Er jeg en 'softie' mamma?

[Anonym bruker]

Sitter her og funderer på om jeg er en noe ettergivende mamma.

Jeg takler dårlig at ungene blir lei seg. Jeg kan godt bli sint og eitrende lei av og til, men synes så fort synd på dem.

 

Feks. I kveld fikk treåringen ha med seg en bil i senga da han la seg. Det pleier ikke være noe problem, han sovet bare ved siden av den.

Så lager han og lillesøsteren han deler rom med et hurlumhei uten like.

Jeg kommer på rommet og han har kastet noen småting i sprinkelsenga og herjer med bilen.

 

Så jeg tar bilen og sier at den får han ikke ha på rommet, da de ikke har lagt seg ned.

 

Han begynner og gråte (trist) og sier : men jeg VIL ha bilen.

Når jeg sitter i stua og hører på han så får jeg så dårlig samvittighet at jeg får lyst å gi han en ny sjanse. Men i kveld gjør jeg det ikke!

 

Dette er bare et lite eksempel. Tror faktisk jeg er litt svak, jeg

 

Anonym poster: 692db4b97edd5b4196b057da66d6ff67

[Tired mama]

Godt mulig du er en "softie" mamma, men er nok det jeg også da... ;-)

[Gjest Mentha]

Tror nok det er ganske normalt jeg Man ønsker gjerne å glede barna sine, og det ligger vel i oss at vi gjør det aller meste for at de ikke skal gråte. Men noen ting er det likevel greit å være konsekvent på, som du er nå når du sier at han ikke får bilen siden han herjet med den som han gjorde.

 

Det er ikke et tegn på svakhet, det er et tegn på at du er en mor som bryr deg

[Ikkesåallerværst]

Jeg sier som mannen min sa til meg, da jeg lurte på det samme: det jo sånn det skal være, det er jo litt av greia at man blir bløthjerta ovenfor sine egne unger.

 

Må bare ikke ta helt overhånd