Er det dette som kalles angst?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært stille og sjenert, gjør lite ut av meg og er en snill person. Ble gravid som 18-åring og har vært hjemmeværende med barnet mitt et par år. Nå er hun begynt i barnehage og jeg innser at jeg må begynne å ordne opp i livet mitt.

 

Problemet er at jeg er så redd for alt som er nytt! Jeg ønsker meg lappen, men har prøvd å kjøre noen ganger uten å like det, så nå vrenger det seg inni meg hvis jeg tenker på å prøve igjen. Det er veldig hemmende i hverdagen å ikke ha lappen, men jeg tør bare ikke begynne.

 

Jobb er også noe jeg gruer meg til, for jeg føler at jeg ikke klarer å ha ansvaret for noe som helst, er redd for at jeg ikke mestrer det.

 

Og så bor jeg hos min mor, jeg betaler husleie, men likevel.. jeg ser med skrekk på det å bo alene! Jeg ønsker å kjøpe leilighet, har egenkapital og får lån, men synes det er skremmende med alt man må passe på! Har ikke peiling på skatt og forsikring, og lignende.

 

Derfor så blir jeg værende i denne situasjonen. Uten eget hjem, lappen og jobb. Jeg er REDD for alt som er nytt som jeg ikke kan.

 

Er dette angst? Har aldri trodd jeg har angst før jeg begynte å tenke over hvorfor jeg er så redd for alt nytt..

 

Ellers er det kanskje bare det at jeg føler jeg aldri får til noe her i livet...

 

Anonym poster: 66a9f91913aca5c8385d4e637f41768d

[**¤¤**]

Tror ikke det er angst, men heller at du sliter med dårlig selvtillit. Ikke vær redd får å prøve noe nytt. Den som inte våger, inte vinne som man sier. Hvorfor ikke begynne å studere eller begynne med en jobb son ikke kreve så mye ansvar?

Lag deg ett mål som du vil oppnå i løpet av dagen, uke, måned og for ett år.

Ta et skritt av gangen og du vil vinne over ditt redsel.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke kalt det angst. Noen (som deg og meg) er mer redd for å prøve enn andre. Det er dumt, for det er så klart hemmende. Som regel henger det sammen med selvfølelsen, altså at du og jeg og folk som oss fester selv-verd til prestasjoner. Dermed blir ethvert nederlag et personlig nederlag som liksom sier noe om oss, i stedet for at man ganske enkelt tenker at man strøk på lappen og må prøve igjen.

Når man tenker slik ligger det stor risiko i å prøve ting, dessverre.

Det beste du kan gjøre er å legge din verdi et annet sted og tenke pytt dersom noe ikke går slik man vil. Myyye lettere sagt enn gjort, altså, det vet jeg. Men fullt mulig:)

 

Anonym poster: 88c4e1841bd2ddc8cdd52e3f8adef062

[Anonym bruker]

Jeg tror heller ikke det er en angst, men heller at du har få mestringsstrategier. Det at du ikke utfordrer deg sjøl på litt ubehagelige ting gjør at du blir mer og mer utrygg på deg sjøl og dine egne evner. Selvtillit og mestring henger sammen.

 

Hva med alt du klarer? Du er mamma og fikser det. Det er det største ansvaret et menneske kan ha - alt annet er mindre "farlig".

 

Lykke til - du klarer det hvis du lar deg sjøl prøve. Og husk - "øvelse gjør mester"

 

Anonym poster: 22f9ba12296e46efeddba62a031e937e

[Anonym bruker]

.

 

Anonym poster: 66a9f91913aca5c8385d4e637f41768d

[Anonym bruker]

Angst føles nok sterkere på kroppen. Kommer mer som anfall og gherne pustevansker. Men at du sliter med lav selvtillit er det vel ingen tvil om. Og du blir sikkert lett nervøs av tanken på å gjøre noe nytt og annerledes. Du kan nok ha godt av litt hjelp og veiledning for å tørre å gå utenfor din komfortsone :-)

 

Anonym poster: 058c950715feb460e249bf1b2bccd5f0