Gå til innhold

Samboeren stakk i dag.... IGJEN!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg skrev før i dag fordi vi var uenige om barneoppdragelse og han satt og holdt fast datteren vår fordi når han sier hun skal sitte stille SKAL hun sitte stille. Han mener det er en selvfølge fordi hun må jo høre etter når de skal på tur i skogen og lignende. Så han holder henne for å vise hvem som er sjefen liksom, selv om hun gråter og roper at hun vil til meg. Jeg sa ingenting for det har jeg lært før at ikke er lurt i situasjonen, men klarte ikke å sitte å se på han behandle henne slik og trampet vel litt når jeg gikk opp trappa.

 

Dette klikket han på og vi hadde en krangel etterpå, han kjeftet på meg foran barna og alt, og det var også min feil for at jeg var helt sprengt som etter han hadde fortalt meg hvordan barneoppdragelse skulle være, fortsatt ikke kunne lære meg å holde kjeft!!

Så pakket han og sa han skulle ta seg en ferie. Jeg sa at dersom han dro nå, så var det siste gangen og at han er ute av mitt liv for alltid da. Jeg tok barna og dro til søsteren min og når jeg kom hjem var han borte. Toalettmappe, alle klær og sko i gangen og diverse. Klærne, hvertfall en del av de, er igjen på soverommet.

Han svarer ikke på meldinger når jeg spør om han er sikker på at det er dette han vil, og jeg er så sint, så sint!

Vet jo at dette er det rette, vi kan ikke holde på å flytte fra hverandre en til to ganger i året og bli sammen igjen når han angrer og vil tilbake....

Har ikke sagt noe til barna for tenkte jeg skulle avvente å se om han roer seg, men merker at jeg ikke takler og ikke vite og har skrevet flere meldinger.

Drittfyr, han bryr seg ikke døyt om meg når han holder på slik.

Måtte ha det ut...

 

Anonym poster: 48b5eb697c884598926f1628b4d816be

Videoannonse
Annonse
Skrevet

La han dra. Ungene har ikke godt av å ha ham i hus.

 

Anonym poster: 7ef28b09811b59ee042f669af351c4b5

Skrevet

Vær standhaftig nå. Tenk fremover, start et bedre liv for deg og ungene. Slik fram og tilbake, drama og krangler er ikke godt for ungene. Og ikke for dere voksne heller.

 

Dette klarer du! Lykke til!

Skrevet

uff. skjønner dette er kjipt for deg. la han tenke litt. ikke mas på han la han være litt i fred så kommer han nok krypende når han ser du ikke bryr deg. håper det ordner seg.

Skrevet

Veldig voksen reaksjon av samboeren din her...

 

Jeg ville nok ha flyttet tilbake til huset deres og skiftet lås. Videre ventet til han hadde tatt kontakt, evt kommet seirende hjem for å gi beskjed om at han stakk og eneste måten inn igjen er ved å bli med i terapi på familievernkontoret. Hvor hovedmålet er å bli enige om barneoppdragelse og spillerregler for dere. Et annet tips kan være å melde dere på dinosaurskole opplegget på helsestasjonen.

 

Det er en ting å stikke av for å roe seg ned, men man kan faktisk ikke bare ta en ferie fra alt og alle når det passer seg selv best. Er man foreldre er det barna først og det er greit å lære dem at voksen ikke alltid er enige, men da skal man også lære dem at man blir venner igjen.

 

 

Anonym poster: 72e4a485d41264fe8c8ead2f4e67882f

Skrevet

Dette kommer til og bli fint for dere. :-) jeg mener du gjorde det rette. skulle ønske min mor sa i fra , så dette vil barna sette pris på. Vær sterk. det er lettere å være mor i et stabilt hjem og det er barna som vil vokse opp i et bedre miljø uten kranglane og hardhent får. jeg dro frå samboeren min av samme og flere grunner å har hatt det helt topp og barnet er blitt sitt trygge jeg og trenger ikke lenger være redd for en av de voksne i hjemmet sitt mer... lykke til ... :-) og en klem til deg <3

 

Anonym poster: 980ab09a649c4d8f4cb1520653470fe4

Skrevet

Høres ut for meg som om han bruker dette som et maktmiddel overfor deg. Han hyler og bærer seg og "flytter", men kommer tilbake igjen og forventer at døren skal være åpen. Har du tidligere tilpasset deg, gitt deg på ting som er viktige for deg ol når han har kommet tilbake? I så fall fungerer jo taktikken hans.

 

Du har helt rett i at dere ikke kan holde på sånn. For barna må de t være som å bo i et sirkus, når foreldrene flytter fra hverandre og sammen igjen rett som det er. Du må bestemme deg. Mener du virkelig at om han går nå, så er dette kroken på døra? Eller håper du at han skal angre og komme tilbake igjen? Om du mener at det er slutt, så behandle han nå som at det ER slutt. Ikke ring, ikke mas, bare gjør det som trengs nå som du er alenemor. Antagelig har både du og ungene godt av litt fred og ro og totalt fravær av drama.

Skrevet

Jeg mener at når jeg må si det til ungene er det kroken på døra. Problemet er at jeg har ment det før også, men når han gråter og er lei seg blir jeg så påvirket og synes så synd på han. Men denne gangen vet jeg jo at uansett hvor mye han gråter og har innsett at han har gjort mye feil og sier han skal forandre seg, så holder det bare et par mndr. Det har vært mye bedre denne gangen, helt til nå. Men han har en tendens til å skal bestemme over meg, mens jeg ikke får si min mening om barneoppdragelse uten at han roper og hyler om at jeg bestemmer ikke over han.

Når jeg fortalte søsteren min en light-versjon av dette i dag, så sa hun: "Kjempeflott, jeg håper han ikke kommer tilbake. Du må få være deg selv". Hun er ikke fan av han for å si det sånn :)

Takk for svar, mener også at dersom han virkelig har flyttet nå, så får han ikke kommer tilbake. Det verste er at det er mest praktiske årsaker til at jeg er litt trist ved å tenke på det. Økonomi, å bli alene med alt o.l.

Men jeg klarer det, har jo klart det mange ganger allerede, hehe..

 

Anonym poster: 48b5eb697c884598926f1628b4d816be

Skrevet

Bestill time til familierådgivning, dere må gjennom der uansett (mekling ved brudd). Det er klart at dette ikke kan fortsette for deg i lengden (og da heller ikke barna) og det høres ut som om dere har grunnleggende problemer og at dere trenger hjelp av utenforstående. Dere har prøvd å løse dette selv uten hell. Å skjerpe seg et par mnd kan vel de fleste klare, men det her er snakk om varig endring og innstilling. Du må sikkert også endre deg? Kanskje er du den som går rundt og bøter på, dekker over og prøver å bevare husfreden. Ikke bra å ha en sånn rolle heller.

Lykke til :)

Skrevet

 

Takk for svar, mener også at dersom han virkelig har flyttet nå, så får han ikke kommer tilbake.

 

Anonym poster: 48b5eb697c884598926f1628b4d816be

 

Husk at det er ikke bare opp til han om han virkelig har flyttet. Du bestemmer om dette er over.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...