Trenger hjelp til disiplin på barna mine!!!

[LillaGorilla♥♥]

Her er det nok dere foreldre som er hovedproblemet, og dere trenger kanskje hjelp til å endre måten dere oppdrar barna på.

 

Dette med strykejernet kan dere skylde dere selv for.

[Anonym bruker]

Skjønner godt dere blir frustrerte over jenta deres som til stadighet gjør ugang. Men om at dere kjefter ikke fungerer, så må dere begynne å se etter andre alternativer for korrigering.

Og husk! Det man gir mest OPPMERKSOMHET på er det man får mer av. Om barnet ser på seg selv som en som gjør ugang, så er det netopp dette hun vil gjøre, selvom hun vet det er feil. Jeg er utdannet barnevernpedagog og førskolelærer og har lest masse om dette (også prøvd ut i praksis på vanskelige barn). Sett opp en plan som begge dere foreldre følger. Hovedpunktet skal være å gi henne MASSE oppmuntring, ros og oppmerksomhet på alt det positive som hun gjør. Overse de småtingene som er negative og gi konkrete og korte beskjeder dersom hun gjør noe hun absolutt ikke skal.. Etter et par tre uker skal dere se at dere har ei jente som virkelig ønsker å gjøre mye positivt og som ikke svarer tilbake. Evt kan dere bruke belønning som klistremerker de dagene hun generelt har vært flink. Nå hun har vært flink, så ha en liten koselig samtale der dere skryter av noe av de gode tingene hun har gjort. Fungerer som bare det! Lykke til, dette klarer dere om dere bare går inn for det!!!!

 

Anonym poster: 49cb9740b2c749734a6ff29fc01f65a9

[Gjest Antarctica]

Vi har aldri fjernet ting pga ungene. De må lære å la ting stå i fred! Jeg kan fint gå fra strykejernet uten at de skal stryke parketten av den grunn. Man MÅ ikke alltid ta vekk alt, men noen unger er sånn at man må.

 

Ring hs, lege eller noen som kan henvise dere. Høres ut som om dere har kommet litt skeivt ut.

 

Anonym poster: c5170486aed5f8863907b1408aeae719

 

HELT uenig. Lærte som første punkt hos helsestasjonen (allerede på 6-ukerskontrollen) at NÅ er tida for å gjøre huset barnesikkert, og et absolutt minstemål er sikkerhetsplugger i alle stikkontakter, og ALDRI ha fram strykejernet mens barnet er våken. Ett sekunds uoppmerksomhet, og ungen får det i knollen, tungt og glovarmt! Det er like basalt som å ikke forlate et barn på stellebordet.

[Anonym bruker]

Vil bare si at strykejernet sto på gulvet, det sto ikke høyt oppe slik at det var fare for at noen skulle få det over seg. Og nå som sinnet har roet seg er jeg selvfølgelig glad for at det bare gikk utover gulvet.

 

Jeg vet at vi kjefter mye, det er en kombinasjon av to tette og lite søvn. Tror vi skal prøve det tipset om mye ros for det positive og heller overse det negative (til en viss grad). Føler meg som en grusom mor, men håper virkelig det blir bedre om vi setter i gang noen tiltak.

 

HI

 

Anonym poster: ab0a9da26329d038b02a58f302c0c7f1

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene, men prøver meg likevel;

 

Jeg har stor tro på at barn gjør som sine foreldre. Kjefter du, så kjefter barna tilbake. Er du utydelig i oppdragelsen, så blir de utrygge og uberegnelige. Er du en trygg og stødig voksen og har tydelige grenser - så går mesteparten av oppdragelsen av seg selv. Men det krever altså at ditt ord er lov - uansett. Det er helt greit å trøste, det er greit å forklare, men nei betyr nei og det er du som bestemmer. (når det er sagt så tror jeg også at man noen ganger etter et litt forhastet nei kan forhandle fram et kompromiss).

 

Ut over det: fireåringer og toåringer gjør ting de ikke har lov til. Sier du "ikke putt perler i nesa!" så putter de perler i nesa. Det er en naturlov, det ligger i en fireårings natur å teste ting. Helt alvorlig; barn er programmert fra naturens side med masse nysgjerrighet samtidig som hjernen på ingen måte er moden nok til avansert konsekvenstenking. Det er sånn de skal lære... og da er det foreldrenes jobb å alltid passe på. Desverre innebærer det at det noen ganger er risikosport å gå på do i to minutter... MEN - det betyr selvsagt ikke at man ikke i ettertid skal påpeke at det var galt, det er jo der konseptet oppdragelse slår inn

 

Den eneste måten et barn kan lære at noe er galt eller dumt på, er å gjøre det og oppdage enten igjennom en uheldig konsekvens eller refs fra mor eller far at det var kanskje ikke så lurt.

 

Anonym poster: 1b5603c4bed15eafbbd8d3123e9986b4

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke å bare fortelle en 4 åring at deter farlig å dermed regne med at hun ikke gjør det!

Husker selv når jeg var liten å foreldrene mine sa at jeg ikke kunne gjøre noe fordi det var farlig,da måtte meg og søsteren min alltid teste det ut selv når foreldrene ikke så på.

 

 

Anonym poster: e1c4d5f678d317acc2e03c2307fa3de0

[Cinnamon4]

Velg dine kamper. Overse det som ikke er "farlig" eller "viktig" for videre utvikling og bruk energi på det som er. Da blir det mindre kjefting generelt. Kjefting bør heller ikke være første reaksjon, hva med å prøve å forklare hvorfor det ikke er lov, hva som kan skje etc. Når ikke det inn er det ikke lenger noe å diskutere, fjern barnet fra situasjonen. Å sende barnet inn på rommet er ingen straff, der er det jo leker og masse å finne på

 

Men, velg dine kamper heller!

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke barn skal få straff når de innrømmer at de har gjort noe feil. Da bør de bli fortalt at det er bra at hun er ærlig, og dere bør sette dete ned med henne ig snakke med henne.

Syns som mange over her at et strykejern eller andre ting som kan skade de eller andre ting, ikke bør stå fremme.

Hvis de har for vane å ødelegge lekene sine kan det være en måte for dem å få ut sinne på. Kanskje hun har masse vonde tanker og følelser hun ikke får satt ord på og som hun vil dere skal se.

Jeg tror ikke kjeft virker på barn, de blir redde og trekker seg unna. Det er lov å være steng, men tilogmed jeg hadde blitt redd hvis en bokstnt menneske hadde kjeftet meg huden full. Tenk hvordan det er for et lite barn når et av menneskene hun stoler på oppfører seg sånn.

 

Anonym poster: 7eb4f12f0c216a2994355b3925523416

[Gjest Morn du]

De utrolige årene er et fint kurs for alle foreldre, spesielt de som har satt seg litt fast. Lykke til

[Anonym bruker]

Vi har aldri fjernet ting pga ungene. De må lære å la ting stå i fred! Jeg kan fint gå fra strykejernet uten at de skal stryke parketten av den grunn. Man MÅ ikke alltid ta vekk alt, men noen unger er sånn at man må.

 

Ring hs, lege eller noen som kan henvise dere. Høres ut som om dere har kommet litt skeivt ut.

 

Anonym poster: c5170486aed5f8863907b1408aeae719

 

HELT uenig. Lærte som første punkt hos helsestasjonen (allerede på 6-ukerskontrollen) at NÅ er tida for å gjøre huset barnesikkert, og et absolutt minstemål er sikkerhetsplugger i alle stikkontakter, og ALDRI ha fram strykejernet mens barnet er våken. Ett sekunds uoppmerksomhet, og ungen får det i knollen, tungt og glovarmt! Det er like basalt som å ikke forlate et barn på stellebordet.

 

Det skal du få lov til å være. jeg har ikke barnesikret en ting, bortsett fra trappa. Her har alt stått på samme plass som alltid. jeg har aldri opplevd at ungene har puttet noe i stikkontaktene, helt utover hele melposen, klippet istykker hår på dukkene eller tømt klorinflaska. De har aldri noensinne gjort noe sånt .

 

Anonym poster: c5170486aed5f8863907b1408aeae719

[NormaJean]

Jeg føler med deg HI.

Mine har ikke ødelagt noe, men herregud det er en utfordring om dagen. Føler at det kom litt ut av det blå, 4 åringen har plutselig begynt å slenge med leppa og 2 åringen henger seg på. Føler meg tatt på sengen, har liksom ikke en smart teknikk inne for å ta dette ved roten.

Men les litt om PMTO, jeg har gått på litt kurs med det via jobben (miljøterapeut i BV) og jeg syns det funker å bruke det på mine barn. Det handler om å gi kun en beskjed av gangen, være klar og tydelig og ikke minst, BESTEMT og KONSEKVENT! Selvom det er fryktelig vanskelig å gjennomføre, Spesiellt når man er drittlei og sliten allerede!

Selv syns jeg det er vanskelig å komme meg "ovenpå" og dermed overskudd til å gjennomføre alle disse smarte pedagogiske løsningene!