Utblåsning fra de siste tre årene..

[Anonym bruker]

Har havnet i en liten krise her tror jeg.. Går konstant rundt å tenker på å få meg kjæreste snart, for jeg har vært singel i mange år nå.. Har en datter som jeg er alene med og dette vil vel kanskje skremme bort mange menn..

 

Det er blitt så gale at jeg faktisk ikke lenger kan være venn med menn.. Jeg går bare rundt å tenker på om det er noe mellom oss og om han kanskje liker meg, selvom jeg egentlig ikke liker han.. Jeh har nesten fått panikk for at jeg ikke skal finne meg noen å være sammen med! ALLE menn er nå for tiden kjærestepotensiale og dette ødelegger mye av vennskapen føler jeg..

 

Jeg er veldig pen i ansiktet, men har en del for mye på kroppen og jeg jobber nå iherdig med å kvitte meg med det jeg har, i håp om at menn skal finne meg mer attraktive.. Men samtidig, så vet jeg jo at jeg ikke bare kan finne meg en kjæreste.. Det skal jo være ektefølt og ikke noe som bare skjer fordi at jeg har panikk.. Og samtidig der igjen, så er jeg bare 22 år.. Så det haster jo ikke i den forstand.. Jeg er bare så alene føler jeg, og savnet etter en mann blir større og større for hver dag som går..

 

Lurer ikke på noe her, måtte bare ha en liten utblåsning, men har dere gode ord og solskinnshistorier for ei som aldri tror den rette vil komme, så er det bare å levere... Takk!

 

Anonym poster: f0758223abc274ca4384a3f54586a841

[Anonym bruker]

Har havnet i en liten krise her tror jeg.. Går konstant rundt å tenker på å få meg kjæreste snart, for jeg har vært singel i mange år nå.. Har en datter som jeg er alene med og dette vil vel kanskje skremme bort mange menn..

 

Det er blitt så gale at jeg faktisk ikke lenger kan være venn med menn.. Jeg går bare rundt å tenker på om det er noe mellom oss og om han kanskje liker meg, selvom jeg egentlig ikke liker han.. Jeh har nesten fått panikk for at jeg ikke skal finne meg noen å være sammen med! ALLE menn er nå for tiden kjærestepotensiale og dette ødelegger mye av vennskapen føler jeg..

 

Jeg er veldig pen i ansiktet, men har en del for mye på kroppen og jeg jobber nå iherdig med å kvitte meg med det jeg har, i håp om at menn skal finne meg mer attraktive.. Men samtidig, så vet jeg jo at jeg ikke bare kan finne meg en kjæreste.. Det skal jo være ektefølt og ikke noe som bare skjer fordi at jeg har panikk.. Og samtidig der igjen, så er jeg bare 22 år.. Så det haster jo ikke i den forstand.. Jeg er bare så alene føler jeg, og savnet etter en mann blir større og større for hver dag som går..

 

Lurer ikke på noe her, måtte bare ha en liten utblåsning, men har dere gode ord og solskinnshistorier for ei som aldri tror den rette vil komme, så er det bare å levere... Takk!

 

Anonym poster: f0758223abc274ca4384a3f54586a841

 

Jeg har det på akkurat samme måte! Og jeg har også tenkt tanken om noen trekker seg pga at jeg har en datter..da er de ikke verdt det uansett!

 

Anonym poster: 064cd7ad23ddeb56848bab9912ec5011