Noen kristne her? Lurer på noe..

[Anonym bruker]

Leser i VG om den forferdelige saken om 12-åringe Olav som ble påkjørt og drept. Familien er aktive i bedehusmiljøet, står det.

Men klarer man å finne trøst i troen når noe så meningsløst og grusomt skjer? Og HVORDAN klarer man det, i så fall?

Jeg fatter det bare ikke, hvorfor blir man ikke rasende på Gud, som da lar all slags forferdelige ting skje her?

 

Hilsen tvilende.

 

Anonym poster: d0be9c78fb46e54411062c5a09aaed86

[Tabitha]

De har kanskje sine stunder der de er rasende også, men setningen om Olav som er i himmelen, handler om hvordan han har det. Den handler ikke om hvordan foreldrene har det.

 

Men foreldrene kan finne en viss trøst i at de en dag skal møte ham igjen i himmelen.

[Anonym bruker]

Jeg er kristen og jeg finner trøst i oppstandelses håpet vi har.

 

Vi mistet et nært familiemedlem i fjor og jeg vet at jeg skal få treffe henne igjen,det lindrer MYE på sorgen. Andre familiemedlemmer som ikke har samme håp som meg,sliter mye mer med sorgen sin.

 

Den overveldende vonde sorgen der den største følelsen er at "det var det" er ikke hos meg,derfor er det lettere for meg å godta det som er skjedd,mens (de andre) ikke klarer å se videre overhodet...

 

Det er heller ikke Gud sin feil at det er skjedd.Gud kan ikke klandres for menneskenes valg/feil osv. Vi er skapt med en fri vilje,så alt er opp til oss mennesker. Men trøsten vi (mennesker) også har, er løftet om en bedre verden,der all ondskap skal forsvinne.

 

Så trøsten er å vite at vi en dag skal få treffe igjen våre kjære som er død,i en ny fredfull verden..

 

Anonym poster: 55b0752e9485db0315df8aed0ddb6403

[Tro smo konosoro]

Jeg tenker at det er fullt lovlig å bli sint på Gud. Det er ikke slik at kristne går rundt å forstår alt og aksepterer alt som "guds vilje"

 

Det som er fint med å tro på gud er at man har noen å rooooope og skrike til, og som samtidig møter deg med en uendelig kjerlighet, i tillegg har man vissheten om at man skal få treffes igjen, og at jesus passer på gutten der han er nå.

 

Jeg tror på dette, og keg tenker at viss det ikke er sånn som jeg tror, såer det i ddet minste en trøst mens vi er her på jorden.

[fiolregn]

Dette kalles det ondes problem.. :-) det vil si, at til syvende og sist så er det menneske selv som styrer sine egne liv og har fri vilje. Politiet har gått ut og sagt at det er god sikt på veien hvor de oppholdt seg og da kan det være naturlig å anta at føreren enten har kjørt for fort eller har vært under påvirkning. Så klart, det kan også skje ulykker og katastrofer, sykdommer og andre grusomme ting, men dette mener jeg er et resultat av at vi lever i en verden som ikke er perfekt i og med at mennesket selv valgte å vende seg mot Gud. Uten vår frie vilje ville vi vært roboter- uten evne til kjærlighet. Derfor må det nødvendigvis bli slik. Urettferdig, grusomt og hjerteskjærende, javisst, men det var sjåføren selv som valgte å kjøre slik han gjorde - ikke Gud.

[Anonym bruker]

Takk for fine svar. Så det er lov å bli sint på Gud, eller? Jeg kjenner at jeg blir sint hver gang jeg leser om noe grusomt; kriger, drap, lemlestelse osv.. alt mulig. Så jeg tenker at jeg ikke kan være ordentlig kristen siden jeg vil skylde på Gud som -siden han er allmektig- lar denne jævelskapen skje.

Vanskelig, dette.. Jeg vil jo gjerne tro, men får det liksom ikke helt til, selv i min nokså trygge tilværelse. Hvordan man da skal få det til i hardere tider, det begriper jeg ikke..

Men det virker unektelig fint å ha en tro, en tilhørighet og trygghet.

 

Anonym poster: d0be9c78fb46e54411062c5a09aaed86

[Fru Ugle]

Den kristne troen min er veldig viktig for hvordan jeg klarer å takle livets brutale sannheter. Man oppdager etterhvert som man eldres at vi er alle sårbare og skal alle dø en dag. Det man tror, er at man skal leve til man blir gamle og så dø. Dessverre skjer det ulykker, sykdom, selvmord og drap som river våre nære fra oss før tiden. Det å gå til Jesus med sorgen og la Han bære den for oss, er så viktig og befriende. Vi skal sørge, men ikke for alltid. Det som er så fantastisk med Jesus er at Han tok på seg sorg, lidelse og alt vondt da Han døde. Det gir oss muligheten til å gå til Han og be Han bære alt det vonde for oss, sånn at vi kan få frihet og fred i vårt indre.

 

Det å vite at våre kjære har reist til himmelen, og at vi skal få se dem igjen, betyr veldig mye.

 

Vi er alle til låns, vi eier ingen.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er feil å klandre Gud,eller bli sint på Gud når slike ting skjer.

 

I åpenbaringen 12:12 står det: "ve jorden og havet,for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede idet han vet at han har en kort tidsperiode."

 

Det står i 1.Johannes 5:19 står det "Vi vet at vi er av Gud,men hele verden ligger i den ondes makt"

 

Det er Satan som hersker i denne verdens ordning,derfor er det mest naturlig å skylde/klandre Satan- ikke GUD!

 

Anonym poster: 55b0752e9485db0315df8aed0ddb6403

[tinaibobla]

Gud har ikke lovt at vi skal gå gjennom livet uten nederlag, sorger og ellets alt som livet bringer, men han har lovet å hjelpe oss gjennom de vonde tidene.

Sånn jeg forstår det ihvertfall.

[tinaibobla]

Takk for fine svar. Så det er lov å bli sint på Gud, eller? Jeg kjenner at jeg blir sint hver gang jeg leser om noe grusomt; kriger, drap, lemlestelse osv.. alt mulig. Så jeg tenker at jeg ikke kan være ordentlig kristen siden jeg vil skylde på Gud som -siden han er allmektig- lar denne jævelskapen skje.

Vanskelig, dette.. Jeg vil jo gjerne tro, men får det liksom ikke helt til, selv i min nokså trygge tilværelse. Hvordan man da skal få det til i hardere tider, det begriper jeg ikke..

Men det virker unektelig fint å ha en tro, en tilhørighet og trygghet.

 

Anonym poster: d0be9c78fb46e54411062c5a09aaed86

 

Du kan være sint på Gud. Gud kjenner alle følelsene dine. Jeg har lært meg det at jeg kan legge alt fremfor Gud. Er ikke dine barn sinte på deg noen ganger? Vil ikke du at dine barn skal komme til deg med vanskelige ting? Sånn at du kan hjelpe dem?

Jeg tenker at Gud er min far. Og Jesus er min frelser.

Og Han er BARE god. Selv om det ikke alltid kjennes sånn.

[Anonym bruker]

Husk på at livet ikke gir oss større byrde enn vi klarer å bære...

 

Av og til kan en likevel føle at Gud har gitt en for mange utfordringer, men da må en bare bite tennene sammen og gå videre

 

Anonym poster: dfb2a45cbb85cc22d4f93e9a3a0c47d3

[Anonym bruker]

Husk på at livet ikke gir oss større byrde enn vi klarer å bære...

 

Av og til kan en likevel føle at Gud har gitt en for mange utfordringer, men da må en bare bite tennene sammen og gå videre

 

Anonym poster: dfb2a45cbb85cc22d4f93e9a3a0c47d3

 

Uenig i det, det finnes folk som tar livet sitt fordi fordi livet er for hardt

 

Anonym poster: cc617424b63b117c7823bb7a26ef8948