Hva er det med jenta mi?

[Anonym bruker]

Jenta mi er 6 år og går i første klasse.

 

Hun har alltid vert en veldig intellegent jente. Var veldig tidlig ute med det meste. Hun er har et veldig "voksent" språk. Og hun bruker mange fremmedord som ikke er vanlig for barn på hennes alder. Hun bruker også en del bokmål når hun snakker. (Vi bor på vestlandet)

 

Men hun sliter med det sosiale. Hun kjente ingen av jentene i klassen og hun har gått mye alene i friminuttene og på SFO. Men det har bedret seg litt nå siste mnd. Hun er litt av en "besservisser". og er veldig opptatt av at alle følger reglene som er satt.

Er redd hun dytter de andre unna med å være på denne måten. Vi har snakket mye om det hjemme, men vet hun sliter med å følge det opp på skolen.

 

Hun er også veldig urolig i kroppen. Greier ikke å sitte stille, og om hun sitter i sofaen er gjerne føttene oppetter veggen og hodet henger utenfor kanten.

Hun kobler seg veldig ut når hun ser tv, og da er det helt umulig å få kontakt med henne.

 

Hun snakker en del om at hun ikke liker livet sitt. Hun kan finne på å si at det ikke er verdt å leve. At alt er trist og at vi ikke er glad i henne. Noe vi selvfølgelig prøver å fortelle henne at vi er. Dette er tøft å høre for en mamma. Jeg planlegger å ta kontakt med helsestasjonen for å søke råd der.

 

På min side av familien har vi flere tilfeller av asbergersyndrom, også i nær familie. Tenker meg litt redd på at det kan være noe jenta også kan ha.

Må legge til at skolen ikke har kommet med noen bekymring angående barnet. Hun greier seg godt faglig, og de jobber med det sosiale.

 

Noen som har noen tanker eller råd?

 

 

 

 

Anonym poster: 373401f005a1090d37f05f2829669c0a

[Anonym bruker]

Gå til bokstavbarna.com og meld deg inn der : )

 

Anonym poster: 65ad5b763cb0ec848ac564ddf6020c1f

[Anonym bruker]

Mitt første innfall er asbergers eller autisme. Det tenker jeg fordi hun er smart, opptatt av regler og sliter med det sosiale.

Har en god venn som er jurist og han er autist. Veldig intelligent, men ikke så god på sosiale koder. Det er noe han har måtte lære seg med mye trening og øving. Men det er slett ingen umulighet og så lenge dere får litt hjelp og veiledning på veien så har jenta deres alle muligheter i verden.

 

Anonym poster: 82435d280c3d54a8ae77881f02ecb02a

[♥Madam Mim♥]

Ville ratt det opp med fastlegen og tatt det derfra.

 

Tør ikke uttale meg om hva jeg tror "feiler" jenta de, men det er tydelig at hun har det vanskelig og jeg synes det var sårt å lese at hun i en alder av 6 år synes livet ikke bestandig er verdt å leve!!

 

jeg kan bare tenke meg hvordan dere forelsre føler det når hun forteller slike ting til dere!!

 

Lykke til, håper dere kommer til bunns i dette :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:)

 

Ja det er utrolig sårt å høre sitt eget barn si at livet ikke er verdt å leve. Dette er noe som kommer i perioder,kke noe hun sier hele tiden. Men det er ikke slik det skal være.

 

Jeg tenker ofte at det sikkert ikke er noe. Men så er det denne magefølelsen som hvisker i øret at hun ikke er som alle andre.

 

 

 

Anonym poster: 373401f005a1090d37f05f2829669c0a

[Anonym bruker]

Jeg foreslår at du tar kontakt med kontaktlæreren på skolen, og ber om et tverrfaglig møte. På et slikt møte stiller det representanter fra ulike instanser. Se link her:

 

https://www.lorenskog.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=2829&AId=2504&eid=127

 

Du kjenner barnet ditt best, og læreren føler kanskje at han / hun ikke kjenner barnet godt nok enda til å henvise etc. Men det er jo tydelig ut fra det du skriver at hun sliter med det sosiale på skolen. Mulig læreren ikke vet om alt heller; lærerne har jo ikke alle inspeksjonene ute. Og da er det jo mange barn man skal følge med på.

 

Flott at du tar grep!

 

Hilsen en lærer.

 

Anonym poster: 3d6f64ebece2ad76ae2a98060488ffd7

[Anonym bruker]

Jeg tror det er vanskelig og nesten umulig for oss her inne å si noe om hva det er med jenta di helt sikkert. Men det jeg synes du skal gjøre er å følge magefølelsen din. Ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen og spør om de kan henvise dere videre til bup. Eller dere kan melde jenta opp til PPT for å begynne i en ende der. Det er mange fagfolk som kan hjelpe dere å bekrefte eller avkrefte dine mistanker, men da må dere søke hjelp. Jo tidligere, jo bedre.

 

Min sønn begynte i 10 års alderen å vise tegn til depresjon og kunne si at han ikke gledet seg til noe, og ikke hadde grunn til å leve. Vi fikk vite at på skolen trakk han seg unna de andre barna og hadde svært få venner. Dette forsterket seg til selvmordstanker i 14 års alderen. Da vi tok skikkelig tak i situasjonen, viste det seg at gutten vår hadde blitt utestengt og mobbet på skolen i mange år! Og vi som gikk og lurte på om han hadde problemer med det sosiale samspillet og at det var bare slik han var!!

 

Nå er gutten 18 år og begynner å komme seg ut av traumene han har opplevd, det har vært en lang vei å gå.

 

Det som jeg synes er det viktigste dere tar tak i er stemningsleie hennes og finner ut hvorfor hun har slike tanker. Ta det på alvor, ikke vent, fordi det kan bli så mye værre.

 

Jeg vet hvor vanskelig det er å være bekymret for barnet sitt. Sender deg en klem.

 

Anonym poster: b506402adae73bdb7f904be09417076b

[ny vestfold]

Mitt barn er litt som jenta de, og hun har barneautisme og adhd. Få henvisning til bupa el autisme senter.

[Tutta89]

Det høres ut som hun kan være innen autismespekteret. Sønnen min er nå under utredning for autisme og epilepsi. Vi har også flere med asbergers i familien så det er genetisk! Lykke til videre, det er ikke lett å ha et barn som er annerledes.. Min gutt er bare 3 enda, men ser stor forskjell på han og andre barn allerede.

 

Klem

[Tutta89]

Jeg tok det opp med leger uten å bli hørt. Kontakt PPT/BUPP så får du sikkert hjelp der :-) Det løsnet hos oss da vi var på utredning på SSE, de fanget opp alt det samme jeg hadde reagert på, så nå er utredning på gang ang autisme også