er jeg deprimert?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid tenkt på hva meningen med livet er og for meg kunne det bare sluttet nå, men jeg kunne aldri funnet på å tatt livet av meg noen gang fordi jeg tenker på de som sitter igjen. Og i hvert fall ikke nå som jeg har barn, men likevel tenker jeg noen ganger at tenk hvis jeg ikke våkner opp i morgen for da er det ikke noe jeg kan kontrollere. For meg kunne bare dommedag kommet for da sitter heller ingen av mine igjen. Jeg tenker og noen ganger når jeg kjører bil om kanskje en bil kommer å kjører i meg, men sånn ellers har jeg det ikke fælt og ikke hatt det i min barndom heller, men selvfølgelig kan jeg være misfornøyd med ting, ha det vondt osv, men jeg skjønner likevel ikke hvor disse tankene kommer fra for jeg burde ikke ha dem???

 

 

 

Anonym poster: 25450d92c80a6c1efe33a62d82b56451

[Anonym bruker]

Kan ikke svare på det, men kan gi deg en god klem *klemme*

 

Anonym poster: bd3c726fc7a353810478c6fba51f700b

[Anonym bruker]

Takk for det, du :-)

 

Anonym poster: 1c40bff3d251aedf3a10dffebb54476d

[Anonym bruker]

hei! jeg er sykepleier, og har vert litt innom psykiatrisk i praksis. tankene dine er klassisk for en depresjon... tanker om døden er typisk ved en depresjon. hvor alvorlig vet jeg ikke.. men hadde jeg vert deg hadde jeg kontaltet legen og fortalt tankene du har.. husk at legen er der for deg ikke bare når det er noe fysisk du feiler. det er ikke godt å gå rundt å ha det sånn. gjør noe med det nå før tankene evt blir verre.

et tips: skriv ned 5 ting du er takknemlig for hver kveld. om det så er så banale ting som å ha mat på bordet. tving deg selv til å finne 5 ting.. tankene kan ta en ny retning nemli. ikke forvent for mye av deg selv. ta dag for dag. prøv å gjøre minst en ting som gjør deg lykkelig i løpet av en dag.

om tankene dine er destruktive for livet ditt eller ikke, kommer an på hvor mye de påvirker hverdagen din.

husk at mange er glad i deg og for alt i verden ikke vil miste deg,

du er unik, og ingen kan ta din plass.

lykke til..

 

Anonym poster: 30a5b185aab52d0d8d69cd5b2bb33d83

[Anonym bruker]

Jeg er ingen ekspert, men ville bare si at jeg kjenner igjen tankene dine. Har hatt det sånn i perioder hvor ting har vært tungt, kanskje det hadde vært greit å snakke med en psykolog? Jeg hadde iallefall hjelp i det. Lykke til!

 

Anonym poster: 44a5c9faf372d96ec9bcf627c0e900c5

[Anonym bruker]

Ja, har tenkt på at jeg kanskje burde snakke med noen om det. Jeg vet bare ikke helt hvordan å gå frem. Legen min snakker så vidt norsk og jeg synes og at det er flaut å ha disse tankene. Jeg ønsker ikke at folk rundt meg skal vite det heller fordi jeg egentlig ikke har noen grunn til å føle dette.

 

Kanskje jeg bare er født missfornøyd...

 

Anonym poster: 1c40bff3d251aedf3a10dffebb54476d

[Anonym bruker]

Skjønner det. Jeg fortalte legen og ba om henvisning, måtte selv ringe rundt for å finne psykolog.

 

Anonym poster: 44a5c9faf372d96ec9bcf627c0e900c5

[Anonym bruker]

jeg hadde også slike negative tanker, for meg hjalp det å fortelle det til en person som stod meg nær og som jeg stolte på. hjalp å lufte tankene høyt og at en annen svarte meg eller hørte på meg. følte meg mindre alene da. har du en i livet du stolen slik på? kjæreste, bestevenninde, mamma?

ikke vær flau. serlig ikke ovenfor legen. han har hørt d meste!

det er ditt liv. ta et valg om å få det bedre. jeg hadde hjelp i cipralex en periode...

det gjelder å prøve å endre tankemønster... lettere sagt en gjort, jeg vet...

du er ikke født missfornøyd... det er fullt mulig å ha depresjon uten noen spesiell grunn... noen har mer anlegg for det enn andre... er det angst/depresjon i familien?

 

Anonym poster: 30a5b185aab52d0d8d69cd5b2bb33d83

[Anonym bruker]

Ikke i familien som jeg vet om - jeg prøvde å betro meg til en venn tidligere og vi har ikke hatt noe særligt kontakt siden det. Føler meg som en stor taper. Det var 3 mnd siden og til mamma tørr jeg ikke. Vil ikke gjøre henne trist og mer bekymret og i hvert fall ikke siden hun har gitt meg en god barndom...

 

Jeg er bare i 20 årene nå så kanskje det forandrer seg når jeg blir mer voksen, hvis ikke så må jeg nok se etter litt hjelp

 

Anonym poster: 1c40bff3d251aedf3a10dffebb54476d