jeg rakk å se farmoren min..

[Anonym bruker]

Hun er ikke død enda, men har vært hos henne nesten hver dag i hele julen. Igår før vi reiste, fikk hun en god klem og sa at jeg var glad i henne og at hun måtte sove godt..

Ikveld fikk jeg helt sjokk her for meg selv, hvor vondt d faktisk gjør:( jeg får ikke se henne i live igjen..

Idag har hun knapt åpnet øynene og klarer ikke drikke lenger slik hun gjorde igår og idag fikk de ikke i henne mat, selv om de mater.

Sitter igjen med følelsen av at hun ventet på at jeg skulle komme på besøk... Har d vondt idag jeg i hjerterota mi:(

 

Anonym poster: cb0750205e2759f22e89394d3261a8b2

[Frufluffy]

Åå jeg vet hvordan du har det og jeg vet hvor vondt det gjør.

 

Jeg fikk sagt farvel til farmoren min på samme måte, men det er grusomt å gå ut av rommet å vite at du aldri skal se henne igjen i live.

Farfar døde få timer etter at foreldrene mine kom tilbake fra utlandet, jeg snakket med dem før på dagen og de sa de kom til å komme hjem med første fly,

 

Jeg kan jo ikke si noe som trøster annet enn at jeg føler med deg ... klem

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det samme med min morfar i 2006. Jeg kom hjem med flyet klokken 18.40, var på besøk på sykehuset senere om kvelden, og litt over midnatt sovnet han stille inn, gode morfaren min... Jeg savner ham fremdeles, får tårer i øynene av å se Vaffelhjarte på tv og tenker på ham ofte.

 

Min farmor rakk jeg ikke hjem til. Hun døde natten før jeg kom hjem, og jeg kom hjem til tomt hus.. Hun bodde i samme hus som oss, og det å se det mørke kjøkkenet når jeg kom, er den verste følelsen jeg har hatt noen gang. Klarer ikke å la være å gråte når jeg skriver dette, og det er 12 år siden. De andre besteforeldrene døde tidlig...

 

Det er vondt lenge, men så blir det vemodig, og du husker de gode stundene best:)

 

Anonym poster: 1bf19731428915a8a76ba3f700c58585

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkurat slik som deg, bare at det var med min tante. Hun hadde lenge vært syk, og jeg bodde sørpå, mens hun bodde helt i nord. Hun hadde skranglet lenge, og ble dårligere og dårligere. Tilslutt bestilte jeg meg billett og klarte å komme meg oppover. I det jeg kom inn døra sa hun "endelig, endelig kom du". Hun hadde ikke sagt noe til noen på nesten én uke. Hun fikk en god klem av meg, så sovnet hun inn bare en halv time etter jeg kom.

Da følte jeg at hun hadde ventet på meg, og klarte å falle til ro da hun fikk sagt "hade" til meg. Jeg var den eneste niesen hennes, og vi hadde et veldig nært forhold.

Fikk også en følelse av at hun hadde ventet på meg, men er så glad for at jeg rakk å komme. Men det gjorde utrolig godt å få se henne og si et ordentlig favell til verdens beste tante

 

Anonym poster: a20a5a4ef3830a92c60fb4aaee45a487

[moota m storebror&lillebror]

Var det du som skrev her inne før jul og var redd for at du ikke skulle få rekke å se din farmor igjen?

 

Det var i alle fall godt at du fikk se henne igjen og føle at du fikk litt tid med henne

[Anonym bruker]

Onkelen min døde i går

Veldig lei meg jeg også. Han ble bare 62 år

 

Anonym poster: 2b1f8d3ccf74fe380997fb319bcec5d7

[Anonym bruker]

Ja d var meg som skrev før jul. Har lyst til å reise tilbake men vet at hun er på vei bort nå

 

Anonym poster: e25c53cf64195a2046b6612f398f8505

[prøver1gang]

Vet nøyaktig hvordan du har det!! Min farmor døde 3 desember. Jeg var der 2 desember, da var hun litt våken, og hun tok hånden min og klemte den hardt. Vi visste alle hvem vei dette skulle gå, men ikke så fort. Hun ble syk i sommer. Fikk sms fra min mor den 3 desember hvor hun lurte på om jeg ville være med henne sitte hos farmor den natten fordi den dagen var det ingen som fikk kontakt med henne. Jeg svarte selvfølgelig ja, og 5 min senere kom beskjeden om at hun var død!! Det er fortsatt helt uvirkelig, at jeg0aldri mer får se farmor, jeg hører stemmen hennes i hodet, og ser henne for meg. Og gråter stadig over tapet av henne. Er ofte på graven og tenner lys, gråter og snakker til henne.