Klarer ikke føle noe for mitt ufødte barn...

[Anonym bruker]

Har en liten datter på 2,5 år fra før som er mitt lille mirakel og øyensten. Vi har et spesielt nært og sterkt bånd. Nå venter jeg en jente til, men det er slettes ikke som sist gang.

 

Jeg synes det er fint og koselig, men klarer ikke føle den sterke gleden og tilknytningen som jeg følte sist. Da nøt jeg hver dag med mirakelet i maven. Og noe av det dummeste er at jeg faktisk får dårlig samvittighet overfor datteren min at jegf venter en til.....

 

Noen andre som hadfde det slik under graviditeten og så endret det seg helt etter fødselen? Er så redd for at det ikke skal gå over....

 

Anonym poster: ea2a60af492b17e784e2bd1b554fe2b7

[Anonym bruker]

Slik var det for meg og med nr.2 og 3

Men så fort de har kommet ut har forelskelsen vært der og jeg har vært like glad i de som i første tulla

 

Anonym poster: 761f48ba0fa80641bb4f712ea89772fc

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke noe sælig med følelser for mitt ufødte barn, barnet jeg allerede har trumfer den i magen så det ljomer. Men jeg er av den mer håndfaste typen, og forventer ingen intens gravidlykke. Er ikke av dem som starter shoppinga av søtt babytøy i øyeblikket testen viser to blå. Jeg har et langt mer praktisk forhold til det hele og handler inn kun det mest nødvendige og da helst på salg. Med førstemann kom den intense morskjærligheten når hun var ca 7-8 mnd gammel og hun betyr alt for sambo og meg Men er nå 7 mnd på vei og merker at jeg faktisk begynner å glede meg mer og mer til ny permisjonstid

 

Anonym poster: f371638824850ef9ddb45e264ff12aae

[Anonym bruker]

Var sånn med første for meg. De store følelsene kom ikke før han var noen måneder gammel (husker ikke helt nøyaktig), og jeg har hørt at det også er helt normalt, selv om de kommer rett etter fødselen hos mange også.

 

Anonym poster: 2c14dee0de2ed62fb20ebcabedf39d82

[soleia]

Har en liten datter på 2,5 år fra før som er mitt lille mirakel og øyensten. Vi har et spesielt nært og sterkt bånd. Nå venter jeg en jente til, men det er slettes ikke som sist gang.

 

Jeg synes det er fint og koselig, men klarer ikke føle den sterke gleden og tilknytningen som jeg følte sist. Da nøt jeg hver dag med mirakelet i maven. Og noe av det dummeste er at jeg faktisk får dårlig samvittighet overfor datteren min at jegf venter en til.....

 

Noen andre som hadfde det slik under graviditeten og så endret det seg helt etter fødselen? Er så redd for at det ikke skal gå over....

 

Anonym poster: ea2a60af492b17e784e2bd1b554fe2b7

Høyres heilt normalt ut. Du bryr deg sjølvsagt meir om det barnet du kjenner og har eit forhold til, enn på den ukjende babyen i magen.

Eg og kjende litt på det med dårleg samvit for at ikkje eldste fekk vere åleine med all merksemda litt lengre, men ser jo etter kvart at det er ei stor gåve å få søsken. I starten er det kanskje ikkje så stas, når babyen berre søv og et, men etter kvart har mine funne kvarandre og er bestevener, sjølv om dei og kranglar og bryner seg på kvarandre.

Såg forresten ei undersøking i jula, der britiske barn blei spurt kva dei ynskte seg til jul. Øverst på lista stod ein bror eller søster (og på 10. plass stod det "ein pappa" )

[Anonym bruker]

Hadde det sånn mer førstemann, den ordentlige tilknytningen kom ikke før etter 6 mnd en gang. Er gravid igjen, og synes også nå det er vanskelig å knytte seg til den i magen. Lurer på hvordan det blir når h*n kommer ut.

 

Anonym poster: 855ebcf3792bab2b05cace12b15a5c3f

[Anonym bruker]

Hadde det slik med min første. Disse "følelsene" som alle snakker om kom ikke før 2 mnd etter fødsel. Så helt normalt.

 

Anonym poster: d5a813b1695b403669dbcadbc83017c6

[Anonym bruker]

Hadde det også slik med andre, og det gikk over etter fødsel. Men jeg snakket med jordmor om det, og hun mente det var svangerskapsdepresjon. Det gikk heldigvis over når barnet kom. Føler faktisk enda mindre for den jeg har i magen nå, og håper det gir seg når hun blir født. Men man er visst mer disponert for barseldepresjon også, sier jordmor, så det er greit å være litt obs.

 

Anonym poster: b8beb1babf1895c2d7667da1a870af39