Utslitt!!

[Anonym bruker]

Ja, jeg burde sikkert tenkt på dette før jeg gikk hen og ble gravid med nummer 6 kan noen si, men jeg har ikke villet vært noen av mine skjønne barn foruten. De fem første har vært rolige fra 2 måneders alder, men ikke sistemann.. Og jeg er sliten!

 

De første 3 månedene skrek minstemann hele dagen, sov på puppen om natta noen timer, så berget meg gjennom dagene, mye ved at min mann hadde 7 uker permisjon og ferie sammen med meg. Nå er minstemann strax 6 måneder, og er blitt roligere på dagtid, dvs han kan av og til klare å finne roen til å sovne selv.. Kiropraktor, minifom, tillegg, grøt, sukkervann, bæring, trilling, og det meste annet er forsøkt, men han finner ikke roen til kvelden.. Så nå sitter jeg her da.. klokken bikker strax halv 4, og i morgen tidlig våkner de andre små barna rundt kl 7.. Har kun to hjemme, minstemann på 6 måneder, og guttungen på 1,5 år.

 

Nå lurer jeg på hvordan kabalen skal gå opp dersom lillegutt ikke roer seg før jeg starter på jobb om en måneds tid. Vurderer veldig sterkt ulønnet permisjon, men det har vi egentlig ikke råd til, og så er jeg redd for at jeg mister rettigheten til sykepenger dersom jeg skulle bli syk før jeg kommer meg på jobb igjen?

 

Noen som har vært i liknende situasjon med barn som ikke sover på natta? Sålenge jeg går hjemme går det jo greit på en måte, for jeg kan jo til nød få meg en liten dupp sammen med de to minste (om jeg er heldig), men å gå på 3-4 timer søvn, for så å på jobb, og hjem til fullt kjør og nattevåk igjen, jeg ser ikke enden her!

 

Supert om noen har noen velmenende ord å komme med, er rimelig desperat snart..

 

Anonym poster: c00e0377eb287928f9ecc5e351962387

[Gjest Ziva]

Sender over en stor klem midt på natta.

Hva med å prøve å gå over til flaske (pumpe deg). Så ser du hva han får i seg, kanskje han ikke får nok mat på kvelden? Har lite erfaring med dette (hun sov natta igjennom fra første stund).

 

 

[Anonym bruker]

Pumping er i hvertfall slitsomt! Skal man gi flaske, bør man gi mme. Det metter lengre og de fleste unger sover lenger. Men det antar jeg HI vet siden det er sjette barnet

 

Anonym poster: 6fc648fa0dca223dbd69e9e5f1c2045d

[Anonym bruker]

Har dere prøvd at far tar barnet i et annet rom enn der der du er? Jeg har slitt i ni måneder, men nå er vi på 5. natten med pappa og det går som en drøm! La meg kl 23 i går, da hadde han sovet siden 21 og har fortsatt ikke sett snurten av dem. Han våkner mye, men for hver natt hår det bedre og bedre!

 

Føler med deg! Jeg holdt på å bli sprø selv, og har ikke 5 andre barn...

 

Anonym poster: 0462e2a8a66581634ae6a96b4c7a1dbb

[Anonym bruker]

Hm, støtter forslaget om ekstra grøt (han er jo 6 mnd) eller mme til kvelds hvis ikke det alt er prøvd, og pappan noen netter.

 

Er ellers tilhenger av å styre døgnrytmen ved hjelp av lyset. Kan hjelpe noen barn. Bruk rullegardiner e.l. og ha det så MØRKT som mulig på soverommet. Ved nattemåltider og nattevåk beholder du det så mørkt (og stille) som mulig. Snuble rundt i stappmørket om du klarer det. Jeg har stelt og skiftet bleier i lyset fra en liten lommelykt! Snakk minst mulig også. Og ha det ganske kjølig på soverommet.

 

Men på det tidspunktet du ønsker at minsten skal starte dagen, bør du derimot ha det så LYST som mulig. Anbefaler sterkt slike dagslys-vekkerklokker. Philips har en type som er suveren, dimmer gradvis opp lyset og har "snille" naturlyder som vekker deg hvis du ikke alt er våken av lyset. De koster litt, men er verdt det. Sett den på sterkeste lysstyrke, helst i ansiktshøyde maks 1 m fra barnesengen. Poenget er at døgnrytmen vår "nullstartes" det øyeblikket vi først ser kraftig dagslys med øynene våre om morgenen, mens kroppstemperaturen er på det laveste. Og at lys om natten kan forstyrre døgnrytmen for de som er følsomme for det.

 

Om dette ikke fungerer, så er uansett en slik vekkerklokke deilig å ha for en trøtt mamma. Du slipper følelsen av å våkne midt på natta på mørke vintermorgener.

 

Anonym poster: 269b197487851e645529fdc889ca0f42

[Anonym bruker]

Tusen takk for omtanken, damer ( jeg regner med dere er det?)..

 

Ammer nesten ikke lenger, for måtte forsøke flaske (mme), for å utelukke at han var sulten. Det fungerte på en måte ved at han sovnet med flasken, noen ganger.. Nå er han ikke like gira på puppen på dagtid, blir nok mett av flaska. Kutta ut grøt pga jeg syntes han ble verre, mistenkte at han (tarmene) ikke tålte grøt, så for å utelukke ting nullstilla vi oss med mme og litt pupp.

 

Lillegutt sover på samme soverom som oss og gutten på 1,5 år (har ikke eget soverom til ham enda), så det er vanskelig å legge minstemann der inne når han bare gråter, for guttungen på 1,5 år blir jo også vekt opp da..

 

Ja, vi har forsøkt at pappaen tar han, men da hyler han enda mer, og pappaen føler seg veldig maktesløs, og kjenner på en stor frustrasjon. Han har dessverre ikke tålmodighet til å takle dette, så jeg finner det best å overta når jeg ser det begynner å ta av.

 

Pappaen er til gjengjeld veldig flink med de øvrige 5 barna, tar dem om morgenen før han drar på jobb, og følger dem opp forøvrig på ettermiddagene (lekselesing, leker ute med de osv). For at pappaen skal fungere på jobb og med disse oppgavene må han ha nok søvn. Han legger seg derfor svært tidlig. Jeg kan av og til til gjengjeld legge meg en dupp på dagtid, dersom jeg er heldig at begge sover samtidig.

 

Jeg er redd vi blir to som går i søvne her dersom lillegutt ikke roer seg før jeg starter i jobb..

 

Hvordan takler dere slikt? Hva ville dere gjort?

 

Anonym poster: c00e0377eb287928f9ecc5e351962387

[Dorrimor ♂♂]

Vi har det litt sånn hjemme, men vi har bare to da så regner med belastningen på deg er større.. Eldstemann er og har alltid vært som en drøm på nettene, mens minste som nå er 1 1/2år aldri har sovet godt. Vi har hatt fra 2-20ganger per natt vi må inn til han, og det varer i opptil 1 1/2time.. Han har vært syk mye i høst og sikkert derfor lagt seg til noen uvaner i tillegg.. Vi har brukt råd fra naphaug sin bok, men han gråter ikke mer enn 2-3min av gangen. Det er bedring, men bedringen er veldig ustabil og ikke super bra. Han våkner fortsatt 1-3gqnger, noen ganger er det nok å gå inn, andre ganger blir det langvarig..

 

Vel, nok om meg.. Jeg ville bare få fram at jeg forstår deg veldig godt, man blir helt desperat av lite og dårlig søvn! Vi vurderer nå å få han utredet hvis det ikke er markant bedring i løpet av vinteren. Ei i Barselgruppe mi med samme problemstilling på sin eldste, og der har de funnet ut at han har mindre melatonin (søvndyssende hormoner) enn vanlig og han får derfor påfyll av det. Han var tre før han fikk utredning da, men det har vist hjulpet.

 

Jeg ville sett på rutinene deres og lest meg opp litt (men har du 5 fra før så er du nok mye mer erfaren enn meg her). Jeg ville også vurdert Kiropraktor for å utelukke låsninger, ev sett om det kan være melkeallergi? Har også lest noe om at noen barn kan ha problemer md syre i spiserøret når de ligger, husker ikke helt hva det het..

 

Uansett, jeg sender over en god klem, det er flere som sliter med dette og det er helt forferdelig!! Håper det ordner seg!

[Dorrimor ♂♂]

Så nå at du allerede hadde prøvd Kiropraktor. Jeg holdt på å gå på en smell innhøsting jeg, etter et år med dårlig søvn skulle jeg ut i ny jobb.. Jeg måtte ordne det slik at jeg jobbet en dag mindre hver uke i en måned i tillegg til den fredagen jeg alt hadde. Da kunne jeg sove og bare tenke på meg selv.. Bare husk å ta tegnene før man sliter seg helt ut, går man på veggen er veien tilbake lengre..

[Anonym bruker]

Er allergier utelukket? Yngstebroren min drev nesten familien til vanvidd. Etter ca seks måneder med skriking, prøvde han melkefri erstatning ( i samråd med lege) og ble en ny gutt.

 

Anonym poster: d66f74d62ddf46c61bbdd5d437000eee

[Anonym bruker]

Ja, jeg burde sikkert tenkt på dette før jeg gikk hen og ble gravid med nummer 6 kan noen si, men jeg har ikke villet vært noen av mine skjønne barn foruten. De fem første har vært rolige fra 2 måneders alder, men ikke sistemann.. Og jeg er sliten!

 

De første 3 månedene skrek minstemann hele dagen, sov på puppen om natta noen timer, så berget meg gjennom dagene, mye ved at min mann hadde 7 uker permisjon og ferie sammen med meg. Nå er minstemann strax 6 måneder, og er blitt roligere på dagtid, dvs han kan av og til klare å finne roen til å sovne selv.. Kiropraktor, minifom, tillegg, grøt, sukkervann, bæring, trilling, og det meste annet er forsøkt, men han finner ikke roen til kvelden.. Så nå sitter jeg her da.. klokken bikker strax halv 4, og i morgen tidlig våkner de andre små barna rundt kl 7.. Har kun to hjemme, minstemann på 6 måneder, og guttungen på 1,5 år.

 

Nå lurer jeg på hvordan kabalen skal gå opp dersom lillegutt ikke roer seg før jeg starter på jobb om en måneds tid. Vurderer veldig sterkt ulønnet permisjon, men det har vi egentlig ikke råd til, og så er jeg redd for at jeg mister rettigheten til sykepenger dersom jeg skulle bli syk før jeg kommer meg på jobb igjen?

 

Noen som har vært i liknende situasjon med barn som ikke sover på natta? Sålenge jeg går hjemme går det jo greit på en måte, for jeg kan jo til nød få meg en liten dupp sammen med de to minste (om jeg er heldig), men å gå på 3-4 timer søvn, for så å på jobb, og hjem til fullt kjør og nattevåk igjen, jeg ser ikke enden her!

 

Supert om noen har noen velmenende ord å komme med, er rimelig desperat snart..

 

Anonym poster: c00e0377eb287928f9ecc5e351962387

Det beste er vell å høre med mannen din hvordan han klarer det nå. Når du begynner å jobbe er det vell han som skal ha permisjon og ta seg av ungene?

 

Anonym poster: 414f87af0624ea62b25afea3e1c632d2

[Anonym bruker]

Takker for svar!

 

Et spørsmål: Dersom det er allergi, og han ikke tåler melk, ville ikke gutten ha skreket hele tiden? Det som er spesielt hos min gutt er at han gråter idet han blir lagt ned, tar jeg han opp er han fornøyd. Det er akkurat som om det er noe som plager han når han ligger.

 

Han kan gå hele dagen på 30 min søvn, og være stuptrøtt, men plages sånn med å finne roen. Han kan også ha sovet mye ila dagen, men ikke få sove til natten. Han får rett og slett ikke til å sovne om kvelden, og uttrykker misnøye med skriking uavhengig av hvor mye eller lite han har sovet tidligere på dagen.

 

Jeg har 5 barn fra før, og har aldri hatt problem med å få dem til å sove på natten, så dette er helt nytt for meg.

 

På dagtid sovner han lettere ved trilling/ bilkjøring. Nå i den siste måneden har han også klart å sovne alene i vogna noen ganger. På dagtid sover han 15.-20. minutter av gangen, før han våkner og gråter til han får opp. Legger jeg meg sammen med han kan han sove lenger.

 

Jeg har bevisst forsøkt å unngå å legge meg sammen med ham om kveldene, dette fordi jeg har en tanke om at han, som alle andre mine barn, burde lære seg å sovne i egen seng. Dette forbedrer søvnkvaliteten for begge tror jeg. Og en annen ting er jo at når jeg starter på jobb er jeg mye borte om natten (nattevakter), så da er det viktig han ikke er vant med å sovne med meg. Pappaen har forsøkt å ta han med seg i senga når han legger seg, men kom raskt med han i retur, guttungen raste!

 

Pappaen ser mørkt på å ikke kunne sove om nettene, det tærer på hans humør (han måtte tidligere slutte jobbe natt, da han ble i ulage), han er et typisk A menneske, mens jeg er B menneske. Han mener selv han ikke kan sove på dagtid, da føler han seg bare i dårligere form.

 

Slik vi har det i dag får vi jo fordelt det slik at begge får litt søvn (han mest iom han må på jobb). Forskjellen blir at nå tar pappaen de andre brana om morgenen, mens når jeg jobber natt må han både ta lillegutt om natten, og i tillegg opp med de andre barna (halv 7-7 tida), mens jeg nå sover til han drar kl 8 (da må jeg opp med minste storebror). Og med 2,5 -3 timer søvn og lite tålmodighet i utgangspunktet føler jeg ikke at dette er greit.. Derfor jeg vurderer ulønnet permisjon, men mister man rettigheter dersom man blir syk, så er det jo en risiko å ta.. Sykemelding er jo også feil, for jeg er jo ikke syk, dog vi kan jo med stor sannsynlighet ha forståelse for at en av oss, eller begge kan gå på en smell dersom dette fortsetter noe lenge nå.. Vi har jo tross alt 5 andre barn å følge opp i tillegg til dette nattearbeidet..

 

 

 

Anonym poster: c00e0377eb287928f9ecc5e351962387

[Anonym bruker]

Reflux kanskje, hvis han bare skriker når han ligger?

 

Anonym poster: 5bb2d9769b8eda7ca8f3d4d4b3ecdb2d

[Anonym bruker]

Meg med allergien: det er noen år siden, så kan ikke huske om han skrek hele tiden. Har dere sjekket ørene også? Hvis man har ørevondt, er det jo veldig vondt å legge seg ned. Har dere besteforeldre som kan prøve han en natt? I de periodene barna har drevet med nattevåk her, har de sovet natten gjennom hos besteforeldre, kanskje han får kommet ut av den dårlige vanen?

 

Anonym poster: d66f74d62ddf46c61bbdd5d437000eee

[Nettie+jentungen]

Min har nok melkeallergi og vi sliter mest om natten. De gangene jeg fikk i meg store mengder melk skrek hun omtrent hele natta. Har begynt på melkefritt kosthold nå. Vi har fått blåresept på nutramigen og gir mat uten melk. Hun våkner vel alt mellom 7-15 ganger i løpet av natten og vi blir veldig slitne, hun sover nå i vår seng. Får hun ikke over i sin egen.

 

På dagen sover hun helst så lite som mulig, ligger som regel inntil meg i vår seng. Om pappaen prøver å legge henne eller går inn til henne når hun våkner skriker hun av full hals, høres ut som vi torturerer henne. Legen sa at det ville ta tid før hun ville komme i et vanlig sovemønster igjen, for nå er det blitt en vane at hun våkner så mange ganger om natta.

 

 

[Anonym bruker]

Han har vært sjekket av lege flere ganger, og ingen kan påvise noe feil. Selv føler jeg at gutten rett og slett plages med å finne roen til å sovne, og uttrykker dette ved gråt. Han har avføring annenhver dag, og jeg merker det på uroen hans at han blir verre like før han tømmer seg. Han bruker bli roligere etterpå, men det var han ikke i går natt, da var han veldig urolig. Han var også til kiropraktor i går, og om dette kan ha medvirket til at jeg opplevde han mer urolig vet jeg ikke. Skulle vel egentlig tro det var motsatt.. Men klart, er han veldig sliten etter tømming og kiropraktor, men fortsatt ikke får sove, så kan jeg jo forstå at han blir mer urolig..

 

Veldig vanskelig dette altså, men jeg tror rett og slett han plages med å finne roen, uten at det nødvendigvis feiler han noe mer. Barn er vel forskjellige, bare vi som har vært veldig heldige med de 5 eldste på dette området:-) Vi har en tro og håp på at dette skal snu med lillegutt også, men det bør skje raskt, før vi går på veggen. Jeg kjenner allerede at jeg er veldig sliten i hodet, mister ord, lett irritabel, sier ting uten å ha enegi til å tenke meg om før jeg sier det. Når jeg har 5 barn som krever min oppmerksomhet, hele tiden avbryter min tankegang med spørsmål, tanker, ting de skal vise meg osv.. (feks når jeg konsentrerer meg om matlaging i tillegg til lille som hyler), så blir jeg sur for å bli avbrutt, samtidig som jeg blir sur på meg selv fordi jeg blir sur.. Jeg forsøker si til barna at nå kan de ikke spørre meg om noe, for nå lager jeg mat etc, men det fungerer bare en kort tid. Jeg svarer barna uten å vite hva jeg svarer mange ganger, skummelt! Hodet går på tomgang, og spyr liksom ut fraser uten at det er innom hodets kontrollstasjon. Jeg føler alt er tåke i hodet, og orker mange ganger ikke lete etter de riktige ordene, for jeg er så sliten, og vansligvis skulle jeg jo slippe å lete, så blir så lei meg når jeg i tillegg til alt styret må bruke ekstra energi (som jeg ikke har), på å finne de riktige ordene. I kveld måtte jeg be mannen om ikke å spørre meg hvor ting er, for det blir rett og slett for mye for meg å skulle begynne å lete eller lete etter ordene for å forklare..Min mangel på søvn går ut over hele familien, da jeg ikke orker delta som før, og av og til ( som i ettermiddag) la meg for å sov etter pappaen kom fra jobb. Jeg er rett og slett utslitt, og trenger sårt søvn!

 

Anonym poster: c00e0377eb287928f9ecc5e351962387

[Anonym bruker]

22.53! Dette var som å høre du beskrev oss, bortsett fra at vår sovnet kl 3-4 om natten, og sover oftest noen timer i strekk da. Men hvordan hadde dere gjort det om du skulle tilbake på jobb nå? Hadde du tatt ulønnet permisjon? Det er jo tortur å gå slik på 3-4 timer søvn per natt over lang tid!

 

Anonym poster: c00e0377eb287928f9ecc5e351962387

[Anonym bruker]

Høres ut som min gutt. Han måtte få dren i ørene da han var 1 år. Måtte henvises av fastlege til ØNH på sykehuset for grundig sjekk.

 

Et tips:)

 

Anonym poster: 34797620d139111842b410932aa9cd92

[Nettie+jentungen]

Har heldigvis permisjon et par mnd til, men skulle jeg tilbake i jobb nå hadde jeg slitt. Jeg MÅ ha formiddagsluren sammen med henne nå, det vil jeg jo ikke fått på jobb. Vet virkelig ikke hva jeg ville gjort. Jeg måtte gått ut i jobb, men siden jeg fortsatt ammer har jeg krav på lønnet ammefri (jobber i kommunen). Kjenner jeg gruer meg masse til jeg skal på jobb igjen.. Vet ikke om vi får bhgplass heller, men det ordner seg om hun ikke får det. Men problemet vårt blir jo søvn for oss alle tre.. Håper det ordner seg nå de neste ukene siden jeg har sluttet med melk

 

Hun kan forresten gjerne våkne og deretter ikke sovne igjen før det har gått 1-1,5 time...

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg jobber mest nattevakter, så det blir vanskelig med ammepauser dessverre.. Har også en jobb der jeg ikke kan forlate pasientene for å dra hjem å amme. Jeg har derfor begynt å venne han mer på mme, så det ikke skal bli et problem, men klart, trenger han puppen for å sovne blir det jo verre.

 

Mannen min sa i dag at det ikke hadde vært noe problem dersom vi kun hadde hatt minstemann, da kunne man jo tatt seg igjen på dagtid i større grad, og hatt mer ro på dagtid/ ettermiddager. Da kunne vi lettere tillatt oss å ha en rar døgnrytme..

 

Men når vi har 5 andre vi må opp med om morgenen, 5 andre som skal fungere på skole (krever flere timer leksehjelp av oss foreldre på ettermiddager), skal på aktiviteter, ha besøk, og utover dette stelles med både i matveien, klesveien og følges opp på andre primære ting (foreldremøter, avslutninger osv). Feks dusjing må 4 av de eldre hjelpes, går jo raskt tid på dette også.

 

Husarbeid med 6 barn i hus krever jo mye, og det er jo en konsekvens av hvordan vi har stelt oss med 6 barn, men vi blir ekstra sårbare når ting ikke går etter våre planer eller forventninger. Vi hadde jo aldri trodd vi skulle få en slik urolig unge etter å ha hatt 5 før, som har roet seg etter 2 urolige måneder de første levemånedene.

 

Helsesøster sa jeg ikke hadde noe på jobb å gjøre når jeg ikke får sove, lett for hun å si kanskje, jeg må jo jobbe! Men jeg må jo ha søvn også!

 

Og jeg vet at jeg takler nattevåk bedre enn mannen, jeg vil i alle fall ikke ha hodet på jobb om jeg vet mannen står her hjemme og er frustrert og rådvill med en unge som hyler ustanselig. Og far er mer sta enn meg, for når han har bestemt seg for at ungen skal sove, så går han inn for det, så han kan stå å trille på en hylende unge, det klarer ikke jeg noe lenge.. Erfaringsmessig blir han bare mer oppkaret desto mer han skriker, og får i alle fall ikke sove, det er min oppfatning i alle fall.. Jeg tar han heller opp og venter litt før jeg forsøker på nytt..

 

Jeg gruer meg dersom mannen skal gå med lite søvn, det er egentlig like ille som min mangel på søvn. Nå har jeg kontroll i større grad på lillegull. Mannen blir i så dårlig humør og amper dersom han har sovet lite, dette er noe han har innfunnet seg med, og legger seg gjerne kl 21 dersom han kjenner han begynner å bli oppfarende. Jeg takler dårlig om han ikke beholder roen, så får dette eskalere ser jeg ikke bort fra at det kan bli uenigheter oss i mellom. Jeg hadde mye pga dette ønsket at lillegutt hadde roet seg før jeg slipper kontrollen på lillegutt, er liksom bare jeg som klarer roe han, og far har selvfølgelig fått prøvd..

 

Må høre med helsestasjonen igjen om de har flere råd, ingen ting har hjulpet så langt.. Ellers får jeg vel bare krysse fingre for at lillegutt roer seg, han har jo enda litt over en måned på seg, hehe..

 

 

 

 

 

Anonym poster: c00e0377eb287928f9ecc5e351962387

[Anonym bruker]

Har forresten hatt et barn som har slitt med ørebetennelser, og han fikk dren til slutt. Han ble henvist ØNH for undersøkelser, men da var det pgs mistanke/påvisning av gjentakende ørebetennelser hos fastlege, Ingen lege har sett snurten av ørebetennelse på lillegull, så tror nok ikke de vil henvise han til ØNH uten mistanke. Ved ørebetennelse hyler de mer intenst enn min gjør, og ofte har trommehinnen sprukket hos de av mine barn som har hatt dette, og gugge har kommet ut av øret. Ingen slike tegn hos lillegull, så jeg utelukker vel egentlig dette.

 

Ja, kanskje han har reflux? Han har brukt å gulpe en del.. Men jeg er tror ikke at dette ikke gir den hele forklaring dersom han har dette. Hvordan undersøker de i såfall dette? Får de noe for det?

 

Melkeallergi ja, det høres så vanskelig ut å unngå melk!! Hvordan gjør dere dette da? Hvilken melk gir dere, hvor kjøper jeg mme uten melk? Kunne jo vært verdt et forsøk, spesielt nå sålenge lillegutt ikke får så mye forskjellig å spise, enklere å teste ut dette da. Jeg drikker selv lite melk, og har ved flere anledninger gått dager uten melk, men ser ikke forskjell hos guttungen..

 

HI

 

Anonym poster: c00e0377eb287928f9ecc5e351962387

[Nettie+jentungen]

Har forresten hatt et barn som har slitt med ørebetennelser, og han fikk dren til slutt. Han ble henvist ØNH for undersøkelser, men da var det pgs mistanke/påvisning av gjentakende ørebetennelser hos fastlege, Ingen lege har sett snurten av ørebetennelse på lillegull, så tror nok ikke de vil henvise han til ØNH uten mistanke. Ved ørebetennelse hyler de mer intenst enn min gjør, og ofte har trommehinnen sprukket hos de av mine barn som har hatt dette, og gugge har kommet ut av øret. Ingen slike tegn hos lillegull, så jeg utelukker vel egentlig dette.

 

Ja, kanskje han har reflux? Han har brukt å gulpe en del.. Men jeg er tror ikke at dette ikke gir den hele forklaring dersom han har dette. Hvordan undersøker de i såfall dette? Får de noe for det?

 

Melkeallergi ja, det høres så vanskelig ut å unngå melk!! Hvordan gjør dere dette da? Hvilken melk gir dere, hvor kjøper jeg mme uten melk? Kunne jo vært verdt et forsøk, spesielt nå sålenge lillegutt ikke får så mye forskjellig å spise, enklere å teste ut dette da. Jeg drikker selv lite melk, og har ved flere anledninger gått dager uten melk, men ser ikke forskjell hos guttungen..

 

HI

 

Anonym poster: c00e0377eb287928f9ecc5e351962387

 

Det er virkelig vanskelig, det er tilsatt melk i alt for mye mat. MAn må rett og slett lese på alle etiketter. I tillegg omtales det jo ikke som melk, men myse, melkeprotein, fløte, tørrmelk, kasein osv. Det anbefales å gå uten melk i 3 uker for å se resultater, melken finnes nemlig lenge i kroppen. Men det anbefales også at man kun anbefaler å kutte ut melk i samråd med lege. Jeg drakk heller ikke mye melk, men la merke til at hun skrek veldig de gangen jeg fikk i meg større mengder melk. Da hun var mindre kastet hun også opp etter at jeg fikk i meg større mengder melk.

 

Nutramigen er melkefri, men den koster vel nærmere 250 kr for en boks. Man må til spesialist for å få den på blåresept. Den har en veldig spesiel smak som mange barn ikke liker, da anbefales det å ha i litt sukker og gradvis ha i mindre sukker.

 

I forhold til reflux - har du hevet hodeenden i senga?

[Ulldott]

Forsto jeg deg rett når jeg leste at han sover godt når han får sove sammen med deg? Jeg hadde rett og slett samsovet for å få nok søvn.

 

Jeg har erfaring med to barn som har tullet myyyye på nettene og etter å ha testet ut alle mulige metoder og teorier med førstemann valgte jeg å følge barnets behov/ønsker med andremann. Jeg fikk mye mer søvn på den måten.

Legg deg sammen med ham og sov når han sover slik at du får nok søvn til å holde ut til han blir eldre og du kan innføre mer rutiner.