Har blitt klar over at vi egentlig er ganske ensomme

[Anonym bruker]

Denne jula må jeg innrømme at jeg har vært glad jeg har jobbet de to arbeidsdagene. Ellers hadde jeg ikke sett noen andre enn mannen og barna.

Julaften var vi hos svigers, 3. dag var svigerfamilien her pga bursdagsfeiring. Utenom det har vi ikke sett noen andre. Sånn er det alltid. Vi må invitere dersom vi skal få besøk. Ikke bor vi usentralt heller. Har mange "venner" som bor bare et steinkast unna oss, men ser dem kun om vi går til dem eller treffer dem utenfor. Noen av disse har jeg kjendt i 20 år.

 

Føler meg ensom rett og slett. Tror ikke noen har noe i mot oss egentlig. Vi er bare på forskjellige plan. Vi har en 7 åring og de har mye eldre barn. Ikke går bikkjene sammen heller. Økonomien deres er også mye bedre enn vår så vi er forskjellige der også.

 

Føler meg trist og ensom i dag. Hadde vært så koselig å feiret sammen med noen i kveld.

 

Anonym poster: af51ba5493ea5d5d5e554689ccfbf68d

[Gjest Malore]

sånn føler jeg det også... min familie og venner bor et stykke unna så har vært ganske ensom siden jeg flytta inn hos samboeren for tre år siden... det er nok desverre mange som føler seg ensomme:-/

[Anonym bruker]

Jeg har det helt likt. Ingen å feire med. Ingen som missliker meg men vi er de eneste som har barn og alle andre skal ut å feste. Bor på et nytt sted og kjenner ikke så mange heller.

 

Anonym poster: 57398b000a349dab170d507aebd95623

[Anonym bruker]

Trist at det er flere som har det som oss.

Stikker litt at jeg vet at de vennene våre som bor max 50 meter unna oss skal feire sammen. Men,men... Får ikke gjort noe med det.

 

Akkurat nå savner jeg familien min enormt. Alle har vært samlet hos mamma siden 2. juledag. Dessverre er de 140 mil unna.

 

Anonym poster: af51ba5493ea5d5d5e554689ccfbf68d

[Anonym bruker]

Sånn har vi det også. I tillegg jobber mannen min turnus på natt, og har jobbet helt siden 2.juledag nå, og skal jobbe til og med i morgen kveld, så jeg har vært alene med barna i flere dager..

 

Vi har også mange bekjente, men ingen som inviterer oss. Tror vi er ganske så normale, men vet jeg har problemer på å slippe folk innpå meg, fordi jeg er redd for å "forstyrre" de. Tenker at alle er opptatt med sitt, osv..så jeg har ingen nære venner/vennepar.

 

Familiene våre bor langt unna, så ingen julebesøk i det hele tatt i år. Men vi gjør det beste ut av det, og koser oss sammen vi fire. Ungene merker ikke så mye til det, tror jeg. De har heldigvis nabounger å leke med, og i kveld skal vi gå nyttårsbukk her, sammen med noen fra nabolaget. Men etterpå går vi hjem til oss, og i kveld klokken tolv blir d meg og gutten min på åtte som ser på rakettene. Regner med at fireåringen har slokna da, og mannen min skal på jobb.

 

Neste år håper jeg at vi drar til syden istedet :-)

 

Føler også at "løpet er kjørt" for å få nye vennskap, de fleste har nok venner allerede, så føler meg alltid som en inntrenger om jeg er noe sted der flere kjenner hverandre fra før.. trist, men sant...

 

Anonym poster: d43a1419a72e1882568982fa697b7617