Største forandring med å få barn nr 2?

[zassy ☆]

Hva ble den største utfordringen synes du, ble du sjokket over noe? Ble det enklere/vanskeligere enn du trodde?

 

Gruer meg litt jeg.. Jenta mi blir 2 år når nr to kommer..har begynt å tenke mer og mer på alt det praktiske og alt slitet og lurer på hva jeg egentlig kan forvente meg..

[Gjest Gullguttene]

Utfordringen for meg ble klokka. Lurer på om den gikk like fort før? Hvis man skal opp med eldste etter lite søvn så kan det være ganske uutholdelig.

Endret 7. januar 2013 av Gullguttene

[Gjest Gullguttene]

Og mye mer klesvask da

[Anonym bruker]

Nå var heldigvis min blitt tørr da nestemann kom, men har hørt at det blir helt brutalt å møte bleiene til eldstemann når man kommer hjem fra barsel etter å ha håndtert de små nyfødt-bleiene i noen dager.

 

Anonym poster: d87b2429bf6727c577601e4a876094ed

[zassy ☆]

Jeg skal ha eldste i barnehagen da, iallefall noen timer tenkte jeg, hadde du begge hjemme Gullguttene?

[Gjest Gullguttene]

Jeg har også eldste i barnehagen, men må jo opp når han våkner da. Noen ganger er jeg stuptrøtt det jeg syns er vanskelig er å rekke kjernetida 9.30. Ellers er det jo litt mer av alt. Jeg syns kanskje klesvask er det verste, men fikk nylig tørketrommel og kan ikke skjønne hvorfor vi ikke har kjøpt det før

Begge unga er bleiebarn, syns ikke det er noe stress. Men vet mange syns det.

[Gjest MaJo0812]

Det å plutselig være fire stk er forandring større enn j hadde ventet meg. Fullt i bilen, masse å dra på, huske på, ta hensyn til forskjellige behov for to forskjellige alder. Litt "ett barn hver" følelse, legger en hver e.l. Skjer noe hele tida kan du si. Har også eldste i barnehagen, men henter tidlig. Det skal også passe utenom minste sine sovetider etc, så hverdagen er preget av mye logistikk pluss at det å ha begge alene en dag/kveld kan være utfordrende. Skummelt i starten, men finner et fint system etterhvert. Rutiner er gull men de øyeblikkene de ler av noe sammen eller tuller med hverandre gjør det garantert verdt å ha to!!

[zassy ☆]

Ser for meg at det blir litt styrete om morgenen å gjøre klar to stykker, gi mat osv og komme meg til bhg til kjernetid jeg også, spent på det! Blir noe helt annet enn å være i permisjon med førstemann, da lå vi ofte i senga helt til kl 11

 

Det med søvn og slitenhet er det som skremmer meg en del, spent på hvordan jeg skal takle så lite søvn!

 

Det med bleier og klesvask tror jeg ikke blir såå mye stress for meg, men vet jo ikke, per i dag er det samboer som tar så og si alt av klesvask

 

Takk for erfaringer dere som svarer

[Anonym bruker]

Syns det gikk helt knirkefritt jeg. Eldste klarer plutselig mye selv og er ikke så needy. Trodde det skulle bli dobbelt så mye jobb, men det ble det ikke. Bare enda mere kos!

 

Og nå vil jeg ha enda en

 

Anonym poster: c6d1625337e0eeeffcb4adcd4de668dd

[Anonym bruker]

Det verste er og var lite søvn. Skikkelig surt med en nyfødt baby som faktisk sover som en gud om nettene, og en 2åring som våkner 4-15ganger pr natt.. Var heller ikke lett å bare følge han tilbake om lillebror ble matet for da fikk jeg ikke tatt han med engang og han var da våken lenge.. Var noen uker der jeg ike fikk mer en 3timer søvn i døgnet. Heldigvis så gikk det over etter et par mnd når han var mer vant til ting.. (2åringen sover frtsatt dårlig, men nå går det an å bare legge han igjen uten problemer, og lillebror spiser ikke så ofte om nettene lengre..)

 

Var og vanskelig å gi begge 2 like mye oppmerksomhet, følte alltid at en av dem kom til kort.. men er mye bedre nå som begge kan lekes med på gulvet og lillebror er større. Det går seg til.. Det enkleste var at jeg kunne en del om babyer fra før, og visste mer, var mer sikker på meg selv, og det meste går som en lek. Er ikke så usikker som med nr 1. Kommer fort inn i gode rutiner.. Når det gjelder morgner, så forbred så mye som mulig på kvelden. Klær til begge, barnehagesekken, osv.

 

Klesvask osv er ikke så store forskjellen egentlig.

 

Anonym poster: c3e3cdf80429a4f9661c1da3890d0e25

[Ikkesåallerværst]

Jeg hadde sett for meg at det ble veldig slitsomt mtp nattevåk og lite søvn, noe det også har blitt (men ikke værre). Jeg så for meg at det ville bli veldig heltisk, det syns jeg ikke det er. men nå har keg ikke begynt å jobbe ennå, da.. Jeg hadde nok ikke sett for meg at jeg skulle få så lite tid sammen med eldste. Det har vært det værste, for jeg ser at han søker til pappaen nå, og har "gitt meg litt opp".

[TPK]

Det lille du hadde av egentid går nå til babyen. Når den ene sover kan du banne på at den andre er våken!

 

I begynnelsen følte jeg alltid at en av dem ikke var fornøyd, det var konstant sutring eller klaging fra den ene. Jeg fikk liksom ikke rukket over alt. Og konstant dårlig samvittighet...

 

Nå er jeg heldigvis ikke alenemor da, så samboeren tok seg mye av eldste. Han har blitt skikkelig pappadalt etter at babyen kom Siden minste ikke tar flaske måtte det nesten bli sånn...

 

Men nå er minste 6 mnd og jeg ser at de har mye glede av hverandre! Og begge sover på natten

[Anonym bruker]

Det synes jeg gikk over all forventning!

 

Minste var så rolig og tålmodig. Og så fikk eldste endelig noen flere og sosialisere seg med, så han ikke hang så mye rundt beina våre.

 

Begge mine har omtrent alltid sovet godt, så ingen problemer der heller. Det er litt under 2 år mellom dem.

 

Anonym poster: 98730b2239ff41a5ccc98a8f62728b75

[Anonym bruker]

Jeg synes det var ett mareritt

 

Førstemann var rene gullungen.. alltid blid og fornøyd, sov hele natten fra han var ca 1 uke gammel, gråt lite osv.

Var aldri sliten og vi hadde det bare kjempekoselig!

 

MEN; så kom da nr 2 som var veldig annerledes.. våknet mer på natta, gråt mye, begynte å trasse allerede før 1 årsdagen

Samt at eldste begynte å trasse like etter minste ble født, da var han litt over 2 år.

 

Gjett om jeg fikk sjokk da

 

Ellers har det vært mye av det som blir nevnt.. bleieskift, mindre tid til ting, mer styr når man skal noe og masse, masse, masse klessvask

For ikke å glemme kranglingen dem i mellom, eldste eeelsker å plage minste og sånn har det vært ett par år nå

 

Men for all del, når de ikke krangler og trasser så er det helt nydelig å ha to barn altså

De kan leke kjempefint sammen, trenger ikke alltid like mye oppmerksomhet fra oss og så lærer minste mye fra eldstemann (på godt og vondt)...

 

Anonym poster: 0a5f1f6b209869cf8503970cd9cc3fe2

[Anonym bruker]

En er som ingen, og to er som ti - det stemmer. Den største utfordringen synes jeg er når de er våkne på skift om natta. Det var helt J*********!!! Det eneste som reddet meg var barnehagen, dvs at størstemann på to år var i barnehagen om dagen, slik at jeg kunne sove da babyen sov. Hadde jeg hatt begge to hjemme, hadde jeg aldri fått sove ut på dagen, og da ville jeg gått på veggen, rett og slett.

 

Og store ammeproblemer, samtidig som man har en toåring - det var jammen ikke lett.

 

Anonym poster: ff7fd9d9d8e9241d0b902678dbdf3943

[Anonym bruker]

Dere som fikk så store søvnproblemer når ungene var våkne på skift om natta, er dere alenemødre? Med mindre man har en enkel baby som sover mye på dagtid mens største er i bhg så er det jo naturlig at pappaen også tar sin del?

 

Her skal jeg ha 5-6 mnd fødselspermisjon og så skal faren ha resten Hadde en ekstremt slitsom barseltid med førstemann så kommer neppe til å få sjokk igjen. Overlevde på 2-3 t søvn i døgnet i månedsvis, gikk jo rett i kjelleren men har altså ingen forventninger om å koooze meg masse det første året

 

Det jeg også gruer meg til er det praktiske og logistikken. Pappaen leverer i bhg men jeg må hente på ettermiddagen. Men skuldrene er jo langt mer senket nå enn når jeg fikk førstemann så jeg blir nok ikke like frynsete om babyen gråter litt i baksetet Blir 2 år mellom mine.

 

Anonym poster: 5c2da3e8ee28feb8891e5fc6c8f68ff0

[Anonym bruker]

Syns overgangen fra ingen til en var verst, jeg. Gikk forholdsvis greit å få en til - det verste var vel (som forventet) å få enda mindre tid til seg selv.

 

Anonym poster: ad4d732f0a7b4ef33697888b1877540d

[zassy ☆]

Takk for mange erfaringer Fint å lese om hvordan folk har opplevd det. Dere som synes det var tungt, når ble det evt bedre, eller ble det noen gang det? hehe.

 

Håper at fordi vi har slitt mye med søvn med førstemann så vil jeg ikke få det like store sjokket om neste også plages med dette..tror det hadde vært verre å hatt det superlett første gangen og så fått en veldig krevende baby andre gang, nå kan det på en måte bare bli bedre håper jeg Men blir nok hardt hvis begge begynner å styre på natta samtidig..heldigvis har jeg samboer som også kan ta i et tak

[Madolyn]

Takk for mange erfaringer Fint å lese om hvordan folk har opplevd det. Dere som synes det var tungt, når ble det evt bedre, eller ble det noen gang det? hehe. Håper at fordi vi har slitt mye med søvn med førstemann så vil jeg ikke få det like store sjokket om neste også plages med dette..tror det hadde vært verre å hatt det superlett første gangen og så fått en veldig krevende baby andre gang, nå kan det på en måte bare bli bedre håper jeg Men blir nok hardt hvis begge begynner å styre på natta samtidig..heldigvis har jeg samboer som også kan ta i et tak

 

Jeg tenker det samme Etter et h****** med førstemann det første halvåret så blir jeg neppe tatt på senga denne gangen her. Mannen er like vant som meg til å ta seg av barnet sitt på natta, han vet godt at første halvdel av min permisjonstid var ti ganger tøffere enn å være i full jobb og han hadde ingen forventninger om å komme hjem til ferdig middag eller rent hus Nå i ettertid er jeg jo glad for at førstemann var så krevende første halvåret siden jeg slipper å få sjokk om det kommer en ny high need baby, men etter det så har han jo vært såå enkel og herlig.. Så er litt nervøs for at lillebror blir langt mer utfordrende etterhvert som han vokser til Jeg har mange babytriks men ingen "smårolling"triks... hehe

[Anonym bruker]

Nettopp pga de fleste svarene her inne velger jeg å vente med nr to til størstemann er 5-7 år :-) Orker ikke at barseltiden skal gå med til å være trøtt, sliten, frynsete, hissig og planlegge til minste detalj.

 

Anonym poster: 6526b962ea7479ce6e3a511754eb3322

[zassy ☆]

Skjønner jeg godt Anonym over, men jeg var trøtt, sliten og frynsete bare når jeg fikk nr en og ikke hadde noen fra før, så tror det fort kan skje likevel

 

Vil liksom "bli ferdig" med babytiden jeg (hvor fælt det enn høres ut) fra 1 år og utover har det vært myye bedre så gleder meg alt til det

[Foccacia]

Jeg er innstilt på noen tøffe år til med to forholdsvis tette, men er velkomment hvis det ikke blir det. Hadde en gutt som sleit med det meste til rundt 6 mnd. Tenker også at man får igjen senere når minstemann vokser til og de kan ha glede av hverandre. Begynner å bli veldig spent på hvordan tilværelsen blir når minste kommer

[Madolyn]

Nettopp pga de fleste svarene her inne velger jeg å vente med nr to til størstemann er 5-7 år :-) Orker ikke at barseltiden skal gå med til å være trøtt, sliten, frynsete, hissig og planlegge til minste detalj. Anonym poster: 6526b962ea7479ce6e3a511754eb3322

 

Hehe, her tenker vi at babytida var så slitsom at vi orker ikke å gå rundt å ha det ugjort lengre enn vi må - vi vil bare bli ferdige med det Vi blir jo ikke yngre heller, får ikke mer energi jo eldre vi blir dessverre. Men som sagt så syns vi det er veldig enkelt å ha en ettåring i huset, babytida var langt verre med konstant nattevåk og amming, isolasjon pga vognnekt/bilnekt og fødselsdepresjon for meg. Også krysser vi fingrene for at gutta skal få stor glede av hverandre i oppveksten/voksenlivet med bare 24 mnd imellom seg. Men alle må gjøre det som er rett for seg Leser jo om flere her inne med 10-12 mnd i mellom og det hadde ALDRI gått her...

Endret 7. januar 2013 av Madolyn&Muffin

[Anonym bruker]

2 år mellom mine.

 

Verste:

 

-opp tidlig om morgenen for å levere eldste i bhg, etter en lang våkenatt med baby. TRØTT. Rekke kjernetiden var ikke alltid bare bare nei

- dårlig samvittighet, følte ikke jeg fikk gitt dem nok alenetid og oppmerksomhet, vanskelig å dele seg på to

- mer hektiske dager, alltid noe som burde gjøres. Kunne ikke stikke avgårde på egenting på ettermiddag/ kveld lenger, mindre egentid.

 

Beste:

 

-fra yngste var ca 1,5-2 år er dagene som en DRØM i forhold til hva vi har vært gjennom!!! Barna leker godt sammen og sover endelig godt om natta. Krangler litt innimellom, men ikke så mye som fryktet i det hele tatt. Masse glede av hverandre og det er helt herlig å se søskenkjærligheten vokse seg stadig større for hver dag som går. Anbefales

 

 

 

Anonym poster: e72f851a531580ba88b906f096331fa1

[Anonym bruker]

hm, jeg ser forresten at innlegget mitt over her kan misforstås litt. De første 2 årene var absolutt ikke grusomme, ser at det kanskje kan forstås slik av det jeg skrev. Det var dog slitsomme tak og perioder preget av dårlig søvn for oss alle, men alt i alt gikk det over all forventning å få to såpass tette (23 mnd mellom), og jeg ville gjort det samme igjen! Nr 3 skal imidlertid få vente litt hehe

 

Anonym poster: e72f851a531580ba88b906f096331fa1