Synes så synd på gutten min

[Anonym bruker]

som må være enebarn. Vi kan ikke gi ham søsken fordi jeg har fått beskjed om at vi ikke kan få fler barn. Han er 1 år og jeg tenker at han vil savne det. Blir så lei meg. Skulle gjerne hatt fler, men sånn gikk det ikke

 

Anonym poster: 5b5b8da9f85b3712e512aaaf4536108d

[Anonym bruker]

Adoptere?

 

Anonym poster: d69c6b4ec98d5b54cf14a077d1a38438

[Februargullet2013]

ta til dere en til

[Anonym bruker]

Vi har ikke råd til å adoptere dessverre, det skulle jeg gjerne gjort, men har ikke 3 - 400 000.

 

HI

 

Anonym poster: 5b5b8da9f85b3712e512aaaf4536108d

[Gjest SprøstektLøk]

Han kan jo ikke savne noe han aldri har hatt

 

Sånn er det desverre noen ganger, han får nok et fint liv uten søsken også.

[Anonym bruker]

Er redd for at han vil føle seg ensom og mindreverdig i forhold til andre? Noen her som har enebarn og hvordan går det?

 

HI

 

Anonym poster: 5b5b8da9f85b3712e512aaaf4536108d

[Honningmelon]

Joda, man kan fint savne noe man aldri har hatt. Jeg er enebarn, og har alltid savnet søsken. Når det er sagt, så er det heller ikke verdens undergang. Jeg har hatt en fin oppvekst med mange venner og søskenbarn på min egen alder. Dette er noe dere ikke kan noe for, så ikke tenk på at dere ikke får gitt han søsken :-)

[Anonym bruker]

Det går nok så fint så. Jeg tror ikke jeg likte mine søsken en gang før jeg ble voksen

 

Anonym poster: 168ade661fc01a08ac21cec0de7ec8b3

[Sol Skippertaksdronning]

Kan dere være fosterhjem da? Høres jo ut som om dere har mye å gi et barn

[holahopp]

jeg skulle og til og skrive fosterhjem ja. Det er mange barn som trenger hjelp

[Anonym bruker]

Dere kan jo gjøre mye for at han ikke skal bli ensom da...

 

Jeg har f.eks mine nevøer og nieser her veldig ofte, de er her på middag, på overnatting, tar de med i svømmehall, på skøytebanen osv. De er veldig knyttet til oss, glad i oss og ikke minst har et veldig tett forhold til mine barn. Om barnet ditt har søskenbarn kan du sørge for at de får et tett og nært forhold i oppveksten.

 

Du kan sørge for at barnet ditt får nære og gode venner, min eldste sønn er 11 år og har en veldig god venn som her her mye. Vi har han med oss på stranda, har han på overnatting, tar han med på skogsturer osv osv, de er veldig gode venner. Sønnen min er med hans familie på hytta, overnatter hos dem osv. De har lekt med hverandre daglig siden de var 2 år gamle og er verdens beste venner, er ganske sikker på at det vennskapet er bunnsolid og kommer vare til de blir gamle og grå.

 

Dere kan også bli f.eks besøkshjem, å få et eller flere barn på besøk hver tredje helg. De fleste barn som har besøkshjem er helt friske, men har foreldre som trenger avlastning pga sykdom, fordi de er alene om omsorgen e.l. En venninne av meg har et søskenpar på besøk hver tredje helg, flotte barn som har en enslig mor som er kronisk syk og derfor trenger litt avlastning.

 

Dere kan også bli forsterforeldre....

 

Det er mye dere kan gjøre for at barnet deres ikke skal bli ensom, når det først er slik at dere ikke kan få flere barn må dere bare gjøre det beste ut av det.

 

Anonym poster: 9ac85de79051386e1c5be896f2e356f1

[Anonym bruker]

Min samboer er enebarn og har aldri savnet søsken. Faktisk ville han egentlig at vi skulle stoppe etter førstemann fordi han ville unne sønnen vår den fantastiske enebarntilværelsen Men jeg ville ha en til, og sånn ble det. Min samboer har hatt en super oppvekst, men uten å bli bortskjemt som mange enebarn kan bli.

 

Anonym poster: 3937e7d4bd95268df3c3f630894974a9

[BikkjeBisk]

Er redd for at han vil føle seg ensom og mindreverdig i forhold til andre? Noen her som har enebarn og hvordan går det?

 

HI

 

Anonym poster: 5b5b8da9f85b3712e512aaaf4536108d

 

Har han ikke søskenbarn da som han kan få et nært forhold til?

[Anonym bruker]

Trust me, det finnes mye værre ting her i livet enn å være enebarn..

 

Anonym poster: a08dcadbf60d74ce0f3c1c0aee5408c3

[Anonym bruker]

Han har ikke noen søskenbarn på sin alder, de han har bor på andre siden av landet:( Fosterhjem kan man jo saktens vurdere, men de kan bli fratatt deg når som helst, noe som jo vil bli vondt for sønnen vår og for oss. Fosterhjem er supert, men man må altså i retten en gang i året fordi foreldrene til barna har krav om høring om å få barnet tilbake.

 

HI

 

Anonym poster: 5b5b8da9f85b3712e512aaaf4536108d

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er enebarn selv fordi mine foreldre ikke kunne få flere barn, det er ikke verdens undergang, det er bare viltig å sørge for at barnet får masse kontakt med andre barn. Mine foreldre hadde veldig "åpen dør" politikk med mine venner og jeg kan ikke si at jeg følte meg ensem eller savnet søsken som barn. Jeg lærte også å kunne klare meg selv, trives i eget selskap like mye som med andre, leke for meg selv og bli fort kjent med nye folk.

Jeg ble ikke spesielt bortskjemt, snarere tvert imot: siden mine foreldre hadde 100% oppmerksomhet rettet mot meg var det ikke stor margin for å gjøre feil og skyhøye forventninger til enhver ift oppførsel, karakterer og andre prestasjoner. Har nok senskader i form av skikkelig flinkpike syndrom.

Jeg fikke også oppleve masse som jeg ellers ikke ville fått oppleve om jeg hadde hatt søsken, som å reise mye, med og uten foreldrene mine, eller drive med masse aktiviteter.

Jeg fikk etter hvert 2 kusiner (5 og 7 år yngre) som jeg er veldig knyttet til, samt nære venner.

Det er først nå som mine foreldre blir eldre at jeg savner søsken, men det er mest fordi jeg er i Norge og de er i utlandet, jeg skulle så gjerne vært der for dem når de blir pleietrengende

 

Dette ble langt, men jeg ville bare formidle at dette går fint vet du!

 

Anonym poster: c3ac1fd0f169d8f911b4875fca07ec19