrene presses ut?

 

Skal føde for første gang om noen uker, og gruer meg spesielt til den siste delen..

 

Anonym poster: a11980f25b66a6bdd75f08965f468790

 

I forhold til alt det som skjer FØR det er på tide å presse ungen ut, så vil jeg ikke si at det var så veldig vondt å presse ungen ut. Det var mere utmattende. Men jeg hadde ikke særlig trykketrang så jeg vet ikke om det var derfor jeg be så sliten av det. Tok i alt jeg hadde og litt til for å presse hardt nok. Hentet krefter jeg ikke visste jeg hadde. Men det er jo til hodet er ute da. Det var ikke vondt å presse ut skuldrene, de kjente jeg ikke var der engang. Når hodet er ute sklir resten av ungen ut i et svupp på neste ri. Presset bare i 20 minutter jeg, så det er kanskje derfor jeg ikke synes det var spesielt vondt i forhold til alle de andre timene jeg hadde rier.

[mrsrogaland.]

Jævlig vondt, for å si det sånn. Ubeskrivelig smertehelvette. Men riene på slutten var vondere/like vondt.

[Anonym bruker]

Jeg syntes alt var ille første gangen.

Og jeg er i dag sikker på at det var pga mangel på erfaring og skrekken for det ukjente. Det gjorde at jeg ventet 7 år til neste barn!

 

Jeg visste ikke på forhånd hvordan automatikken i kroppen fikset dette med fødsel selv, lett å lese, men jeg må oppleve! Du kan kanskje sammenligne det litt med orgasme. Kroppen tar selv styringen på slutten/i orgasmen, blir ca slik under fødsel også, bare over lengre tid. Samme med automatikken når man bæsjer, umulig å stoppe å presse ved et tidspunkt.

Har du opplevd å bæsje og den står i åpningen og ikke vil ut(for vid)? Da svir det veldig. Grusomt syns jeg! Syns ikke det var så mye verre under fødsel, bare at området er større(hullet). Nedpress, noe de aller fleste har, ble en veldig åpenbar smerte hos meg, og den overskygget kanskje sviingen og andre smerter..

 

Så man er jammen forskjellig når det gjelder smerter

 

Anonym poster: 2265985bfbf99589387e1571f3fe0870

[Anonym bruker]

Jeg synes veene var verst. Jeg fikk aldri pressrier så måtte ha hjelp med vakuum. Når hodet var halvveis ute måtte jeg vente på neste rie i 2 min, men det var bare litt sviing. Ikke vondt, og det hodet var 38 cm:-D

Det kommer nok til å gå helt fint skal du se.

 

Anonym poster: 0044040b9b98b3a5c8a809a3233175dd