tette barn, hvordan er det?

[Anonym bruker]

Eldste er 5, minste er snart 2 mnd, og jeg ønsker meg en til ganske snart. (vi vurderer det sterkt). Men hvordan er det å ha 3 barn, og de minse så tett? Hvordan er det å være gravid når man har baby? Tenker å ha mellomste hjemme når jeg er i permisjon, noen som har gjort det slik?

 

Anonym poster: f7eaf14e56c795dd95541d9fb521f89f

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært gjort det selv, men har to venninner som har 13 mnd mellom sine yngste. Begge sier at det var forferdelig slitsomt under graviditeten og frem til eldste var ca 2 år. Spesielt når de var dårlige i graviditeten, og at de måtte bære på to unger da minstemann ble født.Men nå når de er 3 og 4 år er det kjempekjekt!

Håper du skal vente noen mnd til iallefall for husk at det er belastende for kroppen å være gravid to ganger på rappen. Lykke til!

 

Anonym poster: 894c106ace5e8f430c2da9c03aed95c5

[Anonym bruker]

jeg hadde aldri gjort det. Å ha en baby når man er gravid høres helt forjævlig slitsomt ut, og når babyen kommer så trenger nr.to som heller ikke er stor mamman sin like mye som babyen (minus pupp da forhåpentligvis...)

 

Tenk deg godt om iallefall. en ting er om det er uplanlagt, noe annet er om det er planlagt...

 

Anonym poster: a2d86c803f533cf5289f819130d6da89

[Anonym bruker]

Sikkert ingen med så tette barn som har tid til å svare meg ;-)

 

Anonym poster: f7eaf14e56c795dd95541d9fb521f89f

[Anonym bruker]

Jeg vil absolutt ikke råde deg til det. Nå blir ikke mine like tette som dine uansett. Men jeg var i kjempeform den første graviditeten. Men denne graviditeten er helt annerledes. Har aldri vært så sliten og uggen. E så glad for at min førstefødte er stort nok til å kunne ordne seg bittelitt selv, for ellers tror jeg at jeg hadde trengt mye hjelp. og ikke minst gått glipp av masse tid og kos med nr. 1.

Har en bekjent som har fått to tette, altså under 1,5 mellom. Og det virker absolutt ikke fristende. Hun har ikke hatt tid til den største når den minste kom og alt de gjør blir kun for at de må. Ikke noe ekstra for der orker de ikke. Syns det er trist å se hvor mye hun går glipp av med sin eldste pga at de kom så tett. Her også snakket med andre som har fått to tette og de sier stort sett det samme. De husker nesten ikke babytiden for det var så slitsomt. Og det vet jeg for min egen del at jeg hadde syns var veldig trist. Syns babytiden er spesiell og ville ikke "ødelagt" den med masse stress med enda en. Jeg ville venta litt! De får glede av hverandre om de ikke kommer fullt så tett. Jeg tenker også på parforholdet, at det MÅ jo gå utover det med flere så krevende små barn?!?! Det er ihvertfall mine tanker, så håper jeg dere gjør det som er best for dere

 

Anonym poster: 5487230509a079d8b541c03f9ba07c18

[Anonym bruker]

Vi har 4 barn på 4 år (ingen tvillinger) Ja klart det er slitsomt! Men ikke mine øyne, så er det veldig verd det Og det høres kanskje vilt ut, men alle er planlagte

 

To tette for meg er jo helt midt inne blinken! Og om det er slitsomt med en gang, så får man så igjen for det når ungene blir et par år

 

Lykke til med avgjørelsen

 

Anonym poster: 78887d556d08417c6fe6c9841c764e91

[Anonym bruker]

Jeg har tre tette og synes det er supert! Å være gravid og ha baby var ingen problem for meg hvertfall.. ;-)

 

Jeg hadde de eldste 50% i bhg da, så jeg fikk sovet ut de dagene kun jeg og baby var hjemme..

 

Hadde minsten på magen eller ryggen nesten hele tiden og hadde på den måten armene fri til de to andre:-)

 

Passet på å sette på en film eller lese en bok når jeg ammet..

 

Med god planlegging funker det meste :-)

 

Anonym poster: 2e6bc325c3de298b99d2faf2bb4bc889

[Anonym bruker]

Jeg har 1.5 år mellom mine, det har gått veldig bra. Så klart litt slitsomt men har fått to sovebabyer så skal ikke klage. Nå er det 2.5 og 1 år og de er foreløpig gode venner og har mye glede av hverandre.

Når man får to tette så synes jeg det er viktig at pappa er veldig engasjert og tar seg tid til både største og minste så får jeg også alenetid med begge :-)

 

Anonym poster: 4c3d0687608b07a89963f63e146469f3

[studVest]

Eldste er 5, minste er snart 2 mnd, og jeg ønsker meg en til ganske snart. (vi vurderer det sterkt). Men hvordan er det å ha 3 barn, og de minse så tett? Hvordan er det å være gravid når man har baby? Tenker å ha mellomste hjemme når jeg er i permisjon, noen som har gjort det slik?

 

Er gravid i 4. måned med ei på ett år, og JA, DET ER SLITSOMT! Ikke har jeg andre plager enn tretthet og manglende matlyst, men det gjør meg fullstendig energiløs og slapp og sliten. Har tilbragt flere kvelder på badet gråtende fordi jeg føler jeg ikke strekker til hverken overfor datteren min, studier eller jobb. MEN på gode dager (og ellers også) er jeg overlykkelig over at enda et lite mirakel er på vei, og at jeg kan få barn så lett. Passer på å fortelle det til meg selv ofte! Og i bunn og grunn gleder jeg meg jo til å bli kjent med nurk nummer to Man kommer jammen langt med en Positiv innstilling! Kan godt være det hadde gått enda litt lettere dersom nummer to var planlagt og jeg var litt mer forberedt.

 

Anonym poster: f7eaf14e56c795dd95541d9fb521f89f

[studVest]

Eldste er 5, minste er snart 2 mnd, og jeg ønsker meg en til ganske snart. (vi vurderer det sterkt). Men hvordan er det å ha 3 barn, og de minse så tett? Hvordan er det å være gravid når man har baby? Tenker å ha mellomste hjemme når jeg er i permisjon, noen som har gjort det slik?

 

Er gravid i 4. måned med ei på ett år, og JA, DET ER SLITSOMT! Ikke har jeg andre plager enn tretthet og manglende matlyst, men det gjør meg fullstendig energiløs og slapp og sliten. Har tilbragt flere kvelder på badet gråtende fordi jeg føler jeg ikke strekker til hverken overfor datteren min, studier eller jobb. MEN på gode dager (og ellers også) er jeg overlykkelig over at enda et lite mirakel er på vei, og at jeg kan få barn så lett. Passer på å fortelle det til meg selv ofte! Og i bunn og grunn gleder jeg meg jo til å bli kjent med nurk nummer to Man kommer jammen langt med en Positiv innstilling! Kan godt være det hadde gått enda litt lettere dersom nummer to var planlagt og jeg var litt mer forberedt.

 

Anonym poster: f7eaf14e56c795dd95541d9fb521f89f

 

Hmm, ikke lett å svare fra mobilen

[Anonym bruker]

Jeg har 14 måneder mellom mine jenter, og nå er de 3,5 og 2,5. En drøm nå. De stortrives sammen og har så utrolig mye glede av hverandre. Graviditeten var litt tung.. Husker med skrekk alle løftene og timene jeg gikk og bar på 1-åringen som høygravid. Og fortsatt våkenetter av og til. Jeg hadde begge hjemme hele permisjonstiden. Det var en magisk tid.. Tok det med ro og prøvde å nyte de gode øyeblikkene. Men så sliten jeg var! Det gikk i ett hele dagen, med bleier, mat, pupp, soving. Når den ene var fornøyd, var det den andres tur. Det er ikke noe latmannsliv for å si det mildt! Med førstemann satt jeg i godstolen og ammet stort sett, mens med nr to satt jeg stort sett og ammet på gulvet, ved kjøkkenbordet, på lekeplassen osv. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil anbefale det eller ikke. Jeg er litt delt. Det var veldig slitsomt de første to årene, men vi befinner oss i en veldig behagelig situasjon nå. Min bekymring nå er at de er utrolig sammensveiset og blir behandlet mer eller mindre som tvillinger da de deler de samme behov og interesser. Så jeg er spent på hvordan de reagerer ved skolestart f eks. Men det går sikkert fint det også..

 

 

Anonym poster: ce1364ed85943cea1bd54869239c5a43

[Anonym bruker]

Datteren vår var 9 måneder da vi ble gravide igjen og 18,5 mnder når lillesøster kom for 7 uker siden! Ikke planlagt at de skulle komme fullt så tett, men med en historie med ufrivillige aborter og det at jeg fylte 38 i oktober kjørte vi på med "det som skjer det skjer".

 

Jobbet 100% frem til i uke 34, er ped.leder i barnehage, flyttet i nytt (/gammelt) hus 1. september, eldstemann begynte i bhg i august så det har vært en travel høst, men formen var gudskjelov grei stort sett hele svangerskapet. Var først i uke 36 jeg synes det var tungt å følge i barnehage, kle av og på etc.

 

Har hatt pappaen mye hjemme nå med 2 ukers permisjon først etter fødsel før lang juleferie, og han tar gode tak ellers også så det hjelper, og det er klart de første ukene med ny baby i hus er travle med lite nattesøvn mm. Og romantikken tar seg nok et års pause her i huset, men er egentlig ikke SÅ sliten som jeg trodde jeg skulle være. Nå har eldste sovet natta gjennom siden hun var 5 måneder og sover nå fra 19.30 til 8.00 hver dag så det hjelper jo på! )

 

Det ideelle ville nok ha vært å hatt hvertfall 2 1/2 til 3 år mellom jentene våre, kjenner litt på samvittigheten overfor eldste på bare 20 måneder (idag faktisk) som i løpet av høsten begynte i bhg, flyttet til nytt hus, ble storesøster og på toppen har mamma som snakker norsk med henne og pappa som snakker engelsk. Men hun er stort sett i godt humør, danser og shower, koser med lillesøster og utvikler seg fint.

 

Gleder meg til de blir litt større og får enda mer glede av hverandre, det blir fint håper jeg på! Og så er vi i babyboblen vår nå en gang for alle. Føler meg aller mest heldig for at jeg etter mange år med nedturer og venting endelig kan være mamma til 2 skjønne jenter. Så får jeg leve usminket og i utdatert garderobe et par år til! Lykke til med valget!

 

Anonym poster: 6f93097531bfcba58dca21ed0d7141a9

[Gjest Antarctica]

Har 17 mnd mellom de to yngste. Ikke si opp bhg-plassen til de eldste barna før du vet hva du går til... Ettåringen gikk halv dag i bhg da den minste var nyfødt, det var sunt for alle. Ellers var det stas å ha mye smått folk i huset, syns nå jeg, og er det fortsatt. Nå er de 5 og 6 og leker fint sammen.

[Anonym bruker]

Nå er det nesten to år mellom mine, så de er ikke så veldig tette. Men det er jo slitsomt, spesielt om graviditet nummer to er krevende. Jeg var dårlig, hadde noen ligge døgn på sykehus osv og jeg følte at jeg ikke strakk til hjemme eller i studiene enkelte ganger. Men nå når yngste nærmer seg halvåret begynner ting og stabilisere seg og man får litt rutiner.

Ville helt klart vurdert å ha mellomste i Bhg 50% om jeg var deg. Her har eldste gått i Bhg og det har reddet meg fra å falle sammen av søvnmangel

 

Anonym poster: 9632fd945df3e6eb0dfff4e6c6e0ef3c

[Anonym bruker]

#12 igjen her: Hadde aldri klart det med eldstejenta hjemme med meg 100% tror jeg, jo klart det hadde jeg jo men ikke uten dårlig samvittighet for å ikke fylle begges behov etc. Utrolig godt å vite at hun er i barnehagen og får gått på tur, vært på sanse- og vannrom, spille trommer og danse med jevnaldrende barn. Har flere ganger tenkt at jeg beundrer de som har alle barna hjemme, men der er vi selvfølgelig forskjellig!

 

 

 

Anonym poster: 6f93097531bfcba58dca21ed0d7141a9

[Eira <3 Familien]

Jeg får nr 4 ca en mnd før eldste fyller 4år. Heldigvis har det ikke vært direkte slitsomt til nå, men tror nok det blir litt tyngre når nr 4 kommer og tvillingguttene kun er 16mnd. Nr 4 for vår del kom som en litt plutselig overraskelse, men er veldig velkommen fordet.

Heldigvis har vi en støttende familie som trør til to dager i uken som barnevakt om kveldene så vi får alene-tid og en helg i mnd er mine foreldre på besøk om bruker tid på barnebarna:) Tror det hadde vært tyngre for oss om vi ikke hadde hatt støttende familie:)

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Her er det 12,5 mnd mellom mine to.. Det var stygg slitsomt da jeg var høygravid, fikk bekkenlåsning og bekkenløsning, samboeren måtte være hjemme siste mnd før fødsel, da jeg ikke klarte å løfte sønnen vår i det heletatt.. Det var skrekkelig den tiden.. Etter fødselen, så forsvant plagene med bekkenet ekstremt fort, og det hele ble greiere.. Det var slitsomt med to, spesielt da jenta vår reagerte på morsmelk og mme de 3-4 mnd vi brukte det, det var gråt hos henne opp til 16 timer pr dag pga smerter ol.. Gikk til slutt over til vanlig kumelk, og alle smerter og all gråt forsvant rimelig fort iløpet av 1-2 uker.. Da var vi begge foreldrene utslitt, og jeg søkte gutten inni bhg for 50%, noe som gjorde oss begge godt tror jeg.. Han stortrives de dagene, og da har jeg noen dager i uka, hvor lillesøster får all oppmerksomhet..

 

 

Gutten er snart 2 år, jenta snart 1 år, og ting starter å falle på plass, så nå starter vi virkelig å nyrte at vi har to så tette barn