Jeg er dritredd hunder!! :(

[Anonym bruker]

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg synes dette er slitsomt, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det. Jeg prøver så godt jeg kan, men begynner å svette av redsel når jeg er på besøk hos folk som har hunder. Idag var jeg til min tante og onkel- er der ganske ofte, og dem har 2 hunder. Jeg blir bare sittende i en sofa og følger med hvor hundene er til en hver tid. Bare dem kommer nær havner jeg fort OPPÅ sofakanten, for å være sikker på å ikke bli "tadd". Jeg vet ikke hva som gjør meg så redd, men synes det er trist. Jeg prøver å jobbe med meg selv, men aner ikke hva jeg kan gjøre. Men jeg klarer ikke å slappe av, og er kjempestresset.

 

Noen som har vært redd hunder- og kommet over skrekken? Hvordan gjorde dere det?

Kjenner at jeg kan virkelig ikke ha det slik lengre, men jeg vet ikke hva som gjør meg så redd. Vet jo at dem ikke biter...

håper virkelig ikke at jeg skremmer barna, selv om jeg vet at det er en fare for det. Heldigvis leker dem fint med hundene, men jeg må ta meg selv hardt i skinnet for at jeg ikke skal gripe inn når hundene går bort for å lukte på dem osv. Jeg må somregel snu meg bort, og be de andre passe på. Vet det høres sykt ut, men er såvidt jeg tørr å hente barna om det skulle skje noe! Sånnsett føler jeg meg som en grusom mor, for det er jo egentlig verdens snilleste hunder!

 

Anonym poster: 67a3d24968557c958169924cfa9b570f

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Det er nok stor fare for at barna dine "arver" din hundefobi ja, dersom de ser at du er redd hunder så tror de at hunder er farlig. Hva med å begynne med å dra på besøk til noen som har en liten valp da, hvis det er mulig?

[♥Madam Mim♥]

Huff det høres ikke godt ut..!

 

Har selv 2 hunder så er ikke redd, men jeg kjenner ei som omtrent klatrer opp i nærmeste tre dersom en hund nærmer seg, en katt også for den sakens skyld!!!

 

Har ikke noen konkrete tips som jeg bet fungerer dessverre, men hva med å forsøke å begynne å hilse på bittesmå hunder av typen veskehund? Når du er trygg på den så går du et hakk opp på størrelse?

Vet ikke om jeg tror på det selv, men hypnose skal vel også kunne hjelpe på mange problemer :-)

[Anonym bruker]

Det er nok stor fare for at barna dine "arver" din hundefobi ja, dersom de ser at du er redd hunder så tror de at hunder er farlig. Hva med å begynne med å dra på besøk til noen som har en liten valp da, hvis det er mulig?

de jeg var hos idag har en liten valp, men jeg greier ikke venne meg til den. Jeg prøver så hardt, men bare den er ett par meter i fra meg vil jeg løpe avgårde. Er helt sykt!

Er der ofte og kan vel si at jeg på en måte kjenner hundene godt. De har hatt den ene hunden i 11 år, så fatter ikke hvorfor jeg skal være så redd. Dem er jo snille!

 

Anonym poster: 67a3d24968557c958169924cfa9b570f

[Frufluffy]

Hei.

Jeg elsker hunder og har jo ingen gode råd, men jeg må gi deg ros fordi du prøver så hardt å ikke skremme barna. Det er jo beundringsverdig at du lar barna leke med hundene isteden for å nappe dem til deg som jeg så ofte ser at redde mammaer gjør.

 

Det skaper jo redde barn. Jeg syns du skal være ærlig med tanten og onkelen din og si at siden du er så redd så ber du dem gå i mellom eller hjelpe barne om det er noe når de leker med hundene.

 

Har hørt om folk som får god hjelp av kurs og andre "eksperter", men har ingen forslag

[Anonym bruker]

Hele familien vet at jeg er kjemperedd, og jeg har lagt litt "ansvar" på dem til lære barna å være sammen med dyrene. Dem synes det er helt greit, og er snar med å gi beskjed til hundene om det blir for voldsomt eller dem gjør noe som ikke er greit. Jeg vil ikke at barna skal ha samme angsten som meg, for det er faktisk forferdelig i dagens samfunn. Flere og flere får hunder, og nå møter man på hunder i nesten alle husene man drar til (hvertfall i min omgangskrets).

Jeg synes de er flinke, og dem respekterer skrekken min. Derfor er det også litt tryggere for meg å dra dit, selv om jeg sitter sammenkrøket innerst i hjørnet på sofaen.

 

 

Anonym poster: 67a3d24968557c958169924cfa9b570f

[Anonym bruker]

Jeg har vært redd hunder hele mitt liv, opplært av min mamma som også er redd hunder I fjor fikk min søster hund (jepp, hun lot seg ikke påvirke av min mors fobi), en svær fransk mastiff. Vurderte faktisk seriøst å kutte kraftig ned på kontakten med søsteren min, sier litt om min redsel. Uansett, mitt beste råd er å fortsette som nå: Eksponering. Har hjulpet her, i alle fall. Jeg klapper ikke hunden, men jeg utstår i alle fall dens nærvær.

 

Anonym poster: 247d12ef02b320f897ab64ee99a84cc6

[Catlady]

Kanskje dette er noe du burde fått litt proffosjonell hjelp til.

Det høres veldig slitsomt ut, og det høres ut som om du vet at det er en irrasjonell frykt du har. Og ikke minst er det trist og skadelig for barna om de overtar din frykt ..