Flere som har det slik?

[Anonym bruker]

Jeg er veldig veldig mistenksom. Føler meg uvelkommen heletiden, og føler at jeg ikke "er" noe... Ingen kan være glad i meg???

Noen flere??

 

Anonym poster: 97fb7fcb41c91023111878b7e9e810b3

[Februargullet2013]

Nei, heldigvis ikke,kan ikke være noe god følelse

[Anonym bruker]

Ja. Har det desverre på akkurat samne måte . Følte meg nesten litt "lettet" når jeg leste dette. Trodde jeg var den eneste som følte det slik..

 

Anonym poster: 5e4ae543629bca7fe0db122363ab48e1

[Anonym bruker]

Jeg føler det ofte slik men det kommer jo av at jeg har sosial angst da.

Heldigvis ikke verre i dag en at jeg fungerer men er aldri der hen at jeg føler meg tygg og kan være helt meg selv og slappe av sammen med andre en barna mine

 

Anonym poster: 09cd6c0680c0e1668046565514fafd91

[Anonym bruker]

Samboeren min har det slik, han har sosial angst da, og har gått på antidepressiva for det (han syntes ikke det hjalp)

 

Anonym poster: 53a5da41df7e302c184991efbd607c05

[Anonym bruker]

Dere som har det på samme måte, og mulig det har blitt bedre hos dere, hva gjør dere med det?? Jeg står veldig fast...

 

Anonym poster: 97fb7fcb41c91023111878b7e9e810b3

 

Anonym poster: 97fb7fcb41c91023111878b7e9e810b3

[Anonym bruker]

Jepp!

Passet aldri inn på skolen, har aldri passet inn i familien min, sliter med å få meg venner. VET at ingen liker meg. Jeg merker jeg lett får noia og blir redd for at vennene mine ikke vil være venner med meg lengre. Overtenker alt mine venner og min familie sier, studerer og overtenker blikk og ansiktsutrykket til min far, for han har jeg alltid vært livredd for å skuffe, og føler jeg alltid gjør det.

Er så sjenert at jeg knapt klarer å snakke med min egen familie.

Er singel mamma og kommer alltid til å være det siden ingen mann kommer til å forelske seg i meg. Hater livet mitt, hater meg selv!

 

Anonym poster: 1c9f9ea2f418c20e28ed5a1973e896c5

[Anonym bruker]

Jeg føler det også sånn. Klarer ikke å tenke annerledes, det er helt fremmed for meg. Har gått til psykolog i noen år, men det hjelper ikke.

 

Anonym poster: d1a01c4e7f69a57460b5465e74be2c8b

[Tante_Esel]

begynn å sette pris på dere selv i det små... eks si til deg selv at du liker deg selv i speilet hver morgen, gå tur i skogen, og kjenn... skogen dømmer dere aldri...

 

tenk over: hva er det jeg er redd for at andre skal se "ta meg" på? og hvorfor betyr det så mye for meg?

 

Lag en liste over ting du vil med livet ditt. Hva kan du gjøre for å komme dit?

 

Ta kontakt med psykolog, eller bruk en god venn...

 

Skrik ut alt ditt sinne, og tillat deg å være deg selv... du er god nok...

 

Healing kan hjelpe mot noe av dette... for du vil finne den sanne deg... finne tilbake til skaperkraften og kreativiteten, og det som ligger latent i deg fra du var liten....

[Anonym bruker]

Legg til denne følelsen av at alle ser på deg, så har du meg. Jeg hadde sminket meg en dag, noe jeg ikke gjør hver dag, men ikke noe stort, jevnet huden litt og litt mascara. Det var virkelig ikke noe stort eller svært synlig. Da jeg kom i butikken syntes jeg ALLE så på meg. Fikk helt noia. Styrte rett inn på do for å se meg i speilet. Ofte føler jeg at alle ser på meg, og ofte styrer jeg unne, forkorter handelturen, må innom en plass med speil. Nå er jeg ei stor dame på 130 kg, så egentlig utelukker jeg ikke at folk glor og at følelsen av å være iakttatt er reell...

 

Anonym poster: b321153e6d0f6fee7f2568ca14c69cc7