Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #1 Skrevet 6. januar 2013 Jeg synest det er utfordrende og litt ensomt. Anonym poster: 5f1c89aeecd5a5f9bf99779cfdbae3d4
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #2 Skrevet 6. januar 2013 Det synes jeg også. Hva er det som gjør at det føles slik? Jeg synes det er vanskelig å ikke kunne bestemme 100% over et barn som bor her halve tiden. Spesielt hva verdier og oppdragelse angår. Felles får en annen oppdragelse. Bra det er mange år mellom dem, da blir det ikke så tydelig:/ Anonym poster: 75588fad05b2a8edd1d33405e63aec57
Major HotLips Houlihan Skrevet 6. januar 2013 #3 Skrevet 6. januar 2013 Jeg syns det er fint jeg selvfølgelig tar det en stund før alt har gått seg til og alle er vant med hverandre, jeg tror vi merket det rundt ett år etter at vi flyttet sammen at ting begynte å gå av seg selv, felles rutiner var etablert og stemningen var mer avslappet. Det var tungt det første året, men nå går det bra. God kommunikasjon, toleranse og åpenhet er stikkordene!
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #4 Skrevet 6. januar 2013 Kunne ikke tenkt meg det. Har nok med egne. Anonym poster: 5466ca468121bb45c6c1d0bcca0a2c83
Gjest Sekretøsa Skrevet 6. januar 2013 #5 Skrevet 6. januar 2013 Mannen min har stebarn, min datter. Han får bestemme akkurat like mye som meg, og det setter han pris på. Han sier det er fint
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #6 Skrevet 6. januar 2013 Har en teori at det er ofte lettere for mødre og slippe til stefar enn det er for fedre å slippe til stemor. Mye pga sikkert at fedre ikke har barna sine så ofte som mødre. Anonym poster: cf52ba5a6975bf1811e8b26c1af3156e
Februargullet2013 Skrevet 6. januar 2013 #7 Skrevet 6. januar 2013 Jeg synes det er hyggelig barnet er like mye del av familien som andre er.
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #8 Skrevet 6. januar 2013 Synes det er grusomt og vanskelig! Jeg og samboeren har veldig ulik måte å oppdra på. Han klager på mine og jeg irriterer meg over måten han behandler sine.. Aldri innledet et forhold med en mann med barn fra før om jeg viste dette.. Men heldigvis har han bare sine her 4 dager i mnd! Så vi overlever.. Anonym poster: 98577b15f11198c68bdaa0aea080d9be
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #9 Skrevet 6. januar 2013 Synes det er grusomt og vanskelig! Jeg og samboeren har veldig ulik måte å oppdra på. Han klager på mine og jeg irriterer meg over måten han behandler sine.. Aldri innledet et forhold med en mann med barn fra før om jeg viste dette.. Men heldigvis har han bare sine her 4 dager i mnd! Så vi overlever.. Anonym poster: 98577b15f11198c68bdaa0aea080d9be tipper mannen din skulle ønske barna dine også bare var hos dere 4 dager i mnd. "så VI overlever" - du burde vel kanskje si: " så JEG overlever". Regner ikke med mannen din har like store problemer med sine barn som det du har. Det går begge veier vettu. Du sier også at du irriterer deg over hvordan HAN behandler barna sine. Da er det vel strengt tatt han du burde irritere over og ikke barna. Anonym poster: caba3436dc0c1313605a70cf4c041dc1
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #10 Skrevet 6. januar 2013 Synes det er grusomt og vanskelig! Jeg og samboeren har veldig ulik måte å oppdra på. Han klager på mine og jeg irriterer meg over måten han behandler sine.. Aldri innledet et forhold med en mann med barn fra før om jeg viste dette.. Men heldigvis har han bare sine her 4 dager i mnd! Så vi overlever.. Anonym poster: 98577b15f11198c68bdaa0aea080d9be Her hos oss er det min, dine og våre barn og det jeg synest er vanskeligast er om det blir mye klaging på mine barn. Turn off på meg og da gleder jeg meg til fyren skal på jobb og det blir "ro" i huset. Derfor er jeg veldig forsiktig med å kritisere hans barn selv om jeg inn i mellom kan vere fullstendig uenig i ting og tang. Nå er mine og hans alle ungdommer som jo har sine egene meninger , men mine er hakke eldre en hans og jeg kjenner irritasjonen komme når fyren driver med "grensesetting" av mine ungdommer og det virker som han har gløymt at han har vært ungdom selv. Så da tenker jeg at jeg forstår ungdommen som da er minst mulig i hus , for da slipper dei denne evinnelige gnålinga om både det ene og det andre. Anonym poster: 3c3dc310265136b9a8a9e4c61ed35505
MamaLadyBug Skrevet 6. januar 2013 #11 Skrevet 6. januar 2013 Jeg synes det går helt fint med stebarn jeg;) Jeg har en fantastisk stesønn på 11år. Han er en hjelpsom, hengiven og flink storebror. Samarbeidet med barnets mor er helt strålende og vi jobber veldig godt sammen. Vi deltar mye i guttens liv og er med på det som er mulig. Hjemme hos oss behandles alle barna våre likt. (alderstilpasset selvfølgelig) Klart det er litt vanskelig av og til men det er av trivielle årsaker og ikke følelsesmessige, feks. dårlig plass i bilen, aldersforskjell i forhold til de yngre barna våre, at dagens aktiviteter ikke passer for ham osv osv. Han er et fullverdig medlem av vår familie og han er ett av våre 3 barn.
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #12 Skrevet 6. januar 2013 Synes det er helt supert, er såååå glad i den jenta :-) Anonym poster: 44ecd652f82a65e4fb1f1f2c3f08b659
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #13 Skrevet 6. januar 2013 Syns det er forferdelig. Samboeren min setter ingen grenser for hu. Hu roter som bare det, klarer ikke rydde opp etter seg. Så da blir det jeg som tilslutt må rydde og vaske etter hu. Syns det er unødvendig når hu snart er 11 år. Hun ligger ikke i egen seng men i dobbeltsenga vår. Samboeren ligger innpå det andre rommet og runker og ser på porno!! Anonym poster: 806df2a29f7c3bbe193b34111c3bb945
Isola&Lille+julegave Skrevet 6. januar 2013 #14 Skrevet 6. januar 2013 Synes det er grusomt og vanskelig! Jeg og samboeren har veldig ulik måte å oppdra på. Han klager på mine og jeg irriterer meg over måten han behandler sine.. Aldri innledet et forhold med en mann med barn fra før om jeg viste dette.. Men heldigvis har han bare sine her 4 dager i mnd! Så vi overlever.. Anonym poster: 98577b15f11198c68bdaa0aea080d9be tipper mannen din skulle ønske barna dine også bare var hos dere 4 dager i mnd. "så VI overlever" - du burde vel kanskje si: " så JEG overlever". Regner ikke med mannen din har like store problemer med sine barn som det du har. Det går begge veier vettu. Du sier også at du irriterer deg over hvordan HAN behandler barna sine. Da er det vel strengt tatt han du burde irritere over og ikke barna. Anonym poster: caba3436dc0c1313605a70cf4c041dc1 Det er sikkert VI i betydningen forholdet-vi.
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #15 Skrevet 6. januar 2013 Jeg lever 50% av tida og overlever 50% av tida. Har et stebarn på 7, og to små. 7-åringen er ekstremt krevende ( mor syns også det..), og terger to-åringen konstant. Gjemmer vekk lekene, skrur av tv-en når det er barnetv osv. Minste er baby, så hun er foreløpig fredet.. Mannen min jobber borte, så jeg er aleine med alle tre i ukene. Mor vil ikke ha mer enn 50%, og det er ingen jobb å få for mannen her vi bor. Anonym poster: a0255f5842627d882c232520067223c2
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 6. januar 2013 #16 Skrevet 6. januar 2013 Jeg lever 50% av tida og overlever 50% av tida. Har et stebarn på 7, og to små. 7-åringen er ekstremt krevende ( mor syns også det..), og terger to-åringen konstant. Gjemmer vekk lekene, skrur av tv-en når det er barnetv osv. Minste er baby, så hun er foreløpig fredet.. Mannen min jobber borte, så jeg er aleine med alle tre i ukene. Mor vil ikke ha mer enn 50%, og det er ingen jobb å få for mannen her vi bor. Anonym poster: a0255f5842627d882c232520067223c2 Kan hende 7-åringens krevende oppførsel delvis er pga negative vibber fra mor (som du skriver ikke ønsker mer enn 50% omsorg), og fordi far sjelden er der?
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #17 Skrevet 6. januar 2013 Synes det er grusomt og vanskelig! Jeg og samboeren har veldig ulik måte å oppdra på. Han klager på mine og jeg irriterer meg over måten han behandler sine.. Aldri innledet et forhold med en mann med barn fra før om jeg viste dette.. Men heldigvis har han bare sine her 4 dager i mnd! Så vi overlever.. Anonym poster: 98577b15f11198c68bdaa0aea080d9be tipper mannen din skulle ønske barna dine også bare var hos dere 4 dager i mnd. "så VI overlever" - du burde vel kanskje si: " så JEG overlever". Regner ikke med mannen din har like store problemer med sine barn som det du har. Det går begge veier vettu. Du sier også at du irriterer deg over hvordan HAN behandler barna sine. Da er det vel strengt tatt han du burde irritere over og ikke barna. Anonym poster: caba3436dc0c1313605a70cf4c041dc1 Men jeg klager da ikke på barna hans! Om det ikke kom godt nok frem så synes jeg det er godt hans barn bare er 4 dager i mnd siden jeg irtiterer meg over hvordan han oppdrar sine barn. Som f.eks å kalle de dum å idiot når de ikke hører etter. Alle barna går godt i lag å har ingen problem med de! Det er heller mannen det går på. Og det nytter ikke å si noe til han heller! Snakk om å missforstå å snu alt til at jeg er den vonde stemor!!! Anonym poster: 98577b15f11198c68bdaa0aea080d9be
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #18 Skrevet 6. januar 2013 Takker for svar og dytter. Anonym poster: 56e40c465e1bceab3fb35d76833155f2 Anonym poster: 56e40c465e1bceab3fb35d76833155f2
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2013 #19 Skrevet 6. januar 2013 Kjæresten min sier han er glad i datteren min på fire år og at han aldri vil behandle henne annerledes om vi en gang får felles barn. Vi har vært sammen et år nå. Glad han tenker sånn og respekterer henne like mye som meg. Min eks gjorde ikke det og han ble det slutt med rimelig kjapt. Anonym poster: 9bb2545e03d970ec4648265706713577
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå