Skuffet over mannen...

[Anonym bruker]

I begynnelsen av desember fallt jeg og brakk høyre håndledd. Den første uka kunne jeg ikke bruke armen i det hele datt, det gjorde vondt å bruke fingrene bittelitt til og med. Akkurat denne uka var mannen flink, jeg gjorde fortsatt så godt jeg kunne med en arm, men hovnet opp når jeg var i bevegelse så måtte holde meg mest mulig i ro.

 

Etter hvert har jeg brukt armen og hånda mer og mer, sikkert mer enn jeg burde innimellom, både av husarbeid, matlaging og å ta med av toåringen vår. Resultat: han gjør ikke en dritt!! Jeg gjør så godt jeg kan, det jeg ikke gjør blir ikke gjort. Jeg vasker opp, både vondt og uhygienisk med gipsen. Jeg tar ut av oppvaskmaskinen, tar dobbelt så lang tid og må bøye meg dobbelt så mange ganger, noe som IKKE er bra når jeg er gravid og har bekkenløsning. Jeg rydder, jeg handler og styrer på, allikevel flyter det her hele tiden syns jeg. Og jeg klarer ikke gjøre mer, det er fysisk umulig for hånda og bekkenet. Nå har jeg akkurat rydda ut jula helt alene, mannen satt på dataen...

 

Tror virkelig han trenger at jeg gjør noe for å dra han igang altså. Når han ikke ser at jeg gjør ting så klarer han ikke ta initiativet selv. Har bedt ham om å gjøre ditt og datt ørten ganger, men får da høre "ja, jeg skal gjøre det" og så skjer det ingenting før jeg har mast flere ganger. Det føles jo også litt unaturlig å ligge på sofaen og kommandere, men har tross alt ikke noe valg.

 

Bare en liten utblåsning fra meg som gleder meg til å ha fungerende håndledd igjen...

 

Anonym poster: c433fd6a7e0ee0bb0b935c47fd71e67f

[Anonym bruker]

Oki. stakkars deg. synes det er så mange innlegg og klaging på mannen her. snakk sammen i steden

 

Anonym poster: fa7d732286e2297480d9650f2ce65b7f

[Anonym bruker]

Snakk med ham og spør hvordan han vil at dere skal ha det hjemme. Og spør om det er noe av det som må gjøres som han heller vil ha ansvar for enn noe annet.

 

 

Anonym poster: 82a81a63cee5dbfa7d2275d188000d5e

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Her hadde det blitt månelyst om jeg skulle ha gått med brukket hånd (og spesielt høyrehånda siden jeg ikke er keivhendt) og han ikke hadde tatt hovedbyrden.

 

Mannen din er en smurf, hi, ikke finn deg i det! Gjør det du orker og klarer og så må han bare pent hjelpe deg med resten. Et forhold skal vel være lagarbeid?

[O`Neill]

Han hører det du sier..ikke det du tenker.

Sett deg ned og ta en ordentlig prat..ikke sånn mase tone en ofte bruker når en snakker med mannen i forbifarten, men sett dere ned bare dere to uten noe distraksjon og snakk sammen.

Forholdet deres tjener ingenting på at du leker martyr.

[Anonym bruker]

Ble ikke helt ferdig.. Vi hadde en liten prat om hus og hjem før jul. Jeg sa at sånn som vi har det nå, så fungerer det ikke for meg. Jeg trenger hjelp til å holde huset i orden. Han har nettopp begynt i ny jobb, så han er ekstra sliten, men den nye jobben hans har medført en god del ekstra ansvar på meg på hjemmebane.

 

Dermed ble vi enig om en arbeidsfordeling som begge synes var grei. Han vil gjerne ha et hus som er ryddig etter at ungene er i seng, og da må han bidra, ellers kommer jeg til å møte veggen..

 

Anonym poster: 82a81a63cee5dbfa7d2275d188000d5e