Er det bare jeg som er elendig på matrutiner med ungene?

[Anonym bruker]

Typ spiser ofte foran tven etc. Har de mye alene og minstejenta er bare 7 mnd. Eldstegutt er 2,5 og det blir mange lette løsninger. Pappan hverken ser eller enser noe, og den måneden han er hjemme er det likedan. Middager spises ved bordet, men frokost blir gjerne foran tven. Prøver lage frokost til alle samlet i helgene, men gutten vil selvsagt helst sitte ved tven.

 

Jeg er vokst opp med dette selv, kanskje det er derfor? Har prøvd få gutten interessert i å bidra med maten men egentlig er han ikke interessert i hverken smøre eller spise den... Orker bare ikke styr med å mase om spising, sitte fint ved bordet, med ei lita jente som er passe fornøyd osv når jeg er alene med de.

 

Nå har eldstemann vært hjemme i 3 uker, blir fint å få han i bhg med rutinene på plass

 

Kom igjen, fortell meg at det er NOEN der ute som er like elendig som meg...

 

Anonym poster: dba678b1b168247240bb6ec205a1ef73

[Gjest ________]

Tror jeg er like elendig, men tenker jeg skal forbedre meg...

 

Trinn en i 2013 har vi begynt å skru av tv når vi spiser og flyreise fra sofaen til spisestua, ganske koselig håper vi klarer å fortsette

[Anonym bruker]

Her spiser treåringen frokost foran tv mens jeg tar meg av tvillingene på 3 mnd. Middag spiser vi som regel samlet hvis det kar seg gjøre..

MEN, desverre må han noen ganger sitte i sengen alene med iPad før han skal sove, før vi kan lese for ham. Det har jeg dårlig samv. for.

Du gjør så godt du kan;)

 

Anonym poster: bf00c9cb1f92051612fab14ff691cbbd

[Gjest Gullguttene]

Jeg har vokst opp med rare matritiner selv, som å kunne spise foran tven osv. Jeg syns ikke noe om det så har selv valgt at måltider spises ved kjøkkenbordet uten tv. Gutten din vil nok spise foran tven fordi han vet om muligheten, min gutt på samme alder har aldri nevnt tven når vi skal spise. Men du må finne hva som passer for dere. Hvis et barn ikke er så interessert i mat så er det vel bare fint om de spiser foran tven, hvis det er måten å få i de maten.

Min sønn er interessert og glad i mye mat, så derfor har det sikkert vært lett for oss.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Barna får ikke sitte i sofaen å spise, så nå spiser vi på kjøkkenet. Jeg er selv oppvokst med å spise middag på kjøkkenet, men brødmåltid og lørdagsmiddag ble inntatt foran tv. Og det var kjempekoselig.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har en som spiser (minste) og en som ikke gjør det, største. Tror det hadde vært enklere om han var glad i mat. Synes bare det er så trasig, det er egentlig ikke slik jeg vil ha det, men føler det ikke nytter ta kampen. Det blir litt slik at "jaja, hva enn som må til for å få næring ned i magen" Og de som sier " de spiser er de sultne nok" de har ikke unger som ikke spiser. Føler bare det blir så feil. Føler meg som en litt dårlig mamma.

 

Anonym poster: dba678b1b168247240bb6ec205a1ef73