Er dere også sånn?? Eller er jeg for kynisk;)

[Anonym bruker]

Er litt lei av folk som klager over ting som de egentlig kan gjøre noe med. F.eks. en kompis av meg sitter på rompa hele dagen. Han har kontorjobb med noe oppdrag ute, men sitter stort sett foran pc. Ingen barn, så når han kommer hjem er det tv eller slappe av. I helgen, på dagtid, sover han en lur eller to, sitter foran pc eller ser på tv. Om han da ikke er ute på kvelden, men det resulterer i mer soving dagen etter. Og så har han ryggproblemer og låser ryggen et par ganger i året.

Og klager fordi han har det vondt. Jeg kan forstå at det er forferdelig vondt, men har sagt til han at han burde begynne å trene men det bare blåser han av. Han kan ikke trene fordi da får han vondt igjen er unnskyldningen.

 

Så har jeg en venninne. De har gode inntekter begge to, men klager over tidsklemma. At hun ikke har tid til ditt eller datt. Hva med å ta noen år nå, mens barna er små, og trappe ned til 80 prosent f.eks. Nei, det kan hun ikke...hun trenger pengene.

 

Dette er bare to eksempler, men jeg ser sånt overalt. Folk som "klager" over sin egen livssituasjon og ikke gjør en døyt for å få bukt med problemet. Da blir det til at jeg ikke gidder å jatte mer med dem og tenker her får man ta ansvar. Og så blir jeg litt kynisk og tenker faktisk at det er litt synd på dem som mennesker, som durer gjennom livet og tror at livet kun handler om å få, få, få...men ikke gjøre noe for å få det bedre. De bare VIL ha det bedre. Dumme folk tenker jeg da. Det er jo de selv som må gjøre slik at ting blir bedre...hjelper ikke å bare klage.

 

Flere som har opplevd slike mennesker og som synes det er slitsomt å høre på?

 

Anonym poster: 0d704043ba425b40f35a990edf17439a

[Soon to be mum]

Enig med deg. Folk, inkludert meg selv innimellom (det må innrømmes), har mange dårlige unnskyldninger av og til.

 

Skikkelig dust å si at han ikke kan trene, for da får han vondt igjen. Det sier jo ALT om at han ikke har prøvd.

[Anonym bruker]

HI

Kynisk i den forstand at jeg faktisk tror at man bestemmer over sitt eget liv og at alt her i verden ikke kommer gratis, men at man må gjøre noe for å legge forholdene til rette for at ting skal bli bedre.

 

Dumt å streve etter et bedre liv og bare sitte å vente på at det skal skje.

 

Anonym poster: 0d704043ba425b40f35a990edf17439a

[Gjest Trulte med to små]

Jeg er enig med deg!

Ethvert menneske har ansvar for sitt eget liv og må selv ta ansvar for sin egen helse og tilværelse.

Velger man å la være å trene, så bør man heller ikke klage på vondt, fordi man bare er slapp og tiltaksløs ( jeg er ingen ivrig mosjonist! )

Klager folk på for mye å gjøre osv, bør de vurdere hva som er viktigst og justere timeplanen sin deretter.

Dette spesielt hvis de har god råd i utgangspunktet og bare vil jobbe mye for å kunne leve mere lukseriøst, det er verre med de som MÅ jobbe mye for å kunne klare seg.

 

Alle trenger vi å klage litt av og til, det er sunt å få det ut, men blir den samme gamle plata spilt igjen og igjen uten at vedkommende gjør noe med det, ja da lukker jeg ørene eller gir beskjed.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg!

Ethvert menneske har ansvar for sitt eget liv og må selv ta ansvar for sin egen helse og tilværelse.

Velger man å la være å trene, så bør man heller ikke klage på vondt, fordi man bare er slapp og tiltaksløs ( jeg er ingen ivrig mosjonist! )

Klager folk på for mye å gjøre osv, bør de vurdere hva som er viktigst og justere timeplanen sin deretter.

Dette spesielt hvis de har god råd i utgangspunktet og bare vil jobbe mye for å kunne leve mere lukseriøst, det er verre med de som MÅ jobbe mye for å kunne klare seg.

 

Alle trenger vi å klage litt av og til, det er sunt å få det ut, men blir den samme gamle plata spilt igjen og igjen uten at vedkommende gjør noe med det, ja da lukker jeg ørene eller gir beskjed.

 

HI My point excactly!! Jeg blir så lei av hakk i plata, og folk som blir snurt når du prøver å "hjelpe" dem ved å finne løsninger. Skal trene meg på å lukke ørene i 2013;))

 

Anonym poster: 0d704043ba425b40f35a990edf17439a

[Elsker livet]

Jeg er delvis enig. Mye er hva man gjør ut av det selv, men ikke alltid man har et valg. Noe skyldes ofte mindre smarte valg man har gjort tidligere som gjør at man blir mer låst. Ikke alltid vet vi grunnen til at folk velger som de gjør. Ligger gjerne noe bak som de ikke vil snakke om. Eller så er det faktisk vanskelig for dem å gjøre noe med det, selv om det for oss andre ser lett ut.

 

Men jeg har irritert meg litt jeg også. Har en venninne som tror alt har blitt servert til meg på et gullfat. Vel mye har jeg vært heldig med, men mye av det har jeg jobbet for, og jobber fremdeles for. Jeg velger også bort goder for å høste de godene jeg syns er viktige for meg. Dessuten har jeg stilt krav til både meg selv og de rundt meg. F.eks var jeg veldig veldig direkte med hvilke krav og ønsker jeg hadde før jeg forpliktet meg til mannen min. Han på samme vis tilbake. Da visste vi begge hva vi gikk til så langt det lot seg gjøre.

 

Men på en annen side så klager jeg om det er noe å klage på. Bare fordi jeg av og til har behov å klage. Kan gjerne være selvforskyldt eller skyldes dårlige valg. Jeg forbeholder meg retten til å klage om jeg får magesmerter etter å ha spist 40 hveteboller av fri vilje. Det er jo vondt.

[Anonym bruker]

Hi

Hehe...ser den med bollene og skjønner jo også at du da har vondt og sier i fra. Men hvis du gjør det samme uka etter, og uka deretter...det er da jeg blir jeg av klagingen. Særlig hvis jeg påpeker at du kanskje burde stramme inn på hvetebolleinntaket ditt og du svarer at nei, jeg har en sensitiv mage.

 

Men jeg skjønner jo at folk kan klage over ting, det er ikke det. Men det hjelper ikke å klage om man ikke gjør noe med det. Og sånn klaging "jeg må få det ut til noen" er jo greiere å høre på enn "det er synd på meg, stakkars, som har det sånn men som durer på som om det ikke er noe jeg kan gjøre med det, selv om jeg vet at det er det, så innrømmer jeg det ikke og fortsetter å klage".

 

Stor forskjell der;)

 

Anonym poster: 0d704043ba425b40f35a990edf17439a

[Elsker livet]

Hi Hehe...ser den med bollene og skjønner jo også at du da har vondt og sier i fra. Men hvis du gjør det samme uka etter, og uka deretter...det er da jeg blir jeg av klagingen. Særlig hvis jeg påpeker at du kanskje burde stramme inn på hvetebolleinntaket ditt og du svarer at nei, jeg har en sensitiv mage. Men jeg skjønner jo at folk kan klage over ting, det er ikke det. Men det hjelper ikke å klage om man ikke gjør noe med det. Og sånn klaging "jeg må få det ut til noen" er jo greiere å høre på enn "det er synd på meg, stakkars, som har det sånn men som durer på som om det ikke er noe jeg kan gjøre med det, selv om jeg vet at det er det, så innrømmer jeg det ikke og fortsetter å klage". Stor forskjell der;) Anonym poster: 0d704043ba425b40f35a990edf17439a

 

Enig